Regjeringen med ny samtykkelov

Akkurat nå

Justisministeren foreslår en strafferamme på seks år for sex uten samtykke.

Justisminister Astri Aas-Hansen ble møtte med jubel og applaus på Aps landsmøte fredag morgen. Her med sin rådgiver før talen. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

– Vi har ikke lykkes med å forebygge og bekjempe voldtekt i Norge. Hver femte kvinne rapporterer å ha blitt voldtatt minst en gang i løpet av livet.

På dag to av Arbeiderpartiets landsmøte går den ferske justisministeren Astri Aas-Hansen på talerstolen og presenterer en av de største nyhetene fra Youngstorget denne helgen:

Regjeringen legger frem forslag til en samtykkelov torsdag 10. april.

– Her vil vi slå fast: Bare ja er ja, sier Aas-Hansen fra talerstolen. Salen brøt umiddelbart ut i applaus og med hurrarop.

I dagens straffelovverk er det slik at det er som voldtekt å regne bare hvis det er brukt vold eller truende adferd, eller ved utnytting av noen som er ute av stand til å motsette seg.

– Men det kan være andre grunner til at en person ikke kan eller klarer å avvise et seksuelt initiativ, sier Aas-Hansen og fortsetter:

– At en person fryser til, kan være et like stort brudd på personens seksuelle selvbestemmelsesrett.

Justisministeren sier hun håper at samtykkeloven vil virke forebyggende og at det blir en selvfølge at sex bare skal skje når begge uttrykkelig ønsker det.

Strafferamme på seks år

Motstanderne av en samtykkelov har uttrykt bekymring for at det ikke er tydelig hvordan et samtykke skal innhentes.

Aas-Hansen sier i innlegget sitt at en må forsikre seg om at den andre faktisk ønsker å ha sex med deg.

– Har man ikke et ja i ord eller handling, er det voldtekt, sier hun.

Strafferammen vil være på seks år, sier hun.

Etter dagens lover straffes voldtekt med fengsel på inntil 10 år. Den strafferammen vil regjeringen beholde, men kun for voldtekt der motparten aktivt har gitt uttrykk for at de ikke ønsker.

Justisministeren sa også at regjeringen ikke ønsker å senke det generelle straffenivået i voldtektssaker, til tross for at det har vært debatt rundt det.

– Men domstolene bør ha et større rom for individuelle vurderinger i straffeutmålingen enn etter dagens retningslinjer om normalstraffenivåer.

Diskutert i lang tid

En samtykkelov har vært diskutert i flere år. I Hurdalsplattformen skrev Arbeiderpartiet og Senterpartiet at loven «skal speile at seksuell omgang uten samtykke er forbudt og definert som voldtekt».

Den juridiske debatten har dreid seg om loven skal utformes som et «ja»-krav, eller «nei»-krav».

Det første stiller krav til at en person i ord eller handling må gi uttrykk for å ønske seksuell omgang for at det skal være lovlig. Det andre innebærer at en person må uttrykke motvilje for at handlingen skal være straffbar.