Reagerer på Trumps regnestykke: – Nesten så du ikke tror det

USAs president utløste et skred av reaksjoner da han onsdag gikk på talerstolen utenfor Det hvite hus med en plansje over nye tollsatser.

Fra 9. april skal det etter planen innføres 16 prosent toll på norske varer. Totalt blir rundt 60 land rammet av tollpakken.

Mens Trump lover en ny gullalder for USA, med mer industri og høyere skatteinntekter, slår handelspartnere over hele verden alarm.

Her kan du se hvilke land som rammes, og hvor høye tollsatser de får: 

TV 2 har spurt økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe og sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, om hva de så langt kan si om handelskrigen og konsekvensene for Norge. 

– Vi vet litt – men utelukkende på generell basis, er jeg redd, sier Dørum. 

Altså: At høyere toll gjør det dyrere å få norske varer inn i USA. 

– Det betyr at vi enten vil selge mindre til USA, eller kanskje måtte godta lavere priser for å få solgt de samme varene, sier han. 

– Usikkerhet har en pris

Norge vil i tillegg rammes indirekte på grunn av tollsatsene mot andre land. 

Det gjelder bedrifter som for eksempel eksporterer én del av en vare til EU – vår desidert største handelspartner – som deretter skal eksporteres til USA.

– Totalt sett er dette ganske voldsomt. Det er negativt for norsk økonomi, som er veldig avhengig av eksport, sier Ulltveit-Moe. 

Den store usikkerheten rundt fremtidens handel kan i seg selv være skadelig, ifølge Dørum. 

– Vi vet ikke hvordan andre land velger å svare, eller hvordan bedrifter vil tilpasse seg situasjonen. Denne usikkerheten har en pris i seg selv. Du blir mer forsiktig med å investere og ansette hvis du ikke vet hvilke rammevilkår du har å forholde deg til. 

– Nesten så du ikke tror det

Trump hevdet at Norge krever 30 prosent toll på varer fra USA – og at de derfor innfører denne tollen som en gjengjeldelse. 

– Høres jo rimelig ut? 

– Det vi vet er at dette er meningsløse regnestykker, sier Ulltveit-Moe, som avviser at de norske tollsatsene er i nærheten av 30 prosent.

Ifølge økonomiprofessoren har ikke Trump-administrasjonen tatt utgangspunkt i tollregimer, men bilaterale handelsavtaler mellom USA og andre land i sine utregninger.

– De har sett på handelsunderskuddet som USA har til det enkelte land og dividert det med importen til USA, sier hun. 

– Det er nesten så du ikke tror det.

SJØMAT: Omtrent en fjerdedel av norsk eksport til USA er sjømat, ifølge Øystein Dørum. Illustrasjonsfoto. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Heller ikke Dørum er imponert over amerikanernes toll-beregninger, og sier at mye tyder på at det er en «grovkornet kalkyle».

– I natt fikk vi vite at det ikke er snakk om 15 prosent, men 16. Det at de klarer å legge ut lister som ikke er riktige, viser hvor lite gjennomarbeidet dette kanskje er, sier han. 

Norge har generelt lave tollsatser. Unntaket er landbruksvarer som også produseres her hjemme – og her kan de til gjengjeld være svært høye. Tollsatsen på melk og lammekjøtt er for eksempel på over 400 prosent. 

EU kan bli avgjørende

Det viktigste norske myndigheter kan gjøre nå, er å ha en god dialog med europeiske myndigheter, ifølge NHO-sjeføkonomen. 

– Hvis EU innfører generelle beskyttelsestiltak, er vi potensielt på utsiden, siden vi ikke er en del av EUs handelspolitikk, sier han. 

Utformingen av disse tiltakene vil derfor være av stor betydning for Norge og norske arbeidsplasser, som kun er med i EØS-avtalen. 

– Hvis de innfører toll på varer som skal inn i EU, gjør de det som et mottrekk, ikke fordi det er fornuftig. Det er en måte å bringe Trump til forhandlingsbordet. Men om det skjer, vet vi ikke, sier Ulltveit Moe. 

To valg

– USA har signalisert at de er åpne for forhandlinger. Hva er forventningene til disse?

– Dette er Trumps «modus operandi»: Slenge ut noe og se hvordan motparten svarer, sier Dørum. 

Motpartene har nå to valg, mener han. Enten å gjengjelde tollsatsene eller å gå med på USAs krav. 

VIL SVARE: EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen understreket torsdag morgen at EU er rede til å svare på det hun kaller «et stort slag mot verdensøkonomien». Foto: VYACHESLAV OSELEDKO / AFP / NTB

Det første alternativet kan føre til en ytterligere eskalering i handelskrigen, som lovet av Trump. 

– Det er ikke en enkel sak, for det gjør situasjonen enda verre. Både fordi Europa har bedrifter som er avhengige av import fra USA og fordi det øker risiko for at USA gjør tollmurene enda høyere, sier Dørum. 

– Det andre alternativet er å legge seg på rygg, sprelle med beina og si at «dette skal vi gjøre noe med». Da lar man den sterkeste i skolegården få sin rett, og hva gjør han da neste gang? 

– En form for selvskading

Norge, et lite land, vil ikke bli prioritert i slike forhandlinger, ifølge Ulltveit-Moe. Det er heller ikke kjent hva USA eventuelt vil ha igjen for å redusere satsene.

– Erfaring har vist at det er mye frem og tilbake og opp og ned. Så å spå hvordan dette går og hvordan de vil oppføre seg i forhandlinger, det tror jeg ikke skal begi meg ut på. 

– Hva mener du har vært mest oppsiktsvekkende med denne saken? 

– Jeg tenker først og fremst at det er en voldsom form for selvskading, som samtidig påfører resten av verden skade. Det er en trist dag for verden. Ikke bare for verdenshandelen, men for hvordan vi jobber sammen. Det er uten historisk sidestykke hvis man ser bort fra mellomkrigstiden, sier hun.