– Resten av verden forstår ikke helt hvor stort det kommer til å bli

5 days ago 12

– Resten av verden forstår ikke helt hvor stort det kommer til å bli, sier gründer Kyle Morris.

Publisert:

Oppdatert i dag 00:25

Tonene fra pianoet smelter sammen med den syntetiske musikken. Det klassiske og det hypermoderne. Menneske og maskin.

Vi befinner oss i en enebolig med store vindusflater i San Franciscos Twin Peaks – to åser, side om side, med panoramautsikt over byens tette bebyggelse. Og som en slags parallell til den berømte TV-serien med samme navn, er det en viss mystikk heftet ved dette huset.

Skillene mellom drømmer og virkelighet er uskarpe. Ingen vet helt hva som kommer til å skje.

– Det er virkelig spennende. Det føles som vi er en del av en rar, liten klubb som har oppdaget noe spesielt, sier gründer Kyle Morris.

– Resten av verden forstår ikke helt hvor stort det kommer til å bli.

Gründer Kyle Morris (i midten) sammen med Ivan Linn (t.v.) og Dean Ludgate i AI-musikkselskapet Wavv.

Kyle Morris er en av beboerne i hackerhuset i Twin Peaks, som ble grunnlagt av tidligere Google Brain-forsker Jeremy Nixon i 2023. Ett år senere er den stilrene eneboligen blitt et samlingspunkt for ambisiøse gründere og ingeniører.

De tror digital «superintelligens» vil bli en realitet dette tiåret.

– Det skjer raskt, sier Morris, som selv har jobbet med kunstig intelligens i over et tiår.

– Derfor ønsker vi å samle et fellesskap av mennesker som kan bidra til overgangen til superintelligensens tidsalder, sier han.

Standup, spill og fester

Denne kvelden skal unge entreprenører med bakgrunn fra Stanford stimle sammen i stua i Twin Peaks. Med forventning i blikket, skal de snakke om hemmelige prosjekter og luftige pengesummer. En av Silicon Valleys profilerte investorer, Keith Rabois, skal også ta turen innom.

Nå sitter Ivan Linn foran klaveret, i samspill med kunstig intelligens.

Den taiwansk-amerikanske konsertpianisten har vunnet Grieg-prisen og produsert musikk for tv-serier og videospill. Men å komme hit, har krevd mye arbeid.

– Det tok meg 20 år å bli en ordentlig musiker. Og jeg måtte jobbe med musikk time etter time, sier Linn.

Mange har ikke denne muligheten. Derfor ønsker den prisbelønnede pianisten ønsker å åpne dørene for nye musikere gjennom selskapet Wavv, som har utviklet et verktøy som lager ny musikk ved hjelp av AI.

For å demonstrere teknologien, akkompagnerer han et stykke som ble spilt av NASA under visningen av vårens solformørkelse.

– Vi ser på musikk som matte, og da kan musikk skapes gjennom en kombinasjon av tall, forklarer Ivan Linn.

Hør musikken ved å trykke på symbolet nederst til høyre:

Han grunnla Wavv i 2022, noen måneder før kunstig intelligens fanget verdens oppmerksomhet.

Samme år flyttet han til San Francisco, hvor han havnet midt i det nye AI-gullrushet. Her er kunstig intelligens nå overalt, med godt over hundre tilstelninger i måneden.

Du kan dra på AI-gatefest med gratis softis, hvor folk diskuterer spekulative ideer, som AI-bordeller.

Eller du kan se komikere duellere med kunstig intelligens på en brun pub, hvor de arrangerer «Laugh GPT» flere ganger i uken.

På et kjøpesenter sør i San Francisco har de til og med et interaktivt spill, hvor du kan finne ut hvilket yrke som passer for deg når maskinene har tatt over.

1 av 6Foto: Klaudia Lech / E24

Mange omtaler det som en ny industriell revolusjon.

– Jeg har bodd her i hele mitt liv, og jeg har sett så mange trender. Denne trenden er større enn internett. Den er større enn iPhone, sier iOS-utvikler Randy Fong på fest i et smug, omgitt av AI-fantaster.

– Du kan omtrent ikke kjøre på motorveien uten å se en reklameplakat som har noe med AI å gjøre, supplerer gründer Kayleigh Svensson i Jutsu, ett av San Franciscos mange ferske AI-selskaper.

Kayleigh Svensson var med å starte AI-selskapet Jutsu.

For å forstå mer av oppstyret, kjører vi sørover og ut på noen smale grusveier, langs krappe, trekledde skrenter. Underveis forsvinner internettdekningen, og vi er på forhånd blitt advart mot å belage oss på drosjetjenester. Ingen taxier kommer hele veien ut hit.

AI-pioner Richard Socher tar imot oss utenfor hjemmet sitt, omgitt av ingenting annet enn grønne åser.

Den tyske vitenskapsmannen har vunnet flere priser for sin forskning innen kunstig intelligens.

For ti år siden grunnla han AI-selskapet MetaMind, som i 2016 ble kjøpt opp av Salesforce, ett av verdens største programvareselskaper. Richard Socher ble ansatt som sjefsforsker og senere konserndirektør, og han bidro betydelig til selskapets AI-utvikling.

AI-pioner Richard Socher ved hjemmet sitt i åsene utenfor Silicon Valley.

De siste par årene har tyskeren startet AI-søkemotoren You.com og vært med å grunnlegge investeringsselskapet AIX Ventures, som investerer i AI-selskaper.

Han beskriver feltet som uoversiktlig, med knallhard konkurranse.

Det gjør det vanskeligere å skille mellom fakta og fiksjon.

– Dette er et nytt område, og derfor er det noen som selger slangeolje og overselger alt, sier Socher.

Likevel er han uenig med dem som mener teknologien i seg selv er opphauset.

– Å si at det er overvurdert og bare tull, er en helt feil måte å tenke på, sier AI-forskeren.

– Men noen har så høye forventninger, både i positiv og negativ retning, at jeg føler jeg må si: «Ro dere ned».

Richard Socher er blant dem som mener AI vil få betydelige fordeler for menneskeheten.

Manien rundt kunstig intelligens har ført til skyhøy prising av AI-selskaper.

Det beste eksempelet er Nvidia, som produserer avanserte AI-databrikker. Selskapets børsverdi har nesten tidoblet seg siden 2022, og Nvidia er nå verdens tredje største selskap, verdt drøyt 2.900 milliarder dollar.
Verdien på OpenAI har steget fra 20 milliarder dollar til 86 milliarder dollar de siste to årene, og verdsettelsen ryktes å være rundt 150 milliarder dollar når selskapet nå skal hente ny kapital.
Anthropic, et annet fremtredende AI-selskap, har økt selskapsverdien fra 4,1 til 18,4 milliarder dollar, mens Elon Musks relativt ferske AI-selskap, XAI, i mai ble verdsatt til 24 milliarder dollar.
Oppstartsselskapet Cognition oppnådde en verdivurdering på to milliarder dollar bare seks måneder etter at det ble grunnlagt.

Gjenkjent på flyplassen

Totalt har investorer pøst 330 milliarder dollar inn i 26.000 oppstartsselskaper i AI-sektoren de siste tre årene, ifølge New York Times.

AI-gründer Jonathan Ross har merket den økte interessen. Han blir bokstavelig talt stoppet på gaten.

– De to siste gangene jeg har vært på flyplassen, er jeg blitt gjenkjent av investorer som ga meg visittkortet sitt, sier Ross, som tidligere har ledet arbeidet med utviklingen av en sentral AI-databrikke for Google.

Jonathan Ross lager databrikker som kan beskrives som spader i AI-gullrushet.

I 2016 grunnla han Groq, som lager spesialiserte og svært energieffektive AI-databrikker. Men de første årene var det bare spesielt interesserte som visste hvem de var, ifølge gründeren selv.

– Så gikk alle plutselig fra vettet da en viss språkmodell ble lagt ut på nett. Det gikk fra at AI var science fiction til at jeg ble invitert i paneler med svært høytstående medlemmer fra regjeringen, sier Ross.

I år har selskapet hans vakt betydelig interesse, spesielt etter lanseringen av en lynrask AI-modell som fikk mye oppmerksomhet i sosiale medier. I år planlegger de å utplassere 100.000 databrikker.

Neste år er målet 1,5 millioner, og 100.000 av dem skal etter planen opereres ut ifra datasentre i Norge.

Den voldsomme aktiviteten i AI-bransjen har gjort at unge, håpefulle flokker til San Francisco.

Svenske Frithiof Ekstrøm (26) er en av tilflytterne. Han har bakgrunn som ingeniør og har tidligere grunnlagt et selskap hjemme i Skandinavia. I vinter flyttet han til San Francisco for å jobbe i AI-oppstarten Dosu.

Frithiof Ekstrøm tok deler av masteren sin på Berkeley, hvor han møtte sin nåværende sjef.

Den svenske 26-åringen beskriver en spesiell stemning i byen, med en intens konsentrasjon av talent og ambisjon.

– Det føles som at alle jobber med AI her. Det er utrolig spennende, sier Ekstrøm.

Konkurransen om midler er imidlertid tilsvarende stor. Gründeren av Dosu, Devin Stein, forteller at det kan være krevende å skaffe finansiering, på tross av stor interesse fra investorer.

– Det er utrolig tøff konkurranse i denne sektoren, sier han.

Devin Stein (nr. 2 f.h.) med kollegaene i Dosu i et AI-kontorfellesskap inspirert av Albert Einstein.

Som kjent, er det heller ikke gull, alt som glimrer. Spørsmålet er hvor mange av de nye selskapene som overlever.

Professor Ethan Mollick ved Wharton School of Business følger utviklingen tett, men synes det er vanskelig å spå hvordan AI-feltet vil utvikle seg. Det avhenger av kvaliteten på de store, underliggende modellene, mener han.

Dersom de største selskapene, som Google og OpenAI, utvikler tjenester som blir så gode at de kan løse alle oppgaver, blir det sannsynligvis ikke behov for mange små, spesialiserte oppstartsselskaper, forklarer økonomiprofessoren.

– Hvis kurven fortsetter å stige like raskt oppover som nå, kommer mange selskaper til å gå konkurs, sier Mollick.

Richard Socher startet sin AI-reise for over 20 år siden, da han begynte å studere språkteknologi.

I de grønne åssidene sør for San Francisco ser gründer og AI-forsker Richard Socher lyst på fremtiden, selv om han er ganske sikker på at noen AI-selskaper vil dø hen.

– Det er uansett helt klart at denne teknologien aldri vil forsvinne. Den har allerede medført massive endringer i hvordan folk innhenter informasjon, sier Socher.

Fra arbeid til psykologi

Tyskeren har enorm tro på at kunstig intelligens vil medføre store fordeler for samfunnet, blant annet for produktivitet og helse. På den andre siden synes han utviklingen i våpenbransjen er skremmende.

E24 tar for seg alle disse temaene i denne spesialserien om kunstig intelligens. I tillegg utforsker vi påvirkningen på menneskers psyke og ekspertenes frykt for uante konsekvenser.

I hackerhuset i Twin Peaks tror leietaker Kyle Morris at utviklingen kommer til å skje gradvis, frem til vi når det han kaller superintelligens.

Første steg på veien er det som kalles AGIAGIStår for Artificial General Intelligence, eller kunstig generell intelligens på norsk., eller kunstig generell intelligens, som betyr at maskiner kan utføre alle intellektuelle oppgaver minst like bra som et menneske.

– Jeg tror ikke du plutselig våkner opp en dag, og så er alt automatisert. Utviklingen skjer hele tiden. Og det går så fort at du nesten ikke vet hva som kommer, sier Morris.

1 av 5Foto: Klaudia Lech / E24

Han får støtte av den fremtredende AI-forskeren Ben Goertzel, forfatter av en rekke bøker om kunstig intelligens, deriblant «Kunstig Generell Intelligens» fra 2005.

– Jeg tror vi er nær begynnelsen av en revolusjonerende fase for AGI, sier Goertzel.

Han har forsøkt å drive frem dette forskningsfeltet i flere tiår. De siste par årene har han opplevd en slående holdningsendring.

– Tidligere snakket du ikke høyt om at du jobbet med AGI. Det var noe du holdt på med i et hjørne, sier AI-forskeren.

Når han ser den enorme mengden penger, interesse og lidenskap som nå pøses inn for å utvikle denne teknologien, tror han noen vil lykkes i å nå målet.

– Vi vet ikke hvilken vei som vil bli fulgt, og vi vet ikke hvordan det vil se ut, sier Ben Goertzel.

– Jeg har mine egne antagelser og synspunkter, for jeg har tenkt mye på dette. Men verden vil garantert overraske oss alle.