1 day ago
13
Ny studie knytter flere sykdommer hos barn til miljøgifter.
Publisert 24.03.2025 10:33
Barna våre kommer i kontakt med miljøgifter hver dag, gjennom leker, luften, maten de spiser og klærne de bruker.
Nå har flere forskere gått sammen om å rope varsku i en kommentarartikkel i Tidsskriftet The New England Journal of Medicine.
En ny studie viser nemlig at flere konkrete sykdommer hos barn kan kobles til giftige kjemikalier.
– Vi har forsøkt å advare myndighetene lenge, men vi opplever at de ikke tar det på alvor. Vi må gjøre mer for å beskytte barna, sier Anne-Lise Bjørke-Monsen.
Hun er overlege, spesialist i barnesykdommer og medisinsk biokjemi ved Universitetet i Bergen og er ikke overrasket over funnene.
– Sammenhenger mellom mye brukte giftige kjemikalier og sykdom hos barn fortsetter å bli oppdaget bekymringsfullt ofte, skriver forskerne i artikkelen.
Det er blant annet sykdommene kreft, fedme, diabetes 2 og astma som kobles til miljøgifter.
Det er sannsynlig at det er flere ukjente koblinger, heter det i artikkelen.
– Overveldende
– Bevisene er så overveldende, og effekten av disse kjemikaliene er så ødeleggende for barn, at å være passiv ikke lenger er et alternativ, sier Daniele Mandrioli til avisa The Guardian.
Han er en av forskerne bak artikkelen, og leder av et kreftforskningssenter i Italia.
Forskerne mener også at en dobling i medfødte feil i det mannlige reproduksjonssystemet, skyldes miljøgifter. Det samme med autisme og andre forstyrrelser i utviklingen av atferd og tenkning.
– Vår forskning viser at vi trenger et paradigmeskifte i hvordan vi tester og godkjenner kjemikalier, sier han til avisen.
For å beskytte barna, tar de til orde for at lovverket i EU endres.
– Tar det ikke på alvor
EUs kjemikalieregelverk REACH, som også omfatter Norge, skal sikre at produksjon, omsetning og bruk av kjemikalier ikke utgjør fare for mennesker og miljø. Men dette er ikke bra nok, mener Mandrioli.
– Godkjenningene av kjemikalier i EU hviler for sterkt på data fra industrien selv, og disse aksepteres uten særlig kontroll, heter det i artikkelen.
De får støtte av kolleger i Norge.
– Miljøgifter produseres av industrien, og det tar ofte år mange år før de blir satt på lista over gifter som er farlige, og når det skjer, så produseres det nye, forklarer Bjørke-Monsen.
I fjor gikk hun og fem andre norske forskere sammen om å slå alarm om altfor høye nivåer av miljøgifter i blodet til norske barn og ungdom.
Giftig cocktail
Kort forklart er miljøgifter en samlebetegnelse på giftige kjemikalier som er vanskelige eller nærmest umulige å bryte ned.
– Det finnes tusenvis av slike stoffer, og nesten ingen av dem er undersøkt. Det vi vet er at vi får i oss en cocktail av både uorganiske og organiske miljøgifter, sier hun.
– Det kan være lett å tenke at frykten er litt overdrevet? Hvor farlig er det egentlig med miljøgifter? Det går jo bra med de fleste av oss?
– Man overlever inntil man får en sykdom og dør av den. Over år har man sett en økning i både kreftforekomsten, diabetes, overvekt og hjerte- og karsykdommer. Flere og flere studier peker på miljøgifter som årsak. Det er ikke for å skremme at forskere sier ifra, men for at folk skal ha det bra.
– For lite kunnskap
Folkehelseinstituttet har også advart mot utviklingen.
Mer enn hvert fjerde barn mellom sju og fjorten år hadde høyere nivåer av miljøgiften PFAS enn det som er trygt for voksne, ifølge en rapport fra i fjor.
– Det er mange miljøkjemikalier vi har for lite kunnskap om helseeffektene til, og det er grunn til å tro at barn kan få i seg slike kjemikalier, sier Line Småstuen Haug.
Hun er seniorforsker i avdeling for mattrygghet hos FHI.
Samtidig mener FHI det er vanskelig å knytte miljøkjemikalier til konkrete sykdommer hos barn.
– I befolkningsundersøkelser finner vi ut om det er sammenheng mellom barns eksponering for miljøkjemikalier og helseeffekter, som for eksempel allergier, infeksjoner, fedme, eller kreft, sier Haug og fortsetter:
– Det at vi finner en sammenheng betyr ikke at det er en årsakssammenheng. For å si noe om årsak trengs det støtte fra andre typer studier.
Men Bjørke-Monsen er ikke helt enig.
– I medisinstudier gir vi ofte en gruppe mennesker et preparat, og så ser vi på utfallet, men vi kan ikke gi folk miljøgifter. Det ville vært uetisk. Derfor sier vi at det er en sammenheng, men vi har nok studier til å si at det miljøgifter fører til sykdommer, mener Bjørke-Monsen.
Hun viser blant annet til at forurensning fra en fabrikk i sørlige Italia førte til en stor økning i antall krefttilfeller.
– Det er de færreste i dag som ikke tror det er farlig å bli utsatt for miljøgifter, sier hun.
Bjørke-Monsen mener situasjonen er verre enn rapporten til FHI viser.
– Føre-var-prinsippet er helt fraværende, også i Norge. Når vi har så tydelige signaler på at noe er skadelig for oss, så må vi prøve å unngå det.
– Deler bekymringen
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen deler forskernes bekymring.
– Vi trenger strengere regelverk for å beskytte barn og voksne mot miljøgifter, noe vi lenge har vært en pådriver for, sier han i en epost til TV 2.
– Hva gjør Norge for at barn skal eksponeres mindre for miljøgifter?
– I Europa har vi regler som gir oss høy beskyttelse mot miljøgifter. Det norske regelverket stiller konkrete krav til hva produkter ikke kan inneholde.
Samtidig understreker ministeren at det er de som selger produktene til det norske markedet som er ansvarlige for at de følger lovene og at produktene er trygge.
– Dessverre er det ikke alle som tar dette tilstrekkelig på alvor. Derfor har jeg nå bedt Miljødirektoratet om å øke kontrollen med produkter fra nettplattformer utenfor Europa som Temu, Shein og Alibaba.
Klimaministeren sier regjeringen ønsker å styrke regelverket og forsterke samarbeidet med kolleger i Norden og Europa for å stanse innførselen av helse- og miljøfarlige stoffer.
– Vi jobber for å få på plass flere forbud i Europa og globalt. Det har gitt gode resultater, selv om vi ikke er i mål.
English (US)