NATOs 5-prosent­mål: Hva betyr det for Norge?

Da Donald Trump ble innsatt som president i januar, tok det ikke lang tid før han sendte sjokkbølger gjennom NATO-landene i Europa. Allerede i sin første uke truet han med at USA – ikke nødvendigvis – ville stille opp for NATO-landene, dersom de ikke tok (mye) mer ansvar for sin egen sikkerhet.

I klartekst betyr det at de europeiske landene, som har tatt amerikansk støtte som en selvfølge i snart 80 år, måtte øke forsvarsbudsjettene sine betydelig.

Ifølge Trump i sin første offentlige tale, helt konkret, ba han om at Europa måtte bruke 5 prosent på forsvar.

Slik hørtes det ut tidlig i Trumps andre presidentperiode:

En ny sheriff var kommet til byen. Og han var sinna, uberegnelig og urokkelig på sitt NATO-krav.

Men 5 prosent til forsvar, er det i det hele tatt mulig?

Norge, og andre NATO-land har i mange år slitt med å komme opp på et 2-prosentmål ... Så sent som i fjor erklærte statsminister Jonas Gahr Støre at Norge vil nå NATOs 2-prosent mål i løpet av 2024.

Det er nå gått noen måneder, og veldig mye har skjedd i (Trumps) verden.

Men Trumps NATO-trusler, kombinert med Russlands fortsatte brutale krig mot Ukraina, har fått de europeiske landene til å ta ham på alvor. Og onsdag denne uken bekreftet NATO-toppmøtet i Haag at alliansens nye mål er å bruke minst 5 prosent av sine økonomier på forsvar innen ti år!

Og NATO-sjef Mark Rutte var nærmest nesegrus i sin hyllest av Trump. Det likte han godt:

– Sikkerhetsdelen er inne

– Men altså, 5 prosent økning av forsvarsutgiftene innen 2035. Hva betyr det for oss?

– Jo, NATO-møtet forpliktet medlemslandene seg til å øke forsvarsbudsjettene til 5 prosent av BNP, men med en viktig nyanse: 3,5 prosent skal gå til rene forsvarsutgifter, mens 1,5 prosent skal brukes på tiltak som styrker landets sikkerhet, som sivil beredskap, infrastruktur, energisikkerhet og forsyningssikkerhet.

Det sier Morten Øhrn forskningsleder ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til VG.

Morten Øhrn

– For Norge betyr dette at mye av det som allerede ligger inne i statsbudsjettet – som veibygging, jernbane, investeringer i forsvarsindustrien og sivil beredskap – nå kan regnes inn under sikkerhetsdelen, sier han og fortsetter.

– Norge vil si at vi allerede er i mål med disse investeringene.

Det reelle løftet handler derfor om å nå 3,5 prosent av BNP til forsvar innen 2035, sammenlignbart med dagens 2-prosentmål, men med en betydelig økning, mener Øhrn.

– Brette opp ermene

Ifølge Statistisk sentralbyrås beregninger vil dette tilsvare rundt 176 milliarder kroner i 2035.

– Det er snakk om en økning på cirka 65 milliarder kroner sammenlignet med dagens nivå, avhengig av hvordan BNP utvikler seg – særlig med tanke på svingninger i olje- og gasspriser, sier forskningslederen.

For andre europeiske land, som Tyskland, Italia, Storbritannia og Frankrike, vil en slik økning kreve reelle kutt i andre deler av statsbudsjettet.

– EU og medlemslandene må nå brette opp ermene og finne måter å finansiere en voldsom satsing på forsvar de neste 10 årene, sa Kate Hansen Bundt i Atlanterhavskomiteen til VG etter møtet.

Men vi slipper unna.

– For Norge, derimot, er mye av økningen allerede bakt inn i langtidsplanen for forsvaret, og det er ikke snakk om å åpne pengekranen ytterligere. Forsvarsløftet som Stortinget har vedtatt, innebærer at vi i praksis er på vei mot 3,5 prosent av BNP til forsvar, sier Øhrn.

Hva skal pengene brukes på?

Ifølge FFI-forskeren legger langtidsplanen for forsvaret opp til store investeringer de neste ti årene.

– Det skal bygges opp en ny brigade i Sør-Norge, Finnmark landforsvar skal styrkes, og det skal kjøpes inn nye stridsvogner og luftvern. I tillegg skal det investeres i nye fregatter, kystvaktfartøy og ubåter. Luftvernet skal utvides, både med kort- og langtrekkende systemer, sier han.

Totalt skal Forsvaret øke med 4600 nye ansatte, 4600 flere i førstegangstjeneste og 13 700 nye reservister innen 2036. Det betyr over 9000 flere personer i Forsvaret, ifølge Øhrn.

Men dette skjer i tid der helsevesenet også skriker etter arbeidskraft og Helsepersonellkommisjonen har anslått at det trengs 73 000 flere årsverk i helse- og omsorgssektoren innen 2040.

– Kampen om arbeidskraften blir dermed en av de største utfordringene for både forsvar og velferdssektor fremover, sier han.

Hele verden ruster opp

Ifølge det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI økte verdens samlede forsvarsbudsjetter med 9,4 prosent fra 2023 til 2024 – den sterkeste veksten siden slutten av den kalde krigen. Det har ført til kø og prisgalopp på militært materiell.

– Norske våpenprodusenter som Kongsberg og Nammo kan vente seg fulle ordrebøker, men de er avhengige av at staten gir langsiktige bestillinger for å tørre å investere i økt produksjonskapasitet. sier han.

Kostnadene kan bli høyere enn planlagt.

– Vi må ta høyde for vesentlig økte kostnader hvis vi skal gjennomføre planen slik den foreligger nå, sier forsvarseksperten til VG.

Nytt sikkerhetspolitisk landskap

De siste årene har Norge gått fra å se 2-prosentmålet som urealistisk, til å planlegge for 3,5 prosent av BNP til forsvar. Det er et tydelig tegn på at vi har tatt inn over oss en ny og mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon i Europa.

– Vi har vent oss til å bruke penger på velferd, ikke på forsvar. Nå må vi prioritere sikkerhet, sier Øhrn.

Samtidig understrekes det at økningen i forsvarsbudsjettet ikke vil gå ut over Norges evne til å delta i internasjonale operasjoner, og at det ikke er penger, men folk, som blir den største utfordringen fremover.

– Norge har tatt et historisk løft for Forsvaret – men det er ikke bare penger som må på bordet. Det er folk, industri og politisk vilje som skal til for å sikre landet i en ny tid, mener lederen ved FFI.