Rikard (30) er en av de «nye» fastlegene. Nå blir suksessoppskriften endret

– Gjør det vondt når jeg trykker her?

Rikard Sandling (30) drar av en rosa sokk og undersøker en barnefot som gjør vondt.

Han begynte som fastlege på Grønmyra legesenter på Straume i fjor. Dette er én av femten konsultasjoner den dagen.

– Det går på løpende bånd. Det er givende, men også veldig krevende, sier han.

Vi fikk 565 nye fastleger i Norge i fjor. Det er rekord, viser en fersk rapport fra Helsedirektoratet.

Han har merket at yrket har fått bedre og bedre rykte.

– De smarteste på studiet mitt skulle egentlig bli kirurger. Men til og med de har blitt fastleger, sier han.

Slik snudde krisen

For kort tid siden var det et helt annet scenario: Det var så stor mangel på fastleger, at det ble kalt en fastlegekrise.

Men antall innbyggere som mangler en fast lege, er omtrent halvert på to år.

Nå mangler 138.000 nordmenn fastlege. Mot 228.000 i 2023.

Disse to grepene har klart å snu trenden:

• Basistilskuddet økte, slik at nye leger kunne ha færre pasienter på listen uten å tape penger.
• Staten startet å dekke utgifter fastleger har under spesialisering, som: reiseregninger, kurs og veiledningstimer.

– Ryktet er bedre. Samtidig har arbeidsmengden som var så enorm, gått ned, sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet.

Taper ikke penger

Når man blir fastlege, starter et seks år langt løp for å bli spesialist i allmennmedisin.

Rikard får veiledning alene og i gruppe hver eneste uke. Det føles trygt å få støtte i alt han skal løse gjennom arbeidshverdagen.

Og det beste: Han taper ikke penger på å være borte fra legekontoret.

– Det betyr veldig mye. Tidligere måtte man betale mange kurs selv og ta fri fra jobb. Det føles helt uaktuelt, sier Sandling.

Ordningen startet i 2022. Før kom ikke fastleger i gang med spesialisering på samme måte.

– Mange gikk rundt som «halvstuderte røvere». Det er dumt for dem selv og pasientene, sier han.

– En litt vel raus ordning

Tross suksessen: Nå vil regjeringen kutte i ordningen.

– Den har vært veldig populær. Og den har kanskje vært litt vel raus, så det økonomiske må endres, sier Brandstorp.

Hun understreker at det faglige i ordningen vil være det samme.

Statssekretær Usman Ahmad Mushtaq i Helse- og omsorgsdepartementet (Ap) sier at ordningen har vært altfor sjenerøs.

Regjeringen la 600 millioner kroner på bordet for å spesialisere fastleger i fjor.

– Nå ser vi at det er mange som ønsker å spesialisere seg. Og da må pengene strekke til. Derfor er vi helt nødt til å gjøre noen endringer, sier han.

Hvordan ordningen konkret skal endres, er ennå ikke landet. Men den samme potten skal deles på flere, bekrefter han.

Endret reglene over natten

NRK har snakket med flere fastleger i Bergen som er skuffet over at endringene gjøres over natten.

Bergen kommune har sendt ut et brev til fastleger i ordningen. Flere må nå betale tilbake penger de har fått utbetalt på forskudd.

– Dette kommer veldig bardust på, og er en betydelig inntektsnedgang for oss. Jeg er ganske sint og skuffet, sier fastlege Cathrine Hestenes til NRK.

Hun tror det blir vanskeligere å rekruttere fastleger fremover.

– Blir vanskelig å fortsette

Rikard er skuffet over at regjeringen vil endre ordningen.

Frem til nå har han fått dekket 289.000 kroner i året for alle utlegg under spesialisering.

– Det er dumt at det må brenne på dass før man finner en løsning. Og når det begynner å gå bra, så kutter man i det.

Denne uken ble det også bestemt at basistilskuddet skal økes, men ikke takstene på konsultasjonene.

Han har «bare» 600 pasienter, og vil nå gå ned i lønn.

– Dette premierer fastlegene med lange lister. Jeg blir trist.

Nå er han usikker på sin egen fremtid som fastlege.

– Hvis de gjør alle disse endringene, blir det vanskelig å fortsette. De må ikke begynne å ødelegge, sier han.