Rosa Parks og dagens kamp for rettferdighet i Norge

Adventstiden opp mot jul er gjerne den tiden på året da vi er mest opptatt av å glede andre. Vi ser hvordan gaver og belønninger deles ut av næringsliv og organisasjoner i desember. Kan vi i år motiveres til å gå noen steg lengre ved å bidra i en kamp for et bedre og mer rettferdig samfunn?

For barna er datoen 1. desember ofte en gledens dag med åpning av første luke i julekalenderen. Årstidsmessig kan vi markere starten på vinteren. Verden over markeres verdens AIDS-dag. Men jeg vil på denne dagen sette søkelys på rettferdighet. Dette gjør jeg fordi det på denne dag er nøyaktig 70 år siden Rosa Parks (1913-2005), en helt vanlig kvinne, men en person med et ekstraordinært stort mot, sparket i gang en bevegelse som forandret USA og inspirerte mennesker verden over.

Parks var aktiv i NAACP, en organisasjon som kjempet for like rettigheter for svarte og hvite i USA. Den 1. desember hadde hun fått nok. På en buss i Montgomery i Alabama nektet hun å gi fra seg setet sitt til en hvit passasjer. En enkel handling, men en episode med enorme konsekvenser. Montgomery-bussboikotten var snart i gang, ledet av pastor Martin Luther King jr. For King var Parks’ mot et levende eksempel på hvordan én person kan sette i gang en hel bevegelse, og at forandring kan skje gjennom sivil ulydighet uten vold.

Parks’ handling kostet henne jobben. Hun og ektemannen flyttet to år senere til Detroit, hvor hun fortsatte kampen for borgerrettigheter. Hun viste at vi kan måtte ofre noe, dersom vi skal få til et bedre samfunn. Hun fikk etter hvert flere prestisjetunge priser, inkludert Presidential Medal of Freedom (1996) og Congressional Gold Medal (1999). Ett av sitatene etter henne, som har inspirert meg mest, er: «Frykt aldri å gjøre det du mener er rett». En enkel, men sterk leveregel.

Parks’ innflytelse på Martin Luther King jr., en av vår tids største helter, var uvurderlig. Da Parks gjorde sin «beskjedne» innsats på denne datoen, hadde han lenge reagert på rasediskrimineringen og engasjert seg mer og mer i kampen for rettferdighet. King så at teser han hadde lært av Gandhi, var det mulig å omsette i praksis. Han organiserte snart en langvarig boikott mot raseskillet på bussene. Borgerrettighetsbevegelsen ble etter hvert en mektig maktfaktor i samfunnet.

I dagens norske samfunn tror mange at alt er så bra, at folk trives og har det trygt. Fakta viser noe annet. Ulikhetene øker. Nesten én million nordmenn kan ikke betale en uventet regning, viser en ny undersøkelse. Lav pensjon, høye boligpriser og forutsetningen om to inntekter i familien skaper utenforskap og angst, selv i et av verdens rikeste land. Mange opplever at de står utenfor systemets trygghet, som om man har trukket feil lodd og fått et urettferdig utgangspunkt for livet sitt.

Kampen mot urettferdighet bør alle kunne ta del i. Vi må våge å se utenfor vår egen boble og la oss inspirere av personer som Parks. Hun nektet å reise seg fordi hun var lei av å hele tiden gi etter. Hun ønsket frihet, ikke bare for seg selv, men for alle. «Hvert menneske må leve sitt liv som modell for andre», sa hun. Vi bør kunne ta hennes eksempel til hjertet og stå opp for dem som ikke har samme muligheter som en selv i et samfunn som er så rikt på ressurser, men fattig på rettferdighet.

Gjennom arbeidet med Protestfestivalen møter jeg mennesker som er fattige, som sliter hver dag. Mange ender opp med en form for bitterhet mot samfunnet. Det er en situasjon som Norge ikke bør kunne akseptere. I ett av verdens rikeste land bør det være fullt mulig å ta vare på hverandre. Det er dette som kalles rettferdighet.

«Den som gifter seg med tidsånden, blir raskt enkemann,» sa Søren Kierkegaard. Kan vi leve med den tidsånden vi har i Norge i dag? Bør vi heller – inspirert av Parks – stå fram og forsvare dem som ikke får ta del i rikdommen? Eller er vi så feige at vi toer våre hender for å beholde det vi har? Vi som lever i de vellykkedes samfunn, lever også i et samfunn som er mer polarisert enn noen gang i min levetid. Aner vi en sammenheng her?

Den amerikanske filosofen Michael Sandel hevdet at vi lever i «meritokratiets tyranni», der vinnerne får alt, slik det også heter i ABBA-sangen «The Winner Takes It All». Meritokratiet skaper vinnere som mener de fortjener alt. Det systemet har, etter min mening, også gitt plass ved bordet til mange i middelklassen, gjerne unge familier med to godt betalte jobber.

Et mer rettferdig samfunn gir effekter som bare har fordeler. Det motsatte – økte forskjeller – skaper bl.a. mer helseproblemer for dem som har minst. Dermed må vi bruke mer penger på helsetjenester. Vi risikerer også flere gettoer, slik man ser i Stockholm, når familier og enslige med lav inntekt isoleres fra resten av samfunnet.

Parks er i dag en av Protestfestivalens sju inspiratorer. I et kvart århundre har festivalen arbeidet for å belyse urettferdighet og gi stemme til dem som ellers ikke blir hørt. Vi vil fortsette å gjøre det, om vi får lov til det, inspirert av mennesker som Parks, som viser at ett menneske virkelig kanutgjøre en forskjell.