Regjeringen: Færre barn skal stå utenfor

13 hours ago 6

Kortversjonen

Regjeringen vil prøve ut automatisk opptak i barnehage når barn får rett til plass.
Prosjektet lanseres i samarbeid med kommuner, med fokus på integrering og inkludering.
Ekstra midler er bevilget for å øke bemanningen i barnehager.
Familier skal få mer koordinerte tjenester gjennom nye familiekoordinatorer tilknyttet NAV.
Ministerne fremhever viktigheten av barnehageopphold for barn, spesielt med innvandrerbakgrunn.

I oppvekstmeldingen som ble presentert for Kongen i statsråd fredag, vil regjeringen inngå samarbeid med kommuner om utprøving av automatisk opptak i barnehage når retten til plass inntrer ved ett års alder.

I tillegg inngår en rekke tiltak der hovedmålet for Ap-regjeringen er at færre barn og unge skal stå utenfor. Enten det er fra utdanning, fritidsaktiviteter eller barnehageplasser.

Presentasjonen var lagt til Søndre Nordstrand i Oslo. Bydelen kjennetegnes blant annet av at forholdsvis mange barn i barnehagealder ikke er innenfor barnehageportene.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) lovpriste jobben Slime gård barnehage gjør for å rekruttere fra barnehage-skeptiske familier. Der har ansatte fått en rolle som brobyggere, for å introdusere familier for barnehage, ufarliggjøre kommunens øvrige tjenester og hjelpe dem videre til riktig hjelp når de har behov for det.

For det er fortsatt langt frem til å oppfylle det gamle Ap-slagordet – om at alle skal med:

– Det er fortsatt en enorm utfordring at for mange står utenfor, enten utdanning, arbeid eller fritidsaktiviteter. Og som vi har fått høre litt om her: Vi har utfordringer med at alle skal med også i barnehagene, sier Vågslid til VG.

Kunnskapsbasert

Hennes statsrådskollega med ansvar for barnehagene, Kari Nessa Nordtun, får i oppgave å iverksette automatisk opptak, som et prøveprosjekt i første omgang.

– Hvorfor ikke la det bli et prosjekt for alle kommuner med en gang – fremfor et prøveprosjekt?

– For oss er det viktig at dette er kunnskapsbasert, at vi ser at det faktisk fungerer. Så får vi vite om det er et godt tiltak som bør innføres i alle kommuner, svarer Nordtun.

– At barn med foreldre som selv snakker dårlig norsk går i barnehage, er helt avgjørende for god integrering, bedre språk, kulturforståelse og for senere læring i skolen. Det ansvaret ligger på foreldrene også, ikke bare på staten. Vi kan ikke tvinge foreldre til å sende barna i barnehagen, men vi skal fjerne mulige hindringer og unnskyldninger for å ikke delta, sier Nordtun.

Hun fremsnakker barnehagen og hvor mye den betyr for hvordan barnet gjør det i senere livet. Om de klarer å komme seg i utdanning og jobb.

– Og ikke minst å holde seg vekk fra kriminalitet. Det å gå i barnehage er utrolig viktig for innbyggerne, og spesielt barn med lavere sosioøkonomisk bakgrunn, sier Nordtun.

Hun står i en barnehage i et område av Oslo med høy andel mennesker med innvandrerbakgrunn.

Bemanningen

Styresmaktenes satsing på barnehager i disse bydelene har gitt både rimelige eller gratis barnehageplasser. Og god bemanning. Men slik er det ikke overalt.

– Hvordan skal dere bemanne disse barnehageløftene, Nordtun?

– Vi er i gang med det. Vi har bevilget 800 millioner kroner ekstra i år til kommunene, nettopp for å øke bemanning i barnehagene. Bemanningssituasjonen er presserende mange steder. I tillegg har vi satset ekstra stort på 14 kommuner som har levekårsutsatte områder, svarer ministeren for barnehage og skoler.

Av andre tiltak i oppvekstmeldingen fra regjeringen, fremheves nye roller som familiekoordinatorer tilknyttet Nav-kontorene.

– Hensikten er at den enkelte familie skal slippe å ha et helt eget løp for den hjelpen de trenger. Som i skole, helse, barnevern og arbeidssøking. Men heller få mer koordinerte tjenester. Og over tid også bygge tillitsfulle relasjoner til NAV-ansatte som rett og slett bidrar med alt det en familie trenger av tjenester og hjelp, sier arbeidsminister Tonje Brenna.

Hun forteller om vellykkede utprøvinger med slike koordinatorer tidligere – blant annet i Bergen og Kristiansand.

Tiltakene i meldingen

Inngå samarbeid med kommuner om utprøving av automatisk opptak i barnehage når retten til plass inntrer.
Prøve ut ulike modeller for en familiekoordinatorrolle i Nav-kontorene.
Etablere et lønnstilskudd til kommuner som har ansatt sykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som tar helsesykepleierutdanning.
Videreføre satsingen på lav maksimalpris og moderasjonsordninger i barnehagen.
Øke kvaliteten i SFO (AKS), blant annet gjennom tilskudd til samarbeid med kulturskolen og idrettslag.
Bidra til et kvalitetsløft for fritidsklubber og andre åpne møteplasser for barn og unge.
Opprette en felles tilskuddsordning til kommunene for å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge (programfinansiering).
Igangsette et individuelt tverrsektorielt oppfølgingsløp for barn og unge og deres familier i utvalgte kommuner som har store utfordringer med barne- og ungdomskriminalitet.
Igangsette et langsiktig samfunnsoppdrag for inkludering av barn og unge.
Videreføre barnetrygden som en viktig og universell skattefri overføring til barnefamilier.
Fortsette satsingen på en tilgjengelig skolefritidsordning (SFO) med tolv timer gratis SFO i uken for elever på 1.–3. trinn.

Barne- og familieminister Lene Vågslid er den statsråden som er hovedeier til oppvekstmeldingen. Også hun tenker samordning som et stikkord til beste for familier som trenger hjelp gjennom barnas oppvekst.

Hva må til for å skaffe nok bemanning i barnehagene?aTross stadig flere eldre og lavere fødselsrate: Kommunene må bruke mer penger på barnehagene.bBarnehagelærere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter må lønnes vesentlig bedre – gjerne opp minst 100.000 i lønn.cMed svakere rekruttering, synes jeg bedre stipend og jobb/praksis med lønn i utdanningsløpet – kan være en løsning.dHar ikke peiling. Virker håpløst.

Et tredje tiltak i meldinger handler om å bruke fellesskapets penger mer riktig.

– Vi bruker jo en del midler fra staten på inkluderingstiltak og integreringstiltak. Nå ønsker vi å legge om en del tilskudd til programfinansiering.

Én pott

– Det høres noe tørt og byråkratisk ut?

– Jeg vet, men det er det motsatte, insisterer Vågslid. Hun forklarer:

– Kommunene vet best selv hvor skoen trykker i sin kommune.
En kommune trenger kanskje flere miljøarbeidere. En annen trenger en ny fritidsklubb. I stedet for mange forskjellige tilskuddsordninger til smale ting som ikke alltid henger sammen, så bør kommunene i større grad få bruke mer fleksibilitet og mindre byråkrati. Pengene og tilskuddene samles i én pott. Så pengene enklere skal finne veien ut til de gode tiltakene, utdyper Vågslid.