Ringte hjem med sjokkbeskjed: – Ikke ring oss igjen

1 week ago 9

Livet i Norge er krevende for uiguren Perhat Yakup. Hver dag bekymrer han seg for søsteren i hjemlandet.

Hun er den yngste i søskenflokken. Familien kommer fra Xinjiang-provinsen i Kina, eller Øst-Turkestan, som uigurene kaller det.

Sist de snakket sammen var i 2016.

– Vi holdt kontakten. Vi fikk meldinger og vi snakket sammen av og til. Så raste verden min sammen i 2016 da jeg ble fortalt at hun ble fengslet, forteller Yakup til TV 2.

Det var mye som endret seg for uigurene i 2016. Det var da Kina begynte å fengsle dem i arbeidsleirer.

Perhat Yakups søster ble en av dem.

Nå sitter søsteren internert i Xinjiang-provinsens beryktede leire sammen med over én million andre uigurer.

Der blir de ifølge menneskerettighetsorganisasjoner utsatt for tvangsarbeid, tvungen sterilisering, tortur og indoktrinering.

Kina har fått kritikk for omfattende menneskerettighetsbrudd i landet, men nekter for anklagene og kaller det århundrets løgn.

Yakup reagerer sterk på Kinas svar.

– Hvis dette er løgn, hvor er søsteren min? Hvorfor kan jeg ikke høre fra familien min? spør han.

– Vi blir advart mot å ringe dem. Familien vår er redd for å snakke med oss, sier han.

Søster og bror sitter i leirene

Perhat Yakup er ikke alene om å ha familiemedlemmer i leirene. En annen uigur bosatt i Norge, som vi velger å kalle «Aisha», forteller en lignende historie.

I frykt for slektningenes sikkerhet ønsker hun ikke å bli navngitt i saken.

TV 2 kjenner hennes virkelige navn.

– Søsteren og broren min kom til Tyrkia, der møtte vi dem i 2015. Etter at de reiste tilbake til Kina, skjedde det forferdelige, sier «Aisha» til TV 2.

«Ikke ring oss igjen»

Den uiguriske kvinnen husker fremdeles hvor smertefullt det var å få den vonde beskjeden fra familien i hjemlandet.

– I 2016 ringte jeg hjem og nevøen min tok telefonen. «Mamma er fengslet, ikke ring oss igjen og slett oss fra telefonen din», sa han. Jeg ble sjokkert, sier «Aisha» videre.

Nå har «Aisha» både en bror og en søster i leirene. Hun har ikke snakket med noen av dem siden 2016.

– Om natten plages jeg med mareritt, og dagene mine er fulle av tårer. Jeg er nå sykemeldt, sier hun.

Fakta om uigurene

Da Kina okkuperte Øst-Turkestan i 1949, byttet de navn på regionen til Xinjang. Området er Kinas største region, og dekker et område fire ganger så stort som Norge.
Uigurer er et folk av tyrkisk avstamning som i dag bor særlig i Kina, i det autonome området Xinjiang-provinsen, ifølge Store norske leksikon.
De utgjør 8,3 millioner av Xinjiangs 19 millioner innbyggere.
Kinesiske myndigheter har bidratt til at antallet han-kinesere (majoritetsbefolkningen i Kina) i området har økt til over åtte millioner de siste 60 årene, noe som har ført til sterke konflikter med den muslimske befolkningen.
Opptil én million uigurer er nå plassert i interneringsleire, ifølge menneskerettighetsgrupper.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skal til uka på offisiell reise til Kina. Han skal være der i tre dager fra 9. september.

«Aisha» forventer nå at statsministeren tar opp uigurenes situasjon på reisen.

– Norge er fremtredende når det gjelder menneskerettigheter i verden. Derfor forventer jeg at Støre snakker om saken vår i møtet med Kinas ledelse, sier hun.

– Kritikken bør konkretiseres

Det er ikke bare «Aisha» og Perhat Yakup som har forventninger til statsministeren.

Helchem Mamatimin er styreleder for Den norske Uighurkomiteen, og mener statsministeren må være konkret i kravene sine.

– For å oppnå reell forbedring bør Norge konkretisere kritikken mot Kina, sier Mamatimin til TV 2 og fortsetter:

– Norge bør avvise en frihandelsavtale og ta opp folkemordet og fremme demokrati og menneskerettigheter.

Har dokumentert 841 leiranlegg

Uigur Transitional Justice Database (UTJD) jobber for å dokumentere menneskerettighetsbrudd begått mot uigurene og andre tyrkiske grupper i Xinjiang i Kina.

Adiljan Abdurihim er koordinator i organisasjonen. Også de legger press på Støre.

– Vi oppfordrer Norges statsminister til å ta opp den kritiske situasjonen for uigurene i Øst-Turkestan under det kommende møtet, sier Abdurihim til TV 2.

Abdurihim forteller at UTJD har dokumentert 12.670 vitnesbyrd om savnede uigurer og har påvist 841 konsentrasjonsleirer i området.

– Flere land, inkludert USA, har erklært at Kina begår folkemord mot uigurene eller forbrytelser mot menneskeheten, sier han.

Han påpeker at Norge har uttrykt bekymring for uigurenes situasjon, men har ennå ikke formelt erklært disse handlingene som brudd på internasjonale juridiske normer.

– Statsministeren bør bruke møtet med Xi Jinping til å konfrontere situasjonen direkte og tydelig, i tråd med Norges forpliktelser til internasjonale menneskerettighetsstandarder.

Støre: – Urolige for situasjonen

Før avreise lover statsministeren at saken vil bli tatt opp under reisen.

– Kommer du til å ta opp menneskerettighetsspørsmål direkte i møtene dine med topplederne?

– Det har jeg alltid gjort i møter med kinesiske ledere. Jeg respekterer at vi har ulike politiske systemer, ulik historie. Men det er viktig for Norge at det er forutsigbart at Norge tar opp temaer knyttet til menneskerettigheter, sier Støre til TV 2.

Han sier at Kina er godt vant til at Norge tar opp spørsmål rundt individuelle rettigheter, studenter, eller minoriteters stilling i det kinesiske samfunnet.

– Jeg mener det hører hjemme i en meningsutveksling mellom politiske ledere, sier Støre.

– Hva vil du si om situasjonen for uigurer i Kina?

– Vi har vært urolige for den situasjonen som gjelder i de provinsene hvor de lever. At de har vært utsatt for en behandling som vi mener er i strid med sentrale menneskerettigheter som Kina også forplikter seg til å følge, sier statsministeren.

Han påpeker at dette er et stort internasjonalt tema som Kina til stadighet blir gjort oppmerksom på.

Drømmer om en nyhet

For «Aisha» er det fortsatt håp om å få kontakt med sine kjære i Kina. Hun håper at Norges bidrag kan føre til endringer i uigurenes situasjon i Kina.

– Vi ønsker å se familien vår fri, men det å høre fra dem ville være enormt stort for oss. Vi har drømt om dette i mange år, og håper at det vil skje så raskt som mulig, sier hun og legger til:

– Ellers vet jeg ikke hvor mye mer vi kan tåle.

Read Entire Article