Repparfjord-aksjonistene anker dommen til lagmannsretten

I september 2025 blokkerte 30 aktivister inngangen til Nærings- og fiskeridepartementet i Oslo.

Aksjonen var knyttet til motstand mot den planlagte kobbergruven i Repparfjord i Finnmark og planene om å deponere gruveavfall i fjorden.

Aksjonistene mener gruven vil ha negative konsekvenser for både miljøet og samiske næringer, kultur og identitet.

Fire av aksjonistene ble i Oslo tingrett dømt til å betale bøter.

Nå anker de dommen til lagmannsretten, blant annet fordi de mener politiet ga motstridende beskjeder under aksjonene.

– Prinsipielt viktig å anke

Anna Ravna er en av de fire aksjonistene, som har blitt dømt til å betale bøter.

Hun forteller at aksjonistene tar en risiko ved å anke dommen.

– Vi fikk først skjerpet sats fra påtalemyndigheten, og så ble den redusert til alminnelig sats i tingretten. Så vi fikk jo nesten halvert bøtene fra 16.000 til 9.000 kr, sier Ravna.

Aktor la i tingretten ned påstand om bøter på mellom 16.000 og 18.000 kroner for hver av aksjonistene.

Påtalemyndigheten mente det var grunnlag for skjerpet sats, som betyr høyere bøter enn standardbøtene.

Retten valgte likevel å sette bøtene lavere.

Aksjonistene ble da dømt til å betale mellom 9.600 og 11.600 kroner hver.

– Så nå når vi anker, er det mulig at satsene går opp igjen, men vi føler at det er en viktig og prinsipiell sak som er viktig å anke.

Påtalemyndigheten har ikke mottatt anken

Aksjonistene nektet å betale bøtene, blant annet fordi de mente politiet ga motstridende beskjeder under aksjonene.

Politiadvokat Håkon Sjøvold, som er aktor i saken, skriver til NRK at påtalemyndigheten ikke har mottatt anken ennå.

Ifølge aktor blir en anke normalt først sendt til tingretten før den eventuelt videresendes til påtalemyndigheten, som kan ta noen dager.

Påtalemyndighetens vurdering i saken er at tingrettens dom er grundig og i tråd med gjeldende rett.

– Boten i saken ble lavere en påtalemyndighetens påstand, men ble fastsatt etter en konkret vurdering som man ikke har sett grunn til å anke. Påtalemyndigheten har med andre ord akseptert tingrettens dom, skriver aktor.

Påtalemyndigheten vil behandle anken når den mottas. Selve begrunnelsen for anken pleier imidlertid først å komme rundt 14 dager senere.

Samtidig viser aktor til at terskelen kan være høy for at lagmannsretten skal ta saken opp til behandling.

Mener politiet ga motstridende beskjeder

Aksjonist Anna Ravna mener det er viktig å få systematisk avklart i retten hva som faktisk er lov og ikke, når det gjelder sivil ulydighet og retten til å protestere.

Hun viser til at politiet ga motstridende beskjeder til aksjonistene.

Under aksjonene fjernet politiet aksjonistene ved å bære dem bort fra inngangen til departementet.

– I vår sak så ble vi dårlig behandla av politiet. Politiet ga oss veldig forvirrende beskjeder og misvisende kommunikasjon, forteller Ravna.

Hun mener saken også handler om rammene for sivil ulydighet.

– Som aksjonister, eller for å forsvare retten til å drive med sivil ulydighet og ytre seg og beskytte ytringsfriheten, er det viktig at dette er noe man kan holde på med uten at politiet gir masse ulike beskjeder og at man blir litt vilkårlig straffa, sier Ravna.

Aktor i saken, politiadvokat Håkon Sjøvold, har tidligere erkjent til NRK at det oppsto feilkommunikasjon på stedet, mellom patruljen som gjennomførte bortæringen og den som ga pålegget.

Ifølge påtalemyndigheten fulgte aktivistene likevel ikke pålegget om å flytte seg innen fristen.

– Det er viktig å få dette mer systematisk oppklart i retten - hva som er lov, og hva som ikke er lov, mener Ravna.