Regjeringen må gripe inn når UDI svikter palestinske studenter

DEBATT: UDI sitt nylige avslag til de ti palestinske studentene som skulle studere ved Universitetet i Stavanger (UiS) denne våren, kaster en dobbeltmoralsk skygge over de solidariske signalene som Norges anerkjennelse av Palestina i fjor, sendte.

Bildet er fra en demonstrasjon Palestinakomiteen i Stavanger arrangerte i januar 2025. Foto: R.Timlin

UDI begrunner avslaget med at studentene mangler sterk nok tilknytning til hjemlandet, og at risikoen for at de vil søke asyl i Norge er for stor. Dette til tross for at studentene har fått stipend gjennom Erasmus+, og selv sier at de ønsker å vende tilbake til Palestina etter endt studieopphold.

Om det er noen her i verden som føler seg hjemme i Palestina så er det palestinerne. Vi må bare minne om at palestinerne har vært forsøkt fordrevet fra sitt land i snart 77 år, og til tross for det vi mener er et pågående folkemord, etnisk rensing på Vestbredden og amerikanske planer om å etnisk rense Gaza som Israel akter å gjennomføre, så er palestinere flest innstilt på å bli i landet sitt.

Regjeringen ved justis- og beredskapsdepartementet overstyrte i fjor UDI, og sørget for at ti medisinstudenter fra Gaza kunne fortsette sine studier ved UiO, etter at UDI fattet et lignende vedtak, til tross for at, da som nå, alt lå til rette med tanke på bolig og studieplass. Disse palestinske studentene har nå reist videre til Sør-Afrika for å fortsette studiene der.

Så da er spørsmålet, gitt historikken, er det da virkelig en genuin frykt for at palestinske vil bli værende, eller er det en systematisk mistenkeliggjøring av palestinske ungdommer som søker utdanning og kulturell utveksling?

UDI virker å være bekymret for at de palestinske studentene som etter planen skulle vært ved UiS nå, skal søke asyl mens de er her. Men det er ikke UDI sitt ansvarsområde å forskuttere at dette blir en realitet.

Det kan ikke være innenfor UDI sitt mandat å avslå søknad om studentvisum på bakgrunn av handlinger som ennå ikke er foretatt. En skulle tro at retten til å søke om eventuelt asyl ikke er UDI sin oppgave å forhindre.

Norge anerkjenner palestinernes rett til selvbestemmelse, men her demonstrerer UDI ironisk nok en manglende tro på at palestinere selv kan bestemme hva som er best for seg, hvor de selv føler seg mest hjemme og hvor de føler seg tryggest. Et mer tydelig eksempel på institusjonell hvit overlegenhet i UDIs tolkning av sine oppgaver/reglementet, skal man lete lenge etter.

Avgjørelsen fra UDI reflekterer ikke norsk utenrikspolitikk og her må justis- og beredskapsdepartementet igjen gripe inn når UDI ikke følger de prinsipper som regjeringen selv har lagt til rette for gjennom sin anerkjennelse av Palestina.

Hvis Norge ønsker å være en troverdig støttespiller for Palestina, må vi også praktisere de verdiene vi hevder å fremme. Å nekte palestinske studenter muligheten for studentvisum signaliserer en dobbeltmoral om humanitære og demokratiske prinsipper. Nå må regjeringen trå til, overstyre UDI på samme måte som de gjorde i fjor, og la de palestinske studentene få den sjansen de har rett på.