2 days ago
16
– Jeg kjente at det begynte etter terroren. Alt ble annerledes etter den dagen, sier Christina Fraas.
Det er gått to år siden terrorangrepet mot utestedene London pub og Per på hjørnet under pride-feiringen i Oslo.
I år som alle andre år, raser debatten rundt pride. Men nå er det noe som føles annerledes.
– Det er en annen «vibe». Mange skeive føler på en større redsel.
Fraas er selv skeiv og deler mye tanker om pride på sosiale medier. Men i det siste har det blitt mindre innhold på Tiktok.
– For å være ærlig så er det så mye å moderere.
I kommentarfeltet hamrer folk løs på tastaturet. Stygge, ekle og hatefulle ytringer publiseres over en lav sko.
Og noen ganger kommer det drapstrusler.
– Det er mye ekstremt, sier Fraas.
– Farlig gutta-stemning
Det er ikke nytt at mange skeive må stå i hets og hatefulle ytringer. Som influenser er Fraas på mange måter vant til kommentarene. Likevel er det noe som har forverret seg.
– Det føles ut som det er mer akseptert. Mange av de som skriver kommentarene, har et større supportsystem. Folk backer og liker kommentarene. Som et fellesskap hvor de har hverandres rygg, sier Fraas.
Hun opplever at færre skjuler seg bak falske navn. I stedet står folk rakrygget i hatytringene, med fullt navn og bilde.
– Det sier kanskje noe om støtteapparatet man har på nett, mener hun.
Og særlig én urovekkende trend skiller seg ut.
– Jeg ser flere unge gutter i kommentarfeltet. Det føles ut som en ny bølge av unge, sinte menn.
Fraas er redd for utviklingen i samfunnet.
– Man ser at hele verden beveger seg i en høyreekstrem retning. Det kommer av en usunn og farlig gutta-stemning, mener hun.
Tiktok-radikaliserte
– Vold og hatytringer mot skeive har en lang historie innenfor ulike typer ekstremisme, sier Cathrine Thorleifsson.
Thorleifsson er ekstremistforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hun har også ledet regjeringens ekstremismekommisjon.
Thorleifsson har forsket på radikalisering på sosiale medier. Hun forklarer at hat mot skeive er en sentral komponent i høyreekstrem propaganda.
– Unge kan bli eksponert for ekstremistisk innhold på åpne plattformer som Instagram og Tiktok. Dehumaniserende propaganda og oppfordringer til vold fremmes gjennom memes og kodet språk for å unngå å bli utestengt fra plattformen. Algoritmene skaper ensretting og gir brukere mer av innholdet de engasjerer seg i.
Hun forklarer at mindreårige kan bli dratt videre inn på krypterte forum som Telegram hvor ekstremisme og oppfordring til vold deles.
– Barn kan radikalisere hverandre i lukkede fellesskap hvor
fiendebilder dyrkes. De kan også bli påvirket av eldre radikalisatorer som kontakter
barn direkte.
– Som 12-åring har du ikke nødvendigvis tilstrekkelig kunnskap til kritisk vurdering av ekstremistisk innhold og avsender. De som radikaliserer spiller på sterke følelser og lover fellesskap.
Noen barn som erfarer ulike former for utenforskap, kan derfor oppleve å finne fellesskap og tilhørighet i høyreekstrem nettkultur.
Tidligere denne måneden hadde PST en aksjon mot barn som hyllet terror på internett.
Gjennom krypterte forum som Discord og Telegram skal barna ha oppfordret til terror og hat mot homofile.
– Tiktok er i en særstilling. Det er som en motorvei inn til krypterte plattformer hvor ekstremt materiale deles, sa Siv Sørensen, strategisk analytiker i PST til NRK.
– Homofili som synd
Hat mot skeive blir ikke kun fremmet av unge i digital subkultur.
– Vi ser framveksten av autoritære nasjonalisme i mange land med ledere som vektlegger betydningen av å beskytte tradisjonelle verdier. I land som Russland, Ungarn og Polen blir LHBTQI+ personer stemplet som avvikende og en trussel mot den heteronormative nasjonen en del av enkelte land politikk og lovgivning.
Hun sier det er tydelig at skeive inngår i fiendebildet til ulike typer ekstremisme, fra høyreekstremister til militant islamisme.
– I ekstrem islamistisk propaganda har man søkt ideologisk motivasjon gjennom en fundamentalistisk tolkning av Koranen, hvor homofili blir ansett som synd og slik rettferdiggjør vold. Det er flere eksempler på ekstreme islamistiske terrorangrep begått mot ulike skeive mål i Vesten, slik som angrepet 25. juni.
– Både høyreekstreme og ekstreme islamister dehumaniserer skeive og stempler dem som avvikende, forklarer hun.
Ble spyttet på
Christina Fraas opplever at det ble større aksept for høylytte og synlig negative og hatefulle holdninger til skeive etter terroren 25. juni for to år siden.
Hun ble utsatt for noe hun aldri før har opplevd.
– Jeg leide hender med min tidligere kjæreste på åpen gate og ble spyttet på. Jeg ble kjemperedd, frøs til is og tenkte at vi måtte late som vi ikke merket det.
– Aksepten for holdningene blir veldig tydelig når man opplever noe fysisk ute på gata, sier Fraas.
Nå når det er pride, kjenner hun på en uggen følelse av hvordan holdningene har endret seg.
– Fra 2017 til 2020 gikk det fra å være gay pride til å bli en folkefest. Så får man plutselig en tilbakeslag. I resten av verden ser man at det blir mer høyreekstremt, og det ser man også i Oslo.
Politiet bekrefter at det har vært en økning i antall anmeldelser på hatkriminalitet mot skeive etter terrorhendelsen 25. juni 2022. Politiet har også fått flere tips om hatefulle ytringer.
– Det er uklart om økningen tilsier at det i samfunnet er en økt bevissthet om å anmelde eller tipse politiet, noe som er bra for å avdekke mørketall, eller om det innebærer at det har vært flere hendelser. Dersom det er sistnevnte, er det bekymringsverdig, sier Tarje Lindberg Gulbrandsen, leder av Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet.
Han sier at hatkriminalitet er høyt prioritert i politiet, men at de ikke kan snu utviklingen alene.
– Vi forventer en bred innsats fra hele samfunnet for å motvirke negative holdninger.
English (US)