Regjeringen om sosiale medier-lov: – Aldersgrensen skal omfatte Snapchat

Skal Snapchat unntas fra aldersgrensen? Må alle bruke BankID for å logge inn på alle sosiale medier? Dette er uløst i regjeringens forslag.

Facebook, Instagram, Tiktok og Snapchat – alle disse sosiale mediene blir trolig snart forbudt å tilby barn under 15 år. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

8168.

Det er antallet innspill regjeringen har fått i arbeidet med lovbestemt aldersgrense på 15 år i sosiale medier.

Langt ifra alle er fornøyde. Noen mener forslaget går for langt. Andre mener det ikke går langt nok.

Hva som er et sosialt medium er ett av de uavklarte spørsmålene. Skal meldingstjenesten Snapchat inkluderes i aldersgrensen? Og hvordan skal grensen håndheves?

Må alle venne seg til å logge inn med BankIDBankIDBankID er en elektronisk identifikasjon som brukes i Norge for å logge inn på offentlige og private tjenester på internett. Det fungerer som en digital signatur. for å skrolle kattevideoer eller poste bilder fra 17. mai-frokost?

Dette er de store spørsmålene knyttet til den nye sosiale medier-loven:

1. Hva er et sosialt medium?

I regjeringens forslag er et sosialt medium en såkalt informasjonssamfunnstjeneste som lar en bruker opprette profil og knytte kontakt med andre brukere.

Også tjenester som formidler innhold lastet opp av brukere uten redaksjonell kontroll, regnes som et sosialt medium.

Klassikerne Facebook, Instagram og Tiktok rammes av denne definisjonen.

Det gjør for så vidt Snapchat også, men i forslaget fra regjeringen ligger det inne et unntak:

Tjenester som i hovedsak tilbyr meldingstjenester.

2. Får virkelig Snapchat unntak?

Over 3000 av høringssvarene til regjeringen er tilnærmet identiske.

De er sendt inn av foreldre engasjert i ulike foreldrenettverk som er sterkt motstandere av sosiale medier for barn.

Alle er helt tydelige på at Snapchat må inkluderes i et forbud.

Bjørn Arne Winsnes er en av initiativtagerne til foreldrenettverket Smarttelefonfri barndom. De har skrevet i sitt høringssvar at det kan virke som at departementet ikke forstår hvordan Snapchat fungerer.

«Snapchat er i dag Norges mest brukte sosiale medium blant barn og unge, og har funksjonalitet som går langt utover ’meldinger mellom brukere’», skriver de og lister opp videostrømmer, reklame, deling av posisjon samt innebygde funksjoner for å skape avhengighet.

Aftenposten slår på tråden til barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).

– La meg gjøre det klart at vi ønsker en aldersgrense som skal omfatte tjenester som Snapchat, svarer Vågslid.

Men hun sier det også er viktig at en aldersgrense ikke begrenser barn og unges mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og fellesskap.

– Vi har foreslått unntak for dataspill og tjenester som brukes til kommunikasjon om skole og fritidsaktiviteter. Lovforslaget må inneholde en tydelig definisjon, og derfor kommer vi til å jobbe grundig med å finne ut hvor avgrensningen skal gå.

3. Hvem har ansvar for at aldersgrensen følges?

Også dette svarer minister Vågslid enkelt på:

– Vi ønsker et regelverk som forplikter og ansvarliggjør techselskapene. Dette har vi kommunisert tydelig i møter med dem. Det er tilbyderne som må innrette seg, sier hun.

I forslaget fra regjeringen står det at det er tilbyderne som skal ordne tiltak for å sikre at de ikke tilbyr sosiale medier til brukere de «med rimelig sikkerhet er klar over at er under 15 år.»

I tillegg skal ikke tilbyderne hente inn flere opplysninger enn nødvendig for å verifisere at brukeren er over 15.

Men hvordan skal det foregå?

BankID er en løsning flere har foreslått.

I så fall kan alle måtte inn for bekrefte identiteten sin – selv om man bare skal ytre seg under et pseudonym på nettforumet Reddit, for eksempel.

Organisasjoner som Amnesty International og Advokatforeningen advarer om at anonymiteten på nett kan bli utfordret av slike metoder for aldersverifisering.

Til denne problemstillingen er svaret fra Vågslid at regjeringen ser på innspillene.

4. Kommer dette til å fungere?

Kommer en «hard aldersgrense» på 15 år med krav om verifisering i det hele tatt til å fungere?

Enkelte i høringsrunden er i tvil.

Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO mener regjeringens forslag fremstår «arbitrær og dårlig forankret i faktisk risiko- og konsekvensvurdering» og mener det kan være en risiko at enkelte barn flytter over til alternative digitale arenaer som ikke er regulert.

Flere organisasjoner er også bekymret for at det kan være mulig å omgå aldersgrensen direkte – for eksempel med VPNVPNVPN står for Virtual Private Network, som er en teknologi som gjør det mulig å opprette en sikker forbindelse over et mindre sikkert nettverk, som internett. Det kan brukes til å skjule brukerens IP-adresse og omgå geografiske restriksjoner..

Eksperter har tidligere ytret bekymring for det samme:

– Det er mulig å koble seg opp via VPN og omgå hele verifiseringen, eller så kan det tenkes at barn får hjelp til verifisering av eldre, sa medieviter Magnus Hoem Iversen til Aftenposten i fjor.