Russernes angrep på Ukraina mandag er det største siden krigen startet. Hva forsøker de å oppnå?

Målet med det store drone- og rakettangrepet var å ramme infrastruktur som støtter militærindustrien i landet, sier russerne selv. Det de traff tyder på noe helt annet, sier ekspert på russisk luftmakt.

Ingen mørke skyer, men svart røyk over Ukraina hovedstad Kyiv etter mandagens angrep. Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

Flyalarmene i Ukraina går ofte, gjerne flere ganger om dagen. Med over 40.000 alarmer siden fullskalainvasjonen den 24. februar 2022, har mange ukrainere sluttet å ta flyalarmen på alvor.

Men valget man tar i de første, støyende øyeblikkene kan være forskjellen på liv og død. Og mandag var det alvor.

Russland slo i morgentimene til det som blir beskrevet som det største luftangrepet mot nabolandet de siste 2,5 årene.

Skal ha spart missiler til angrepet

Kyiv Independent melder om syv drepte. 47 ble såret. 127 missiler og rundt 109 angrepsdroner ble brukt, ifølge ukrainske myndigheter.

Det ukrainske luftforsvaret omtaler det som det største angrepet siden krigens start.

– I dag ble 15 regioner berørt av et massivt russisk angrep. Fienden brukte ulike typer våpen: droner, krysserraketter og supersoniske raketter. Det er sårede og døde, sier Ukrainas statsminister Denys Sjmyhal på Telegram.

Tusenvis søkte tilflukt i Kyivs T-banesystem under angrepet mandag. Foto: Yurii Kovalenko / Reuters / NTB

Russlands forsvarsdepartement bekrefter at de har gjennomført et stort angrep.

– Denne morgenen utførte russiske styrker et massivt angrep med langtrekkende høypresisjonsvåpen mot kritiske energianlegg. Alle målene ble truffet, sier forsvarsdepartementet på Telegram.

Departementet sier angrepene var rettet mot infrastruktur som «støtter militærindustrien» i Ukraina.

Aftenposten har verifisert en video som viser skader på Kyiv vannkraftverk. Dette er en del av en stor demning nord for sentrum av byen.

Demningen holder tilbake 3,7 kubikkilometer vann få kilometer nord for byen med tre millioner innbyggere.

– Om denne kollapser, så vil store deler av Kyiv bli oversvømt, skriver Tymofij Mylovanov på X. Han er president ved Kyiv School of Economics og tidligere minister for økonomisk utvikling i Ukraina.

Angrepet har slått ut vann- og strømforsyningen flere steder, mens man andre steder nå er tvunget til å innføre roterende strømkutt.

– Jeg har ventet et større angrep som dette en stund, sier Lars Peder Haga til Aftenposten.

Han er førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, og ekspert i russisk og sovjetisk luftmakt.

Haga forklarer dette med at russerne produserer missiler og raketter i det tempoet de vanligvis brukes, og at de i senere tid har trappet ned bruken.

– Når de gjør det, er det for å bygge opp til et slikt angrep som vi har sett i dag. De har rett og slett «mettet» ukrainsk luftvern, sier Haga.

– Russisk «håpløshetsstrategi»

Han sier at det ukrainske luftforsvaret vanligvis er raske med å melde hvor mye de har klart å skyte under russiske luftangrep, men at det i dag har kommet ut lite informasjon.

– Det tyder på at man ikke har fått summet seg. Angrepet strakk ut i tid, fra i natt til formiddag. Det er klart at slikt er krevende å håndtere, sier Haga.

Først sent mandag ettermiddag melder Ukrainas luftforsvarssjef Mykola Oleshchuk at angrepet ble gjennomført med 236 droner og missiler. De skal ha klart å skyte ned 102 missiler og 99 droner.

Først sent mandag ettermiddag melder Ukrainas luftforsvarssjef Mykola Oleshchuk at angrepet ble gjennomført med 236 droner og missiler. De skal ha klart å skyte ned 102 missiler og 99 droner. Foto: Det ukrainske luftforsvaret

Angrepet kommer dagen etter at Zelenskyj meldte at Ukraina har tatt kontroll over mer territorium i den russiske Kursk-regionen, drøyt to uker etter overraskelsesangrepet.

Det spekuleres i at det russiske angrepet er hevn for ukrainernes invasjon av Russland, forteller Haga.

Haga slutter seg ikke til den teorien. Han viser til at Russland allerede høsten 2022 gikk etter ukrainsk energiinfrastruktur, og at målet med det er åpenbart.

Det siste halve året har det ved jevne mellomrom vært angrep mot kraftverk og annen viktig energiinfrastruktur.

Om sommeren er det lyst og varmt i Ukraina, men mot slutten av høsten kommer kulden og mørket. Ukraina har innlandsklima og det kan bli svært kaldt på vinteren.

– Russerne vil gjøre livet så surt for den ukrainske befolkningen at de vender seg mot sin egen regjering, sier han om det han kaller en russisk «håpløshetsstrategi».

Med dette håper Russland at kalde og utrygge ukrainere vil presse Zelenskyj til å løse konflikten på deres premisser.

Og med tanke på at vinteren nærmer seg, er det sannsynlig med flere russiske angrep mot ukrainernes strømforsyning de neste månedene, tror han.

Krigen har gjort infrastrukturen skjør flere steder, og effekten av angrep er ofte langvarig.

– Utstyr til kraftverk er ikke bare å kjøpe på butikken, men tar gjerne lang tid å erstatte, sier Haga.

Et tildekket lik og et utbombet hus i Novohupalivka i Zaporizjzja i Ukraina mandag. Ukrainske og russiske styrker kontrollerer hver sin del av den krigsherjede regionen, men i dag gikk flyalarmene over store deler av landet etter et massivt russisk drone- og rakettangrep. Foto: Stringer / Reuters / NTB

«Uovervinnelighetssentre» og motstand som mottrekk

Men han har liten tro på at Russland vil lykkes med å spre nok håpløshet blant ukrainerne til at det monner. Han viser blant annet at russerne ikke har oppnådd et «stemningsskifte» i Ukraina etter tilsvarende angrep.

– All erfaring med slike angrep viser at folk blir sure på de som bomber. Spranget til å rette skylden mot egen regjering er langt og urealistisk, mener Haga.

Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock og Ukrainas energiminister Herman Halushchenko besøkte dette varmekraftanlegget sentralt i Ukraina i mai, én måned etter et russisk rakettangrep. Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

– Samtidig har ukrainske myndigheter vært dyktige til å finne måter å avhjelpe situasjoner som den de nå står i, fortsetter han.

Haga viser blant annet til at man flere steder har satt opp såkalte «uovervinnelighetssentre». Her kan folk som er rammet av strømbrudd komme for å få varme og strøm.

Men særlig ett moment til må til for å stå imot den russiske «håpløshetsstrategien».

– Man må vise at man evner å slå tilbake, sier han.

Ukraina har gjennomført en rekke droneangrep mot Russland.

Det russiske forsvarsdepartementet melder mandag at ni droner er skutt ned i regionen Saratov, om lag 900 kilometer fra Ukraina.

Her ligger blant annet den russiske flybasen Engels, som er hjemmebase for langtrekkende bombefly som brukes i krigen i Ukraina. Fly herfra skal ha deltatt i angrepet mandag.

Ukrainske myndigheter har ikke påtatt seg ansvaret for angrepet. Én person ble kritisk skadet, ifølge lokale myndigheter.