Regjeringens nye klimamål får kritikk: – Oppskrift på mageplask

Regjeringen vil kutte klimagassutslippene med minst 70 prosent innen 2035. Miljøorganisasjoner savner nasjonale klimamål, og Frp omtaler målet som virkelighetsfjernt.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen varslet skjerpede klimamøter på Arbeiderpartiets landsmøte torsdag. Foto: Javad Parsa / NTB

– Vårt nye klimamål er ambisiøst. Det foreløpig nest høyeste 2035-målet under Parisavtalen, faktisk. Det er jeg stolt av, og her kommer det: Vi skal ha kuttet utslippene med minst 70–75 prosent i 2035, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen fra scenen på Arbeiderpartiets landsmøte torsdag.

Kuttene skal i hovedsak gjøres i Norge og gjennom samarbeid med EU, opplyser Klima- og miljødepartementet. Det er imidlertid ikke satt noe nasjonalt klimamål, slik Miljødirektoratet har anbefalt.

Les mer om de nye klimamålene her.

Det som allerede i dag er planlagt og vedtatt politikk, vil føre til utslippskutt på 47 prosent innen 2035, sier Eriksen til NTB.

– Og så er det forventet å bli godkjent 20 prosent til basert på samarbeidet vårt med EU. Så da kommer vi til 67 prosent. Det betyr at de 3–8 prosentene som kommer på toppen av det, må være ny politikk, sier han.

Eriksen sier at det vil kreves nye tiltak, noe regjeringen kommer tilbake til i klimameldingen neste uke, men at det også må på plass nye tiltak etter det.

– Ingen sektorer slipper unna fremover. Alle må omstille seg, alle må kutte utslipp. Det betyr at hva vi gjør med prising er viktig. CO₂-avgift og kvoteprisen i EU er en viktig stolpe, støtte til ny teknologi er viktig, og vi bruker krav der det er godt egnet, sier Eriksen.

Listhaug: Virkelighetsfjernt

Klimamålet er virkelighetsfjernt, er dommen fra Frp-leder Sylvi Listhaug.

– Få andre enn Arbeiderpartiet tror at de nåværende klimamålene vil nås. Svaret deres er å blåse opp de urealistiske klimamålene enda mer. Dette er totalt frakoblet fra virkeligheten, sier hun.

Listhaug sier videre at man må legge vekk det hun omtaler som symbolpolitikk, og tar til orde for blant annet mer skogplanting og skatte- og avgiftskutt.

– Det som er virkelighetsfjernt, er jo om norsk industri, norske arbeidsplasser ikke skal forholde seg til de kravene som gjelder i landene rundt oss, kontrer Eriksen.

Han viser til at målet i «veldig stor grad» er i tråd med det EU legger opp til i klimapolitikken i årene fremover.

Skuffet MDG

Heller ikke Venstre er fornøyde med klimamålet. Nestleder Sveinung Rotevatn slår fast at regjeringen «nok en gang velger å hoppe over tiltakene vi trenger nå, og heller snakke om mål ti år frem i tid».

– De går også mot faglige råd om et delmål for å kutte utslipp nasjonalt, men vil lene seg på kvotekjøp, sier Rotevatn.

MDG er også skuffet og mener målet ikke er i tråd med faglige råd.

– Dette er oppskriften på et nytt mageplask for norsk klimapolitikk, sier Arild Hermstad, partileder i MDG.

– Det er skuffende at Arbeiderpartiet skroter målet som forplikter oss til å kutte i Norge. Å fortsette å lene seg på kvotekjøp utsetter klimakuttene, gjør at norsk næringsliv sakker akterut, sier Hermstad.

Misfornøyde miljøorganisasjoner

Også miljøbevegelsen etterlyser mer. Regjeringen sår ifølge WWF Verdens naturfond tvil om tempoet i det grønne skiftet.

– Klimaministeren sender et uheldig signal om at kvotekjøp kan brukes som hvilepute, sier generalsekretær Karoline Andaur.

– Det er skuffende at regjeringen ikke følger rådet fra sin egen fagetat om å sette et mål for norske utslippskutt i 2035, sier ZERO-leder Stig Schjølset.

– Dette er det motsatte av et enkelt mål. Nå vet vi ikke om kuttene skal gjøres i Norge, i EU eller internasjonalt. Det gir lite forutsigbarhet både for politikken og næringslivet, sier Schjølset.

Kreves store kutt

Målet i Parisavtalen er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Om verden skal nå målet, må de globale utslippene kuttes med 60 prosent innen 2035.

FNs klimapanel slo på tampen av fjoråret fast at de globale utslippene må kuttes med 43 prosent fra 2019-nivåer innen 2030. Innen 2035 må kuttet være på 60 prosent fra samme nivå.

Regjeringens nye mål skal lovfestes i klimaloven og meldes inn til FN i tråd med Parisavtalen.

Det gjeldende klimamålet har vært å kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030, sammenlignet med 1990. På sikt er målet å redusere utslippene med 90–95 prosent innen 2050.