Rømmer til hytta: – Mange her er redde nå

– Vi kjenner på en utrygghet nå. Vi skjønner ikke at de kunne fjerne akuttavdelingen ved sykehuset vårt. Det er så uverdig, sier ekteparet Else (84) og Jann Jørgensen (85).

Til vanlig bor de i Mosjøen, men de siste månedene har de bodd mye på hytta som ligger på Herøy rett utenfor Sandnessjøen. 

– Vi føler oss tryggere her om noe skulle skje. Da er vi nærmere lege og behandling. Det er mange som er redde nå etter at kritiske funksjoner er fjernet ved Mosjøen sykehus, sier Else Jørgensen. 

– Jeg tenker spesielt på de som bor enda lenger unna som i kommunene Grane og Hattfjelldal helt sør på Helgeland. De gruer seg nok ekstra til de lengre avstandene de får til sykehuset nå. Det er blitt utrygt både for unge og eldre. Det er helt utrolig og ikke verdig det som skjer, sier hun.

LUKKET: I fjor høst ble akutt beredskapen ved Mosjøen sykehus lagt ned. Det har ført til stor bekymring blant mange innbyggere i kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Foto: Privat

– Går utover psyken

På Trofors i Grane en del mil lenger sør, sitter Ragnar Straum (60). Han er også fortvilet over det som nå skjer.   

– Her i Grane er vi også redde. Jeg har ofte hatt bruk for ambulanse på grunn av nedsatt immunforsvar og sykdom. Heldigvis har ambulansen vært i nærheten. Jeg tenker med stor bekymring om den ikke kommer. Uvissheten tar på psykisk, sier Straum.

1. oktober i fjor ble kritiske funksjoner som akuttmedisinsk avdeling og medisinsk sengepost lagt ned ved Mosjøen sykehus.

STERKE VIRKEMIDLER: Innbyggerne i Grane, Hattfjelldal og Vefsn har i langt tid protestert mot Helgelandssykehuset og Helse-Nord sine kutt planer, uten å ha blitt hørt. Foto: Privat

Lengre reisetid

Pasienter som trenger akuttbehandling, må da sendes til helgelandssykehuset Sandnessjøen eller Mo i Rana. 

– Dette har ført til en helt ny situasjon for alle som bor sør på Helgeland. Konsekvensene er at avstandene er blitt mye lengre. Innbyggerne i kommunene Grane og Hattfjelldal skal nå sendes til Helgelandsykehuset i Sandnessjøen, sier Hilde Breivik, hovedtillitsvalgt for sykepleierforbundet ved Mosjøen sykehus.

BEKYMRET: – Det er veldig uheldig at befolkningen kjenner på en utrygghet, sier Hilde Breivik, hovedtillitsvalgt for sykepleierforbundet ved Helgelandssykehuset Mosjøen. Foto: Privat

– Det betyr en reise som fort blir på mellom tre og fire timer hvis du bor i Hattfjelldal. I tillegg til dette kommer utfordrende værforhold, spesielt på vinteren, sier Breivik.

– Hva tenker du om dette?

– Vi skal ha likeverdige forhold i hele landet. Det har vi ikke nå. Det ble tydelig presisert at ny ambulansestasjon, oppbemanning av personell både i ambulanse og på de andre lokasjonene i Sandnessjøen og Mo i Rana skulle være på plass før iverksettelsen av vedtaket. 

– Det vi ser nå er resultatet av at deler av vedtaket ikke var på plass før nedleggelsen ble iverksatt. Jeg har derfor stor forståelse for at mange kjenner på en utrygghet på grunn av endringene i det akuttmedisinske tilbudet, sier Breivik.

STENGT: Tillitsvalgte i Mosjøen har flere ganger varslet at styrking av pre- og inhospital beredskap må på plass før de somatiske akutt og døgnfunksjonene overføres fra Mosjøen til Sandnessjøen og Mo i Rana Foto: Privat

Sist helg fortalte TV 2 den historien om Frøydis Brattbakk (84) som flere ganger ble sendt med både ambulanse og taxi mellom sykehusene i Sandnessjøen og Mo i Rana.    

Frøydis (84) døde

Natt til 6. januar døde Frøydis Brattbakk på sykehus med en kraftig infeksjon.

 – Mamma ble sendt som pakkepost mellom de ulike lokale sykehusene med brudd i ryggen. Dette er respektløs og uverdig, fortalte sønnen Geir Brattbakk til TV 2.

Et menneskeliv er det viktigste, og ikke et fint budsjett på et Excel-ark, sier Straum.

FOR DUMT: – Det er galskap og legge ned et velfungerende tilbud som det vi hadde ved Mosjøen sykehus, sier Ragnar Straum. Foto: Privat

– Det blir for dumt at man skal stenge akuttmottaket, medisinsk sengepost og Kirurgisk 5-dagers post bare for å få fine tall i budsjettet til Helgelandssykehuset i Sandnessjøen og Mo i Rana. Sannheten er at man ikke sparer noe. Budsjettet til pasientreiser må ganges betydelig opp, sier Straum. 

Etter at akuttberedskapen ble lagt ned, har antallet kjørte kilometer med ambulansene i Mosjøen økt kraftig. 

Kraftig økning

I desember 2024 kjørte ambulansene på Helgeland mellom 5000 og 6000 kilometer. I desember 2025 var dette tallet økt til 20.392 kilometer. 

– Pasienter blir kasteballer mellom de ulike sykehusene. Det er helt uakseptabelt. Helsevesenet skal være bygget rundt pasientene, ikke rundt interne vurderinger, økonomiske hensyn, eller frykt for kostnader. 

– Noe er fundamentalt galt. Dette må granskes, og ansvaret må plasseres, sier Bjørn Larsen, stortingsrepresentant (Frp).   

Ledelsen ved Helgelandssykehuset sier at de har full forståelse for at spørsmålet omkring akuttsykehus engasjerer befolkningen på Helgeland.

– Helgelandssykehuset følger de beslutningene som er fattet om funksjons- og oppgavefordeling, og handler innenfor rammene vedtatt i foretaksmøtet i mars 2025, sier Hege Sjåvik, medisinsk direktør i Helgelandssykehuset.

HAR FORSTÅELSE: – Vi arbeider kontinuerlig for å ivareta befolkningens behov på best mulig måte, sier Hege Sjåvik, medisinsk direktør ved Helgelandssykehuset. Foto: Helgelandssykehuset.

– Sykehusstruktur og lokalisering er politiske spørsmål. Dagens struktur på Helgeland, med to akuttsykehus, ble vedtatt i juli 2024 og iverksatt høsten 2025. Helgelandssykehuset har ansvar for å levere trygge og gode helsetjenester innenfor denne strukturen, og arbeider kontinuerlig for å ivareta befolkningens behov på best mulig måte, sier Sjåvik.

Slitne ansatte

Ved sykehuset i Mosjøen merker man godt reaksjonene fra bekymrede innbyggere. 

– Det er veldig uheldig at befolkningen kjenner på utrygghet. Jeg hører også historier der pasienter forteller om overbelegg, og travle sengeposter både på Mo i Rana og i Sandnessjøen. Dette har ført til reinnleggelse på grunn av for tidlig utskrivelse, sier Breivik. 

Hun forventer at det kommer nye tiltak. 

– Nå må myndighetene og beslutningstakerne følge opp vedtaket som helhet. De må sette seg mer inn i konsekvensene av vedtakene de har gjort, og samtidig stille seg spørsmålet; Er dette forsvarlig? 

– Bare måneder etter at tiltakene ble gjennomført, er det mange ansatte innen prehospitale tjenester som allerede signaliserer at de er slitne som følge av økt belastning, sier Breivik.