Rivalisering i Iran: Forhandler landet også med seg selv?

Mens verden venter på om det blir en avtale mellom Iran og USA, tyder mye på at det pågår en åpen rivalisering innad i det iranske regimet.

Da Irans utenriksminister Abbas Araghchi i forrige uke sa at Hormuzstredet var åpent for skipstrafikk, ble dette åpenlyst kritisert av hardlinere i Iran.

Bare timer senere skjøt Revolusjonsgarden på skip som forsøkte å passere gjennom stredet.

Flere iranske medier tilknyttet Revolusjonsgarden kritiserte også utenriksministerens uttalelser.

Mehr News skrev at Araghchi «ga Trump den beste muligheten til å erklære seg selv som vinner».

Tasnim omtalte meldingen som «en dårlig og ufullstendig tweet som skapte villedende tvetydighet», og sa den viste «dårlig dømmekraft i kommunikasjon».

Den iranske parlamentarikeren, Morteza Mahmoudvand, sa at Araghchi ville blitt stilt for riksrett dersom det ikke var for krigens unntakstilstand.

Også amerikanerne har merket seg den interne striden.

Revolusjonsgarden satte foten ned

Ifølge nyhetsavisen Axios beskrev en amerikansk tjenestemann situasjonen som en fullstendig brist mellom Irans forhandlere og landets militære.

Splittelsen hadde visst blitt tydelig etter den første runden av Islamabad-samtalene, da det ble klart at sjefen for Revolusjonsgarden hadde avvist mye av det Irans egne forhandlere hadde diskutert, ifølge anonyme kilder til Axios.

Det er ingen tvil om at det er liten tillit mellom USA og Iran.

At USAs president også har kommet med bombastiske uttalelser under forhandlingene, har heller ikke falt i god jord hos Iran.

Tonen hardnet til etter at Trump sa at Iran hadde gått med på flere av de amerikanske kravene, noe Iran avviste.

Da partene skulle møtes til en ny runde samtaler i Islamabad denne uken, ble det ikke noe av.

Iranerne nektet å sende en delegasjon før USA opphevet sjøblokaden av iranske havner.

Pakistan, Egypt og Tyrkia brukte mandagen på å overtale Iran til å stille opp til en ny forhandlingsrunde.

Sent mandag kveld så det ut til at grønt lys var gitt.

Tirsdag morgen ble signalet trukket tilbake, ifølge anonyme kilder til Axios.

Revolusjonsgarden hadde satt foten ned.

Dette tyder på at Revolusjonsgarden nå har overtatt både det diplomatiske og det militære sporet.

Kan være bevisst taktikk

Men splittelsen kan også være en bevisst forhandlingstaktikk.

For det er ikke første gang Iran signaliserer uenighet utad. Det har vært lignende hendelser i tidligere forhandlinger.

Da atomavtalen ble signert i 2015, svarte Revolusjonsgarden med ballistiske missiltester og tilbakeholdelse av amerikanske sjøfolk.

Det ble tolket som en beskjed om at garden ikke ville la seg binde av diplomatenes avtaler.

Mindre rom for kompromiss

Når Iran signaliserer intern strid, kan dette også få motparten til å strekke seg lenger for å styrke de mer moderate stemmene.

Harde utspill fra Revolusjonsgarden kan i tillegg være med på å styrke forhandlerne ved bordet, at de prøver å vise amerikanerne hva som venter dersom presset blir for stort.

Men når hardlinere bestemmer, blir rommet for kompromisser mindre.

Revolusjonsgarden har historisk motsatt seg innrømmelser på tre områder: urananrikning, missilprogrammet og støtten til Hizbollah og andre allierte grupper.

Det kommer nok til å prege forhandlingene, om partene i det hele tatt møtes til samtaler.

Det er fortsatt uklart om det blir et møte etter at samtalene i Islamabad ble avlyst.

Trump forlenget tirsdag våpenhvilen på ubestemt tid, med én begrunnelse: Irans regjering er «alvorlig splittet» og kan ikke levere et samlet svar.