Rogina demonstrerer i Iran: – Vi trenger hjelp fra Trump

2 hours ago 1

Meldingen gikk først til Roginas sønn. Så til venner og familie. Til slutt til NRK.

Det er to uker siden regimet stengte ned internett. Denne helgen kom det gradvis tilbake.

– Jeg er sliten, men jeg lever, sier Rogina til NRK.

Av hensyn til sikkerheten bruker ikke NRK Roginas fulle navn.

Den iranske aktivisten er blitt arrestert flere ganger de siste årene. Men hver gang det blusser opp nye demonstrasjonsbølger, er hun alltid å finne i Teherans gater.

– Demonstrasjonene nå er de største jeg har sett.

Iranerne er nærmere frihet nå enn noen gang, mener Rogina.

– Men vi trenger hjelp fra Trump.

Vilje men ikke våpen

Fredag sa USAs president Donald Trump at en «massiv armada» er på vei mot Iran.

– Kanskje vi ikke trenger å bruke den, sa Trump.

Dette er den siste i en rekke trusler fra presidenten mot Iran.

Hvorfor? Fordi Irans regime fortsetter å slå brutalt ned på egen befolkning som demonstrerer, ifølge Trump.

Dette må du vite om protestene i Iran

Hvorfor demonstrerer iranerne?
Det er flere grunner til at iranere nå demonstrerer.
Den utløsende faktoren i denne omgang var inflasjon og svak nasjonal valuta. Protestene brøt ut på markedene i hovedstaden Teheran, der kjøpmenn stengte bodene sine og tok til gatene.
Iran har store økonomiske problemer, med lite håp om vekst det kommende året.
I tillegg har flere iranere en dyp mistillit til regimet. En rekke korrupsjonsskandaler blant innflytelsesrike familier og statsansatte har skapt stor misnøye blant befolkningen.
Hvordan svarer iranske myndigheter?
I begynnelsen av januar ba ayatolla Ali Khamenei regjeringen om å gå i samtale med demonstrantene og kue opprøret.
Som svar på protestene har regimet blant annet avlyst flyvninger, stengt telefonlinjene og sperret internett-tilgangen i landet.
Hundrevis av demonstranter skal være drept og tusenvis er fengslet av regimet.
I en uttalelse på nasjonal TV 9. januar hevder Khamenei at demonstrantene handler på vegne av Trump og USA.
Hvorfor har myndighetene blokkert tilgangen på internett?
Iranske myndigheter har gjentatte ganger gjennom historien kuttet internett i forsøk på å kvele demonstrasjoner og uro. De gjorde det under demonstrasjonene i både 2019, 2022 og nå i 2026.
Formålet er blant annet å hindre organisering av protester og kontrollere informasjonsflyten. Flere frykter også at det er for å hindre at overgrep blir dokumentert, da mange har blitt drept mens internett har vært nede før.
Er dette første gang iranerne demonstrerer mot myndighetene?
Nei.
Iran har de siste årene hatt flere omfattende protester hvor folk har uttrykt dyp misnøye med myndighetene og krevd at regimet går av.
Dette er de største demonstrasjonene i landet siden Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt i 2022, et dødsfall som utløste den landsomfattende «Kvinne, liv, frihet»- bevegelsen, uro og protester.
Hva skjer framover?
Irans utenrikspolitiske posisjon er svekket, noe som gjør den økonomiske situasjonen i landet ustabil.
Ultrakonservative Khamenei (86) er landets øverste leder. Det er fremdeles uvisst hvem som blir hans arvtaker.
Iran har mistet nære allierte etter avsettelsen av Nicolás Maduro i Venezuela og Bashar Al-Assad i Syria i fjor. Andre Iran-støttede grupper i Midtøsten som Hamas og Hizbollah er også kraftig svekket.
Med færre venner i resten av verden kan det bli vanskeligere for Iran å eksportere olje til andre land, som igjen påvirker landets allerede svake økonomi.

Hver gang har Iran svart det samme: Et angrep vil bli tolket som en krigserklæring.

Iran setter landet i høy beredskap og forbereder seg på det verste, melder Reuters.

Ayatollah Ali Khamenei fotografert under en markering av dødsdagen til forgjenger ayatolla Ruhollah Khomeini (på bildet)

Hangarskip og flere missiljagere ventes til Midtøsten de neste dagene, ifølge ikke-navngitte amerikanske tjenestemenn.

Rogina håper det stemmer.

– Folket har vilje og mot. Men vi har ikke våpen. Vi trenger hjelp utenfra, sier hun.

Flere iranere deler det håpet, ifølge Pardis Shafafi.

«Vi tar alt, bare ikke ayatollaen»

En ting må være klart, ifølge Shafafi: Iranere vil ikke ha et amerikansk bomberegn over seg. De vil ikke ha krig.

Folket har heller ikke en illusjon om at USA kommer til unnsetning for å frigjøre dem, understreker hun.

Pardis Shafafi
- Iransk
- Har doktorgrad i antropologi
- Spesialisert på politisk vald

– Men følelsen er at enhver mulighet til å bli kvitt regimet er bedre enn å fortsette slik.

Det er en «vi tar alt, bare ikke ayatollaen»-følelse blant iranere Shafafi har snakket med.

– Det handler ikke om støtte til USA, men om hvor ferdige folk er med regimet.

Et delvis forkullet, åpnet bok ligger på bakken, omgitt av visnede blader. Bokens sider er prydet med arabisk tekst og viser betydelig skade. Området rundt er mørkt og røft, med rester av brent materiale. Bildet gir inntrykk av forfall og ødeleggelse. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Hvor blir det av hjelpen?

Flere iranere føler seg sviktet av omverden, sier Shafafi.

– De trodde vi skulle få internasjonal støtte. De trodde verden ville gripe inn.

Også aktivisten Rogina stiller seg spørsmålet: Vesten sier de hater regimet i Iran, hvorfor hjelper de oss ikke når vi prøver å styrte det?

Demonstrasjonene favner bredt blant befolkningen: Studenter, arbeidere, kvinner og menn – unge som gamle – har deltatt i det som er blitt beskrevet som «gatekamper mot regimet».

Derfor finnes det et spekter av meninger om hva som er best for Iran.

Noen venter på hjelp utenfra. Noen ønsker ikke at utenlandske makter blander seg inn, forklarer Shafafi.

«Jeg er trygg, jeg elsker dere»

Det er en velkjent oppskrift blant autoritære ledere: Folket gjør opprør. Regimet slår brutalt ned – og stenger internett for å skjule det som skjer.

Myndighetene varslet gradvis nettilgang denne uken. Natt til lørdag fikk Shafafi kontakt med familie i Iran.

«Jeg er trygg, jeg elsker dere», var meldingen hun fikk fra en slekting.

Uten internett har verden fått små glimt av hva som skjer på bakken i Iran.

Samtidig har iranere selv hatt vanskelig for å følge med på hva som skjer i eget land.

– Vet verden hva som har skjedd?

Da Shafafi spurte slektningen om hva situasjonen var i landet, stilte han det samme spørsmålet tilbake.

– Han ble overrasket og glad da vi fortalte ham hvor store demonstrasjonene var.

Også Rogina hadde flere spørsmål til NRK:

– Vet verden hva som har skjedd her? Har demonstrasjonene spredd seg flere steder i Iran? Kommer det hjelp?

Iranske myndigheter har tidligere oppgitt at 5000 er drept i demonstrasjonene. Menneskerettighetsgrupper mener tallet kan være langt høyere.

To ikke navngitte iranske tjenestemenn anslår at rundt 30.000 mennesker er drept, skriver Time Magazine.

Brutale bilder fra Irans hovedstad. Videoen er stedverifisert av Reuters. Videoen ble delt 11. januar, men det er ikke verifisert nøyaktig når den ble filmet.