Russere mot Putin i Norge: – Mange er kjemperedde

– Som Navalnyj pleide å si: Det er ikke pinlig å gjøre lite, det er pinlig å ikke gjøre noe i det hele tatt, sier Svetlana Badina, som til vanlig jobber med statistikk i SSB.

Hun var også med på å grunnlegge foreningen «SmåRådina: for demokrati i Russland», som tirsdag hadde møte med utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) om valget i Russland.

I gruppen er det flere som har måttet forlate Russland av politiske grunner. De hadde også med seg to russiske opposisjonelle som fortsatt bor i Russland, og som derfor ikke kan la seg avbilde eller nevne med navn.

– Det viktigste budskapet vi har er at vi vil oppfordre til ikke å anerkjenne Putin som legitim president – og det må stå skriftlig, med de ordene – ikke bare at valget ikke ble gjennomført etter demokratiske prosedyrer. Det er å snakke rundt det, sier Badina, og understreker:

– Det vi vil høre er at Putin er en illegitim president.

Svetlana Badina, som var med på å starte foreningen «SmåRådina, i møte med Barth Eide. Foto: Helge Mikalsen / VG

De har også flere saker der de mener Norge kan hjelpe russere bedre enn i dag:

• Flere russere som tør å snakke Putin imot trenger en forsikring om at de har en vei ut hvis de skulle trenge det, men det er vanskelig å få visum til land som Norge
• Mange asylsaker tar lang tid, og søknader blir liggende lenge uten å bli behandlet.

Protester

Søndag ble Vladimir Putin (71) gjenvalgt som Russlands president med 87,7 prosent av stemmene.

Ingen reelle opposisjonskandidater fikk stille, og flere ble pågrepet på grunn av ulike former for protester.

Les også: Putin-kritiker til VG: Slik rigges valget.

Foreningen «SmåRådina: for demokrati i Russland», i møte med utenriksminister Espen Barth Eide (Ap). Foto: Helge Mikalsen / VG

Badina forteller VG at hun selv ikke har vært politisk aktiv før hun ble med på å starte opp SmåRådina i 2021. Da ble opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj fengslet da han kom tilbake til Russland etter et mislykket forgiftningsforsøk.

Rådina betyr hjemsted på russisk, og navnet spiller på at mange russere bærer med seg et håp om et demokratisk Russland som et lite hjemsted i hjertet.

– Da Navalnyj ble fengslet følte jeg meg veldig berørt og tenkte at nå er det kanskje nådd en grense for hva jeg kan tåle. Jeg kan ikke bare sitt og vente fra den andre siden og observere hva som skjer. Jeg ville gjerne gjøre noe.

I februar 2024 døde Navalnyj i fengsel.

Navalnyj, og siden hans enke Julia, ba folk om å stå opp mot Vladimir Putin på valgdagen.

Det gjorde også mange russere både i Oslo og Kirkenes søndag.

– Mange er kjemperedde

Badina flyttet til Norge i 2002 på grunn av jobb og familie, og er ikke i eksil som enkelte av de andre som var til stede på møtet med utenriksministeren.

– Men vi er russere som jeg tror kan spille en viktig rolle. Til tross for at vi har forlatt vårt hjemland bryr vi oss fortsatt om hva som skjer der, sier hun, og legger til:

– Det er veldig mange som er kjemperedde selv om de bor i Norge. De er redde for familiene sine og andre grunner.

Hun sier hun selv har håp:

– Uten håp jeg kunne ikke fortsette. Det går opp og ned, men det er det som holder oss til å fortsette med det vi driver med.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) hører på innspillene fra Foreningen SmåRådina Foto: Helge Mikalsen / VG

Barth Eide: – Ikke et fritt valg

Utenriksminister Espen Barth Eide sier han tar med seg flere konkrete ting videre fra møtet, blant annet utfordringen flere har hatt med å få visum.

– De som var her har selvfølgelig fått det. Men man gir visum til en del folk som fortsatt er i Russland ikke fordi de skal dra, men fordi de vil ha en backupløsning. Det er vi klar over, og det jobber vi med.

Under møtet ble det nevnt konkrete navn, som Barth Eide sier han vil ta med seg videre.

– Så er det noen asylsaker som rett og slett ligger og venter, og det skal jeg nevne for justisministeren.

– De kommer også med et krav om en offisiell underkjennelse av valget?

– Dette er ikke et fritt og rettferdig valg. Det har skjedd i en situasjon hvor du ikke lar opposisjonen slippe til, det er et sted hvor du har sterk kontroll over mediebildet, der selve valghandlingen ikke skjer på e ryddig måte, der du ikke har uavhengige observatører. Så det er ikke noe demokratisk ved dette.

Foreningen «SmåRådina: for demokrati i Russland», i møte med utenriksminister Espen Barth Eide (Ap). Foto: Helge Mikalsen / VG

– Det de vil høre deg si offisielt er at du ikke anerkjenner Putin som president i Russland?

– Det gjør jeg jo ikke – poenget er at vi har ikke noe tradisjon for å anerkjenne andres valg. Men vi gratulerer jo ofte, og det gjør vi ikke her, ser Barth Eide, og legger til:

– Noen land har kanskje en tradisjon for å si at andres land var gode, men måten vi gjør det på er å gratulere, og vi gratulerer ikke.