Regjeringen vil nekte Epstein-granskere å be om hemmelig informasjon

3 days ago 4

Forsvarsministeren vil begrense hva Epstein-kommisjonen kan få av informasjon fra E-tjenesten.
Flere partier advarer mot at dette skader tilliten til kommisjonen.
Frp, Rødt og KrF understreker at kommisjonen sikkerhetsklareres, og at de selv burde få bestemme hva som er relevant for dem.
Regjeringen svarer at de må unngå å utilsiktet avsløre E-tjenestens metoder, personell og kilder, men at kommisjonen likevel skal kunne få tilgang på det de trenger for å gjennomføre sin granskning. De får støtte av Senterpartiet.

– Dette er oppsiktsvekkende. Det vil jo gå på tvers av det alle partiene var opptatte av som et grunnleggende prinsipp for granskingskommisjonen: At de skal kunne jobbe fritt og uhindret, og følge de sporene som dukker opp underveis, sier Jonas Andersen Sayed (KrF) til VG.

Jonas Andersen Sayed (KrF)

Saksordfører for Epstein-høringen i kontrollkomiteen

Den uavhengige kommisjonen som skal bruke to år på å granske utenrikstjenesten og andre myndigheter etter Epstein-avsløringene skal få en egen særlov, som nå er ute på høring. Den er denne det nå blir bråk om:

Loven skal la kommisjonen innkalle vitner og gjøre at de kan kreve å få fremlagt dokumentasjon, ikke ulike hva politiet kan gjøre i en etterforskning.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik vil at det skal legges inn i loven at kommisjonen ikke kan få innsyn i etteretning hentet inn av E-tjenesten. Det kommer frem i et høringssvar han har levert inn. Han begrunner det med hensynet til rikets sikkerhet.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen mener en slik begrensning vil hindre arbeidet med å gjenreise tilliten til norske myndigheter.

– Skal folk kunne ha tillit til kommisjonen, må det ikke være noen tvil om at den får snu absolutt alle relevante steiner.

Marie Sneve Martinussen

Partileder i Rødt

– Flyr dårlig

Forslaget om å begrense hva slags informasjon kommisjonen kan be om fra E-tjenesten blir tatt dårlig imot av flere partier på Stortinget:

– Å nekte en stortingsnedsatt kommisjon fullt innsyn flyr dårlig, sier kontrollkomitéleder Per-Willy Amundsen (Frp) til VG.

Han understreker at alle medlemmene av granskingskommisjonen skal sikkerhetsklareres, og dermed kan ta imot hemmeligstemplet materiale.

– De må selvfølgelig forholde seg til sikkerhetsloven, også i hvordan de skal gå videre med slik informasjon. Men at de i sitt arbeid har tilgang til all informasjon de trenger, bør være en selvfølge.

Per-Willy Amundsen (Frp)

Leder av kontrollkomiteen på Stortinget

Amundsen mener lovteksten vil være avgjørende for om kommisjonen kan få utført sitt arbeid uten hindre.

– Hvis kommisjonen mener at de ønsker innsyn i et dokument, må de kunne komme til E-tjenesten og si at det vil vi ha, uten å bli overprøvd av E-tjenesten, som har en tendens til å holde ting tilbake.

– Helt uforståelig

Bjørnar Moxnes i rødt utdyper kritikken fra sin partileder, og kaller forslaget fra forsvarsministeren «helt uforståelig».

Bjørnar Moxnes (R)

Han viser til at metodebruken som beskrives i lov om Etterretningstjenestens kapittel 6 omfatter alt fra avlytting, til åpne kilder - for eksempel noe man finner på internett.

– Hvis dette blir vedtatt, kan E-tjenesten begrense kommisjonens innsyn i nødvendige opplysninger. All informasjon E-tjenesten sitter på, kan bli holdt vekk fra kommisjonen om Stortinget hører på statsråden.

E-tjenesten har allerede dukket opp i randsonen av Epstein-avsløringene:

Camilla Reksten-Monsen var et bindeledd mellom tenketanken IPI og Jeffrey Epstein i nesten ti år. VGs undersøkelser peker mot at hun i dag jobber for den norske etterretningstjenesten, men hverken E-tjenesten eller Reksten-Monsen har villet bekrefte eller avkrefte dette.

Skal sikkerhetsklareres

I sitt høringssvar argumenterer Sandvik for at denne typen informasjon fra E-tjenesten er gradert fordi det kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser om den blir kjent for uvedkommende.

Både Frp, Rødt og KrF understreker at medlemmene av kommisjonen skal sikkerhetsklareres, og at informasjonen de får tilgang til skal behandles deretter.

Regjeringen: Kan få det de trenger

Statssekretær Marte Gerhardsen i forsvarsdepartementet svarer at det er viktig at kommisjonen får fullt innsyn i Epstein-komplekset.

– Ingen ønsker å avskjære kommisjonen fra informasjon. Samtidig må vi unngå å utilsiktet avsløre etterretningstjenestens metoder, personell og kilder. Det er viktig for å unngå alvorlige konsekvenser for tjenestens evne til å løse sitt samfunnsoppdrag, og for å beskytte norske interesser og norsk personell.

Hun sier dette er hensyn som lar seg kombinere med gode prosedyrer og metoder for informasjonsdeling.

– Kommisjonen kan få informasjonen de har behov for, uten utilsiktet utrygghet for etterretningstjenestens arbeid og personell. Vi er trygge på at Stortinget finner en god løsning. Som jeg har forstått det så jobber presidentskapet på Stortinget med dette nå.

Får støtte i Sp

Senterpartiet har på sin side forståelse for innvendingen til forsvarsministeren.

– Her er det en sak som handlerom ukultur i utenrikstjenesten. Det forsvarsministeren er satt til å beskytte er rikets sikkerhet og hensynet til E-tjenesten, og ikke minst E-tjenestens forhold til e-tjenestene i andre land, sier Sps Geir Pollestad til VG.

Han sier han ikke ser hva i denne saken som skulle tilsi at kommisjonen har behov for å innhente informasjon fra E-tjenesten, og at hensynet til rikets sikkerhet må være viktigst.

– Noen ganger må vi som politikere ha noen prinsipper, og her mener jeg at det er det viktigste.

Dette er Epstein-undersøkelsene i Norge

Kontrollkomiteens høringer

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har åpnet en sak. Det betyr at de kan sende spørsmål til regjeringen og departementene, samt få politikere og embetsfolk til å komme og forklare seg foran komiteen. I forbindelse med dette, skal de holde en åpen høring der ni tidligere utenriksministre og utviklingsministre skal møte. Høringen skulle opprinnelig være i mai, men er utsatt – sannsynligvis til etter sommeren.

Høringer som ender med at komiteen skriver en innstilling, hvor de blant annet kan velge å rette kritikk mot regjeringen eller be om at saken følges opp på et bestemt vis.

Gransking fra uavhengig kommisjon

I tillegg undersøkelsene fra Stortingets komité er det nedsatt en uavhengig kommisjon som skal granske utenrikstjenesten. Den ledes av Amund Djuve, som er tidligere sjefredaktør i Dagens Næringsliv (DN), fra 1999 til 2021. Arbeidet er ventet å ta to år.

Kommisjonen vil få en egen særlov som lar dem innkalle vitner og gjør at de kan kreve å få fremlagt dokumentasjon, ikke ulike hva politiet kan gjøre i en etterforskning.

Derfor har det blitt debatt

Ledende personer i den norske utenrikstjenesten hadde kontakt med Epstein. Norge støttet i mange år en tenketank i New York hvor Epstein fikk en rolle i kulissene gjennom sitt mangeårige vennskap med tenketankens leder, Terje Rød-Larsen.

Men debatten som har fulgt er også blitt bredere, og tatt for seg spørsmål om hvorvidt norsk bistand var innrettet for å få mest mulig effekt, eller vært påvirket av politiske bindinger og et mål om å skaffe Norge tilgang på viktige beslutningstagere i verden.

Nordmenn er også blitt mer skeptiske til Norges bruk av bistandsmidler, viser en måling Panorama nyheter har fått utført i etterkant av avsløringene.

Read Entire Article