Russisk taktikk på slagmarken: – Kjennes som lungene eksploderer

2 weeks ago 12

– Ta av deg alle klærne, og legg dem i denne posen, instruerer en lege, ikke langt fra de harde skyttergravskampene på fronten mot Russland.

VG er på det som kalles et «stabiliseringspunkt». Hit fraktes evakuerte soldater rett fra frontlinjen.

De hentes ut om natten, mest mulig skjult fra de russiske dronene som overvåker alt som skjer.

Yevhen (44), som akkurat har blitt hjulpet inn av tre soldater, har vært heldig – han ble angrepet med eksplosiver fra en drone, men har kommet fra det med en splint i låret.

Men det er ikke bare er eksplosiver soldatene frykter at skal slippes ned fra dronene.

– Lungene eksploderer

Dronene holder seg over posisjonene til de ukrainske soldatene, og leter etter skyttergravene der de gjemmer seg, forteller Yevhen.

Så slipper de ned små gassbomber, som ser ut som granater av aluminium.

– Hvis du ikke har en gassmaske, røyker de deg ut. De gasser oss ut. Det ligger mange udetonerte gassgranater langs frontlinjen.

Når soldatene har blitt tvunget til å forlate gjemmestedet, kommer bombene.

Den giftige gassen er grunnen til at legene ved stabiliseringspunktet har bedt ham om å ta av seg klærne. De gir ham også en maske med oksygentilførsel.

– Det kjennes ut som lungene eksploderer, tårene begynner å renne, du begynner å nyse. Du kan ikke puste inn i det hele tatt. Når du får det på huden er det en brennende følelse.

Kjemiske våpen

Stabiliseringspunktet VG besøker ligger bortgjemt – med god grunn. Russerne er interessert i å ramme steder som dette.

Gjennom natten høres en jevn strøm av bomber og granater. Noen av eksplosjonene er ikke langt unna.

De begynte å se soldater med skader fra giftig gass for omtrent et år siden, sier kirurg Svyatoslav (47). Han og de andre kirurgene og legene mener det er snakk om klorpikrin.

Onsdag anklaget USA Russland for å ha brutt det internasjonale forbudet mot bruk av kjemiske våpen – nettopp ved å bruke denne typen gass i sin krigføring i Ukraina.

Russiske myndigheter har tidligere avvist at de har kjemiske våpen i sitt arsenal, og sagt at ingen internasjonale etterforskninger har vist det motsatte. VG har kontaktet den russiske ambassaden i Oslo, foreløpig uten svar.

Klorpikrin gjør at man kveles. Den ble blant annet brukt av tyske styrker mot allierte tropper under første verdenskrig.

– Det startet for kanskje et år siden – det har vært sånn hele tiden mens vi har jobbet i dette området, sier Svyatoslav.

Stabiliseringspunktet VG besøker ligger ikke langt unna Chasiv Yar, der noen av de hardeste kampene på fronten nå pågår.

Byen ligger på en høyde og er strategisk viktig. Får russerne kontroll der, vil de enklere kunne lansere en offensiv mot resten av de ukrainskkontrollerte byene i Donetsk-regionen.

Vet aldri hva som venter

Kirurgene ved stabiliseringspunktene er de første som behandler de grusomme skadene fra skyttergravskrigen, i den akutte fasen.

De vet aldri hva som venter dem – det kan være fra null til over 100 pasienter i løpet av en natt, og hvert skadetilfelle er unikt.

Kirurg Svyatoslav viser VG bilder av en lang rekke skader han har behandlet den siste måneden – fra sprengte føtter, rygger og ansikter, til brannskader og splinter som sitter dypt inne i kropper og muskelvev.

Bildene er for grafiske til å vises.

Mistet ansiktet

På et av bildene, tatt for noen uker siden, har en mann fått ødelagt alle beina i ansiktet. Han har mistet et øye og nesen. Det er vanskelig å se hva som er hva, og det er blod overalt.

Dette skjedde bare to uker inn i hans tjeneste ved frontlinjen, forteller Svyatoslav.

– Det er vanskelig å forestille seg. Pasienten ligger her, og blodet renner fra ansiktet hans dråpe for dråpe. Han kan ikke puste, fordi alt er fullt av blod, og han kan ikke se fordi ansiktet er bandasjert. I realiteten har han mistet alle sanseorganer og har veldig sterke smerter, sier han.

– Han er på en måte i verdensrommet, og det har skjedd på et millisekund. Dette var et normalt menneske – og så er man i et mørke, helt døv, og alt blør.

Han stopper opp mens han viser VG flere røntgenbilder av operasjoner de har gjennomført. Vi har akkurat hørt et smell som er høyere enn de andre.

– Det der kan være fra en glideombe, men det er langt unna – noen kilometer, bemerker han.

Mens de henter ut biten av dronen som sitter dypt inne i lårmuskelen til Yevhen, hører kirurgene på «Still D.R.E.»

– Hold ut, Yevhen, sier en av dem, når han krøller sammen tærne.

Han får smertestillende, men det er ikke nok til å fjerne all følelse.

Yevhen ble soldat den 11. mars – dagen før han egentlig skulle gifte seg. Før det var han taxisjåfør og varelaster. I september venter han et barn.

Farlig evakuering

De første minuttene og timene etter en alvorlig skade er essensielle. Men det er ikke alltid at en skadet soldat kan evakueres med en gang.

Evakuering er vanskelig fordi det svermer droner på himmelen. Det gjør det også umulig å gi god helsehjelp på bakken ute i felt.

Noen ganger har soldatene ligget lenge nok i skyttergravene til at sårene har begynt å råtne.

– Evakueringsteamene prøver å ta dem med hit så fort som mulig. Her handler det om å redde liv, og gjøre pasientene i stand til å sendes videre.

Det går ikke alltid bra. For to dager siden ble to redningsteam, med fire personer hver, drept mens de hentet ut en såret ukrainsk soldat. Han hadde ligget langs fronten og ventet på hjelp i nesten to uker, på et svært utsatt sted.

Å evakuere sårede er en av de farligste jobbene man kan bli satt til.

– Men hver kriger skal ha mulighet til å bli evakuert hvis han er skadet, sier Svyatoslav.

Anton Kudinov bidro i felt til denne reportasjen.

Read Entire Article