Rødt vil ha test for turister på glatta

– Vi må få bukt med problemet med turister som ikke kan å kjøre på glatta. Spesielt i Lofoten og Vesterålen har det den siste tida vært skummelt å kjøre på vegene, sier Paula Lorentzen, fylkestingsrepresentant for Rødt i Nordland.

Hun foreslår at turister må gjennomføre en test før de får kjøre i Norge, og at de verken er vant til å kjøre på landevei eller kjenner trafikkreglene her til lands.

– Noen turister kjører midt på veien eller til og med på motsatt side i uoversiktlige områder. De tror det går helt fint så lenge de har på nødblinken, sier Rødt-politikeren.

Lorentzen mener tilakene må på plass raskt for å få ned risikoen for alvorlige ulykker.

– Turister må få vite hvordan de skal kjøre på norske veger, og de må mestre føret. Vi må samarbeide med bilutleierne for å finne en løsning, sier hun, og foreslår brosjyrer på ulike språk eller en test før de for lov til å leie.

Den siste ideen har hun hentet fra Japan, der dette blir gjort med dem som ønsker å leie el-sparkesykler. Der gjennomføres det en test om trafikkreglene før man får lov til å leie en.

– Mange turister er dårlige i engelsk, så kanskje hadde en video som viser for eksempel bremselengder på forskjellig føre eller hva som kan skje ved parkering i vegen hadde vært en god ide?

Tirsdag kveld melder politiet i Nordland om en trafikkulykke i Moldjord i Beiarn kommune.

En bil med to personer var involvert i ulykken.

– Fører og passasjer er fraktet til legevakta, melder operasjonsleder Veronica Helen Nylund.

Politiet gjør undersøkelser på stedet.

Heidi Wolden sa mandag opp som administrerende direktør i Norled.

Wolden bekrefter til Aftenbladet at hun har gått av som toppsjef.

– Jeg har hatt fem veldig spennende år i Norled. Nå har jeg valgt å si opp, sier hun.

Hun ønsker ikke å utdype hvorfor hun slutter.

Norled er heleid av CBRE Investment Management. Administrerende direktør Andreas Koettering sier det ikke ligger noen dramatikk bak oppsigelsen.

– Heller det motsatte. Heidi har bidratt til å utvikle selskapet til det det er i dag. Nå mente hun at tiden var inne til å gå videre. Styret vil takke Heidi for hennes viktige bidrag, sier Koettering til samme avis.

Norled AS er et av landets største ferje- og hurtigbåtrederier med totalt rundt 80 fartøy over hele Norge. (NTB)

– Nordland fylkeskommune legger én milliard kroner ekstra på bordet til buss, båt og ferge de neste årene. Likevel når vi ikke ambisjonen om økt produksjon og nytt materiell.

Det opplyser fylkesråd for finans og organisasjon, Aina Nilsen (Sp) i en pressemelding.

Hun sier hun er oppgitt over manglende prioritering av samferdselstilbud fra nasjonale myndighet, som hun mener ikke forstår utfordringene langs kysten.

– Vi bruker alle møtepunkter opp mot nasjonale politikere for å peke på den enorme kostnadsveksten, særlig innen samferdselssektoren, påpeker fylkesråd Nilsen.

– De siste tre årene har vi brukt 421 millioner mer enn staten har kompensert oss for, de neste årene legger vi ytterligere én milliard på bordet. Dette er ei klar politisk prioritering, sier Nilsen.

Hun eksemplifiserer regnestykket med at brutto driftsbudsjett i 2021, for veg, ferje, hurtigbåt og buss på 2 564 millioner kroner.

– I vårt forslag til budsjett for 2025 er tilsvarende tall 3 567 millioner kroner. Selv om tallene viser at vi satser betydelig på samferdsel, er problemet at vi ikke er kompensert i nærheten av kostnadsøkningen, forklarer Nilsen.

Fremskrittspartiet i Nordland fylkesting skal onsdag fremme en uttalelse der de påpeker at Norge bør melde seg ut av Parisavtalen.

I Parisavtalen forplikter landene seg til å redusere sine klimagassutslipp. I tillegg skal de tilpasse seg de endringene vi ikke lenger kan unngå, og rike land skal bidra med penger, teknologi og kapasitetsbygging til fattige land.

– Problemet er at Paris-avtalen ble til ved at hvert enkelt land ble spurt om hva de kunne bidra med. Uansett hva de meldte, ble det ansett som godt nok. At Norge, med sine fattige 5,5 millioner innbyggere skal ta mål av seg til å redusere sine klimautslipp kraftig i denne avtalen blir således et svært lite nyttig tiltak, sier fylkestingsrepresentant Richard Dagsvik i Frp.

Norge har under Parisavtalen tatt på seg en forpliktelse om å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 1990.

Norge har meldt inn et forsterket klimamål under Parisavtalen. Regjeringen ønsker å oppfylle det forsterkede målet sammen med EU.

– Verdens største forurensere skal øke utslippene. Verdens desidert største forurenser er Kina. Deres løfte er at de skal fortsette å øke utslippene med ca 450% frem til 2030. Etter dette lover de å ikke øke mer. Her brister logikken i at vårt bidrag har noe som helst virkning på de globale utslippene, argumenterer Dagsvik.

Den 21. januar, samme dag som Donald Trump igjen inntok Det hvite hus, trakk han USA ut fra Parisavtalen – for andre gang.

– Tiltakene for å senke utslippene i Norge, rammer innbyggere og næringsliv svært kraftig, spesielt i befolkningsfattige områder. Dette er en meget uheldig fordeling av byrdene og medfører også svært store kostnader, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, underbygger Dagsvik.

Dagsvik mener at Nordland fylkeskommune ikke på noen måte har økonomisk mulighet til å innfri kravene som staten pålegger fylkeskommunen for å oppnå målene man har forpliktet seg til nasjonalt.

– På bakgrunn av dette vil jeg ha Nordland fylkesting med på en uttalelse om at Norge må trekke seg fra Parisavtalen og unngå å forplikte seg på samme måte i fremtiden, avslutter Richard Dagsvik på vegne av Fremskrittspartiet i fylkestinget.

Regjeringen jobber med å endre reglene slik at det kan bli billigere å fylle drivstoff på flyplasser som Evenes og Bodø.

Det kommer fram i et skriftlig svar fra finansminister Jens Stoltenberg (AP) til Frps Dagfinn Henrik Olsen, som utfordrer regjeringen på det han omtaler som en sannsynlig ulovlig forskjellsbehandling av lufthavnene.

NRK har tidligere fortalt om utfordringen den høye CO2-avgiften medfører på flyplasser som Evenes og Bodø. Disse flyplassene fungerer som base for jagerfly. Det er Forsvaret som da eier og drifter tankeanleggene for drivstoff. Drivstoffet de benytter seg av er av høyere kvalitet enn vanlig flydrivstoff, og er dermed dyrere.

Siden 2022 har Forsvaret vært nødt til å betale ekstra CO2-avgift for drivstoffet i tillegg. Noe som bidrar til å øke prisen. Dette rammer utviklingen av både passasjer- og lastefly-tilbud.

Forslaget fra Finansdepartementet skal behandles i revidert nasjonalbudsjett 2025, og endringene kan tre i kraft 1. juli 2025.

Politiet har rykket ut til en trafikkulykke ved Åenget på E6 Helgeland.

Ifølge politiet skal en bil ha havnet på taket, men sjåføren av bilen skal ha kommet seg ut selv og fraktet til legevakta. Politiet er ferdig med sine undersøkelser og oppretter sak. Bilberging er på vei til stedet.

Ingen andre biler skal ha vært involvert i ulykken.

Politiet har beslaglagt utstyr fra to personer som skal ha flydd drone innenfor en forbudssone i Brønnøy.

De har opprettet sak, opplyser de i politiloggen.

Mandag ble det kjent at politiet har registrert minst 306 ulovlige droneflynginger i 2023 og 2024.

Trolig er tallene høyere siden politidistriktene i Finnmark og Nordland ikke har oppgitt sine tall, opplyser Dronemagasinet (ekstern lenke).

Ei lite gjennomtenkt formulering i ei stortingsmelding kan føre til tap av verna vassdrag, fryktar Miljøpartiet dei grøne og Sosialistisk venstreparti.

Det går fram av ei pressemelding frå fylkeskommunen.

I Nordland er 58 vassdrag gitt varig vern, men no er dei to partia redde for at desse står i fare.

Det var i Stortingsmelding 27 (2023-2024) at det blei vedtatt ei opning for konsesjonsbehandling av kraftverk i verna vassdrag, viss samfunnsnytta blir vurdert som betydeleg, samtidig som at miljøkonsekvensane blir sett på som akseptable.

Hovudargumentasjonen for stortingsmeldinga er behovet for å regulere fleire vassdrag for å vere rusta til flaum og skred som det er venta meir av, i enkelte område, framover.

Blant anna har Høgre tatt til orde for at dette kan opne for vasskraft frå Vefsna og oppgradering av vasskraft i Svartisen og Beiarn.

Førstekandidat for MDG til hausten sitt stortingsval, Svein Hammer, er redd for at naturen svært lett kan bli ofra når nokon ser moglegheita for økonomisk gevinst.

– Alle seier at tapet av naturmangfald må stansast. Eg vil utfordre Ap, Høgre, FrP og Sp til å vise at det ikkje berre er tomt prat. Realiteten er at straks det dukkar opp ei moglegheit for økonomisk vekst, blir naturen ofra.

Nordland husar 58 av dei 390 verna vassdraga i Noreg. Verneplanen har som mål at dei verna vassdraga til saman skal utgjere eit representativt utsnitt av Noregs vassdragsnatur. No blir presset for stort til å få bygd dei ut, fryktar Christian Torset, gruppeleiar for SV i Nordland fylkesting.

– Samtlege 390 vassdrag er verna av ein grunn, og etter grundige miljøfaglege vurderingar. Vi har sett store oppslag om korleis naturen i Noreg blir bygd ned, kommune for kommune, hyttefelt etter hyttefelt, og utan nokon samanhengande tankar, seier Torset.

Dei to partia er sterkt kritiske til at det blir fatta slike vedtak, og meiner no at fleire vassdrag står under sterkt press på grunn av det dei ser på som ei tilfeldig formulering i eit vedtak.

– Etter vedtaket i Stortinget kom det raskt opp ønsker om utbygging i verna elver. Ei av elvene vi veit er under press er Vefsna, Noregs viktigaste, verna laksevassdrag. MDG vil kjempe for at vernet består, seier Hammer som får støtte frå Torset.

Over hele landet finner vi spor etter industri som har vært med på å bygge det Norge vi kjenner i dag. Nå kommer årets tilskudd, i en pressemelding fra Riksantikvaren.

Nordland søkte om midlar til over 2,1 millionar kroner. Riksantikvaren delte ut 550.000.

– Historien om norsk industri og de som jobbet der, er en viktig del av fortellingen om hvordan landet vårt ble bygget. Derfor gir vi økonomisk støtte til å ta vare på bygninger, maskiner og andre anlegg som kan fortelle denne historien også til generasjonene som kommer, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Store verdier i industriarven:

Norske industriminner finnes i alle fylker, og 13 av fylkene får tilskudd. I 2025 har søknadssummen økt med 8,6 millioner sammenlignet med 2024, til en total på 176,8 millioner kroner. Rammen for tilskuddsordningen er på 62,8 millioner.

Det er Riksantikvaren som fordeler tilskuddene til fylkene, som igjen fordeler beløpene til de kulturminnene der eierne og forvaltere har søkt om økonomisk bistand. I 2025 er det Vestland som får mest, fulgt av Agder, Akershus, Innlandet og Telemark.

– Industriarven er en viktig del av vår identitet, og ved å bevare tekniske og industrielle kulturminner ivaretar vi også historien og minnene til de som arbeidet i industrien. Støtten til tekniske og industrielle kulturminner bidrar til verdiskaping gjennom besøksturisme, arbeidsplasser og kompetanseutvikling for håndverkere, byggebransjen og andre sektorer, sier riksantikvar Hanna Geiran. - Disse prosjektene øker også kunnskapen om hvordan vi best kan bevare vår kulturarv.

15 prioriterte anlegg får mest:

15 industrianlegg har gjennom mange år vært prioritert gjennom et eget bevaringsprogram.

Syv fylkeskommuner har slike anlegg. Det er stor variasjon i tilstanden til anleggene. Riksantikvaren har prioritert å gi mest til fylkene med anleggene som er i dårligst stand, sier riksantikvar Hanna Geiran. - Dette gjelder Odda smelteverk og Rjukanbanen samt Klevfos Cellulose- og Papirfabrik, Haldenkanalen og Bredalsholmen i Kristiansand.

Fylkeskommunene får søknader både fra de prioriterte anleggene, og fra anlegg utenfor programmet. Riksantikvaren har også gitt tilskudd til fylkeskommuner uten anlegg i bevaringsprogrammet. Formålet med dette er å stimulere til økt bruk, interesse og kunnskap om et mangfold av tekniske og industrielle kulturminner i Norge.

(NTB)

Regjeringa vil innføre krav om automatiske vegesystem ved fiskemottak for å hindre juks.

Det skriv Fiskeribladet.

– Dette er ei komplisert sak som det er viktig at næringa får tilpassa seg på ein god måte. Vi må sikre at løysingane er grundig utgreiia, seier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i Arbeidarpartiet.

Fleire inspektørar har varsla at milliardar av kroner med fisk blir vegd på gamle palle-vekter. Dei meiner at dette opnar for eit stort handlingsrom, både til å køyre fisk forbi vekta eller å oppgi noko anna enn det som kjem fram på displayet.

Fiskeriministeren seier at automatiske vekter er ei av regjeringa sine viktigaste saker i 2025.

Også kameraovervaking og elektroniske fraktbrev blir vurdert.

Bodøtunnelen blir nattestengt i ei tid framover.

Frå og med måndag kveld 17. februar klokka 22:00 vil Bodøtunnelen vere stengt om natta fram til klokka 06:00 neste dag.

Det gjeld vekedagane måndag, tysdag, onsdag og torsdag. Slik vil det vere fram til mars.

Trafikken går som normalt i tunnelen gjennom helgene.

Naudetatar kan passere ved å kontakte vegtrafikksentralen.

I påvente av at Fauske kommune skal få på plass ein ny kandidat, blir det innstilt at kommunalsjefen for helse- og omsorg i Fauske, Ann-Elise Os, skal bli konstituert som kommunedirektør, skriv Avisa Nordland.

Konstitueringa skal opp til behandling i kommunestyret 27. februar.

Noverande kommunedirektør Ellen Beate Lundberg sa opp si stilling før jul og søknadsfristen for hennar stilling går ut i starten av mars månad.

Polarsirkelen Lufthamnutvikling (PLU) i Mo i Rana får fleire eigarar. Det skriv RanaBlad.

Det er Bayhill Invest AB, leia av Nils Wikberg, og Hemavan Alping AB, med styreleiar Christian Björklöf og dagleg leiar Markus Eriksson, som kjøper seg inn i PLU.

– Det markerer ein viktig milepæl i arbeidet med ruteutvikling for lufthamna som er planlagt opna i andre kvartal 2027, seier Henrik Johansen, administrerande direktør i PLU.

Nils Wikberg i Bayhill Invest AB, trur flyplassen vil bety mykje for heile kommunen.

– PLU er ei investering i framtida. Vi ser fram til å bidra til ei utvikling som vil bringe fleire turistar til Hemavan og Tärnaby-området. Eg har også tru på at flyplassen kan bidra til utvikling for reiselivet i heile Storuman kommune, seier Wikberg i ei pressemelding frå aktørane.

– Vikarbyrå var tidlegare ein ressurs for kommunane. No er dei blitt ein konkurrent.

Det fastslår kommunalsjef for helse og omsorg i Narvik, Heide Eriksen Laksaa, til avisa Fremover.

Som ein kan lese i avisa, har det vist seg å vere omfattande å fylle opp både ledige stillingar og lange vikariat i helse- og omsorgstenesta.

Per no estimerer kommunalsjefen at det er rundt 30 ledige stillingar. Ho lovar jobb med ein gong til kvalifiserte som måtte søke, om dei kan jobbe kor som helst i kommunen.

For kommunen ligg det på bordet å legge ned langtidsplassar, bygge opp korttidsplassar og satse meir på heimetenester, fordi det er mangel på fagfolk.

– Til 19 stillingar var det ikkje ein einaste søkar. Til 67 av dei var det mindre enn fem søkarar, opplyser Eriksen Laksaa.

Når fleire sluttar enn det er tilgang på nye må kommunen bruke vikarbyrå. I 2023 kosta dette kommunen 30 millionar kroner. I 2024 vil rekninga vere større.

– I fjor blei det lyst ut 130 stillingar i helse og omsorg, og totalt var det 340 søkarar til desse. Men variasjonane blant talet søkarar er stor, seier Eriksen Laksaa til avisa.

Ti år etter at verdens første elektriske ferjge ble sjøsatt, er CO2-utslippene fra fergedriften i Norge halvert.

Det skriver Statens vegvesen i en pressemelding.

I 2015 var de direkte CO2-utslippene fra fergedriften på riksvegene i Norge 300.000 tonn.

Statens vegvesens prognose for 2025 er 149.000 tonn – altså en halvering i løpet av ti år.

– Det grønne skiftet i fergenæringa er et resultat av at staten bruker sin innkjøpsmakt samtidig som rederiene, utstyrsleverandører og store deler av den maritim næring har tatt utfordringen og vært innovative, sier fagdirektør for klima og bærekraft i Statens vegvesen Edvard Thonstad Sandvik.

Norges, og verdens, første helelektriske ferge var MF Ampere (bildet), som i 2015 ble satt i drift i sambandet Lavik – Oppedal på E39 over Sognefjorden.

Pendellagrene på Tjeldsundbrua på E10 skiftet og nattestenging og trafikkregulering kan avsluttes i løpet av kvelden, melder Statens vegvesen.

et betyr at trafikken nå kan gå som normalt. Det gjenstår noe arbeid med nedrigging av stillas under brua, samt etablering av nye gitterrister ved tårn.

Dette arbeidet vil bli samordnet slik at det blir perioder med lysregulering på dagtid. Siste del av jobben er estimert til en varighet på cirka en uke.

Dette betyr også at spesialtransporter igjen kan ferdes over brua.

Tyskland er et av Norges mest viktige skreimarkeder.

Betydelige kvotekutt på torsk har medført kamp om råstoffet, en sterk reduksjon i volum og en sterk økning i pris. Dårlig vær i starten av sesongen har heller ikke gjort saken bedre, skriver Kristin Pettersen, som er er fiskeriutsending i Tyskland i en kronikk i Fiskeribladet.

I januar var eksportprisen på skrei 107 kr/kg. Det er ny prisrekord, og aller første gang snittprisen har bikket over 100 kroner kiloen.

Det har gitt stive priser på det tyske markedet.

– Jeg må innrømme at jeg bråbremset i fiskedisken da jeg så prisen: 400 kr/kg for filet og 700/kg for loin, skriver Pettersen.

Et vogntog har kjørt inn i en personbil bakfra i senturm av Sandnessjøen.

To personer er involvert.

Skal ikke være alvorlig. Nødetater er på tur, melder operasjonsleder Yngvar Fredriksen.

I en oppdatering melder politiet at føreren av personbil blir tatt med av ambulanse til legevakten for sjekk.

Ulykken har skjedd i krysset mellom fylkesvei 17 og Foged Falchs vei.