Regjeringen snur om skolepenger for utenlandske studenter: – Uenige om internasjonalt samarbeid

Akkurat nå

Nå skal igjen utenlandske studenter kunne få studere gratis i Norge, foreslår regjeringen. – Et gode at utenlandske studenter og forskere kommer til Norge, sier Sigrun Aasland (Ap).

Statsminister Jonas Gahr Støre og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland avbildet på Universitetet i Oslo (UiO) tidligere i juni. Nå foreslår de at UiO og de andre institusjonene skal kunne la utenlandske studenter studere gratis igjen. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB

Det skjedde i de dager da Ola Borten Moe og Senterpartiet styrte universitets- og høyskolesektoren: Det ble bestemt at studenter fra land utenfor EØS og Sveits måtte betale for studier i Norge.

Nå, fire måneder etter at Sp gikk ut av regjering, bryter Arbeiderparti-regjeringen med politikken til Ap/Sp-regjeringen.

Det forteller forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) til Aftenposten.

– Når det kommer til verdien av internasjonalt samarbeid i utdanningen, er vi nok uenige med Sp, slår statsråden fast.

Regjeringen lanserer tre tiltak for å få fart på nettopp det internasjonale samarbeidet i sektoren:

• Kravet om at institusjoner skal kreve skolepenger fra land utenfor EØS og Sveits, foreslårforeslårDette krever en endring i Universitets- og høyskoleloven og må gjennom høring og avstemming på Stortinget. Derfor er det ikke sikkert at det blir vedtatt. de å skrote. I dagens lov er kravet at avgiften skal være minst kostnadsdekkendeminst kostnadsdekkendeDet vil si at avgiften minimum må dekke det den utenlandske studenten koster institusjonen..
• Kravet om norskkompetanse for internasjonale forskere blir skrotetskrotetTrer i kraft umiddelbart..
• Kravet om at utenlandske doktorgradsstipendiater må ha penger på konto, senkessenkesTrer i kraft umiddelbart. fra 325.000 kroner til 80.000 kroner.

– Etter innføringen av studieavgift har antallet nye studenter fra utenfor EØS falt kraftig, anslått til rundt 80 prosent, sier Aasland.

Nå vil regjeringen bygge ned barrierene for samarbeid for studenter og forskere, sier hun.

– Vi er et lite land, og i urolige tider trenger vi mer samarbeid med verden, ikke mindre.

Bryter med Senterpartiet

Ap-statsråd Aasland gjør et poeng ut av at regjeringen nå bryter med linjen fra Sp-tiden.

– Prinsipielt og praktisk mener jeg det er et gode at utenlandske studenter og forskere kommer til Norge. All erfaring tilsier det.

– Hvordan har det vært for Arbeiderpartiet å la Senterpartiet styre denne sektoren?

– Vi har fått til mye bra sammen med dem også. Løft for fagskoler, flere studentboliger og økt studiefinansiering. Men når det kommer til verdien av internasjonalt samarbeid, er vi nok uenige.

I 2023 var det over 1500 studenter som kom til Universitetet i Oslo på utveksling. Universitetet rapporterte i 2023 om en kraftig nedgang i studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Foto: Jon Olav Nesvold, NTB

Vil ikke få mer penger

Da Ola Borten Moe i sin tid innførte kravet om skolepenger, kuttet han samtidig overføringene til institusjonene med 300 millioner kroner. Forventningen var at de skulle dekke inn kuttet med skolepengene.

Men Norges 11 universiteter og ti høyskoler kan ikke se frem til å få noe som helst av den potten tilbake.

– Kuttet ble gjort med en antagelse om at de skulle hente inn igjen pengene gjennom studieavgifter. Men det skjedde ikke, sier Aasland.

– Vi legger ikke tilbake det opprinnelige kuttet, men vi skal jobbe med en sterk finansiering av sektoren i budsjettene på vanlig måte. I første omgang gir vi sektoren nå fleksibilitet til å operere i markedet.

Mistet 80 prosent av studentene

Aasland understreker at regjeringen ikke tar bort institusjonenes mulighet til å ta skolepenger.

– Vi kommer til å fortsette å ha studieavgift for studenter fra utenfor EØS slik de fleste andre land har.

Problemet har vært at studieavgiften har vært for høy, mener hun.

– Da blir det jo hverken en inntektskilde eller et bidrag til internasjonalt samarbeid.

Derfor går regjeringen inn for å beholde avgiften, men å gjøre den valgfri for institusjonene.

– De får altså mye større friheter selv til å sette den på et konkurransedyktig nivå.