– Regjeringen kan ikke leve med disse to dommene

I går morges trommet arbeidsminister Kjersti Stenseng inn partene i arbeidslivet for å finne en løsning i konflikten rundt overtidsbetaling for deltidsansatte.

Les: Steile fronter i overtidskrangel: – Vi trenger en prinsipiell avklaring

Kjernen er at arbeidstakersiden, basert på to EU-dommer fra noen år tilbake, krever at deltidsansatte skal får overtidsbetaling på linje med de som jobber 100 prosent stilling. Dette har to separate tingrettsavgjørelser gitt dem medhold i, mens arbeidsgiversiden uten hell har argumentert for at dagens norske regler holder seg innenfor EU-retten.

I tirsdagens møte ga regjeringen partene i arbeidslivet ordre om å «foreslå regelverksendringer som forhindrer forskjellsbehandling av deltids- og heltidsansatte hva gjelder betaling for merarbeid/overtid og som sikrer helhetlige løsninger ved å se på andre bestemmelser om deltid og andre relevante ordninger».

– Kan ikke få like mye

Wiersholm-partner Jan Fougner tror regjeringen vil se til Sverige, som allerede i fjor vår endret sitt regeleverk i tråd med dommene fra EU-domstolen. Der trer nye regler i kraft 1. april.

– Regjeringen kan ikke leve med disse to tingrettsdommene – du kan ikke få like mye i kompensasjon for mertid som for overtid, sier Fougner. Han peker på at dette vil innebære en voldsom kostnadsvekst i helse- og kommunesektoren.

– I tillegg har vi spørsmålet om etterbetaling av allerede opparbeidet mertid. Dette vil knekke norske kommuner, og må løses separat. Målet med det arbeidet arbeidsgruppen nå skal gjøre, er å sørge for at ulik betaling ikke er ulik behandling. Da må man se på alle aspekter ved det å jobbe heltid og deltid. I Sverige er det fremforhandlet tariffavtaler om dette i industrien og varehandelen. Jeg tror det vil bli hentet inspirasjon derfra, sier Fougner.

Svenskenes løsning

I Sverige har partene altså inntatt tariffbestemmelser som regulerer dette. Det svenske LO-mediet Arbetet publiserte sist uke en artikkel om de nye reglene, som trer i kraft neste uke. Her fremgår det at deltidsansatte vil ha krav på en såkalt «mertidserstatning». Denne gir imidlertid ikke nødvendigvis krav på 100 prosent overtidsbetaling. Alt etter omfang og ukedag varierer tillegget, ifølge svenske medier, mellom 35 prosent og 100 prosent.

Det finnes dessuten ifølge samme avis noen sentrale unntak for når man har krav på slik godtgjørelse. Blant annet får man ikke «mertidserstatning» om man stepper inn i vakter som allerede finnes i bemanningsplanen, men som er tomme på grunn av en kollegas fravær. Typisk ved sykdom eller ferie.

Det er en arbeidsgruppe bestående av partene i arbeidslivet, som ble nedsatt i fjor vår, som får i oppdrag å løse denne nøtta. 

«Gitt dommene vi hittil har i norsk rett kan det fremstå som nødvendig med regelverksendringer. Arbeidsgruppen skal ikke vurdere spørsmålet om dagens regler er forenlig med EØS-retten, men skal basere seg på at de norske reglene om kompensasjon for merarbeid skal endres», skriver departementet i det nye mandatet.

– Praksis må endres

Leder av LO juridisk, Atle Sønsteli Johansen, mener det endrede mandatet setter en stopper for dagens diskusjon om hva som egentlig er gjeldende norsk rett. 

– Det er staten som er part i EØS-avtalen. Alle har derfor ventet på at regjeringen skal klargjøre sitt syn, og regjeringen har nå konkludert med at dagens praksis må endres. Det er klargjørende at regjeringen så tydelig går ut med sitt syn, og det vil antakelig avskjære ytterligere debatt om hvordan reglene er. Det er ikke så mange andre muligheter å forstå dette på, sier Sønsteli.

LO juridisk har bistått i begge de to sakene som har vært rettsbehandlet, og som altså begge har endt med full seier til arbeidstakerne.

– Det arbeidsgruppa nå skal gjøre, er å foreslå andre mulige endringer i loven, men diskusjonen om det må altså ligge innenfor de rettslige rammer som EU-domstolen har trukket opp. Hva som kommer ut av en slik diskusjon, og hvilke forslag det eventuelt ender opp med er vanskelig å si noe sikkert om, sier Johansen.