3 hours ago
4
Glass, små eksklusive kopper og libanesiske kaffekanner fyller hyllene i den lille gavebutikken.
Elie Yaacoub er så smått i gang med å sette ut påskepynten.
Fortsatt lukter det nytt i lokalet.
38-åringen og kona var fylt av håp for fremtiden da de åpnet dørene til butikken i det kristne nabolaget Forn al Chebbak i Beirut for første gang rundt juletider i fjor.
Nå er situasjonen en helt annen.
– Vi åpnet butikken i juletider, men nå lider vi på grunn av krigen i Libanon, sier Elie Yaacoub til TV 2.
Han legger ikke skjul på hvem han mener har ansvaret for at hverdagen har stoppet helt opp.
– Vi betaler prisen for det Hizbollah gjør. Det er ingen penger og ingen handel. Folk lider, sier Yaacoub.
Klar til å dra på kort varsel
Butikkeieren har to små sønner, en på fem år og en på bare fire måneder.
Hver dag lever familien i frykt for at krigen skal ramme dem direkte.
Småbarnsfaren forteller om en hverdag preget av konstant støy fra droner og drønn fra eksplosjoner.
– Barna mine hører bombene hver dag. Dette påvirker livene våre og gir oss enormt med stress. Enten man vil eller ikke, kjenner man frykten på kroppen, sier Yaacoub.
38-åringen forteller at han allerede har koffertene pakket i tilfelle krigen sprer seg til kristne områder av Beirut.
Han har lastet en firehjulstrekker med drivstoff og andre nødvendigheter slik at han og familien kan dra på kort varsel.
– Da drar vi til Koura, området jeg kommer fra. Foreldrene mine er der allerede. Det er et kristent område, så der er det trygt, sier tobarnsfaren.
Gnagende usikkerhet
Om lag én million mennesker har så langt blitt drevet på flukt i Libanon.
Israel har beordret evakuering fra områder som tilsvarer nesten 15 prosent av landets territorium. Dette er områder i sør og øst, der Hizbollah står sterkt. I tillegg kommer den folkerike Beirut-forstaden Dahieh.
Det har tvunget nærmere én million libanesere på flukt, i første rekke fra landets sjiamuslimske befolkning.
I flere kristne bydeler er mange innbyggere redde for å slippe inn flyktninger i tilfelle Hizbollah-folk gjemmer seg blant dem.
Usikkerheten gnager også i Yaacoub.
I nabolaget hans i Beirut er det nå en skole som huser flyktninger fra Sør-Libanon. Yaacoub sier at ingen kan gi ham garantier for hvem som faktisk befinner seg der.
– Du vet aldri hvem som bor ved siden av deg. Kan noen forsikre meg om at det ikke er folk fra Hizbollah der? Israel forteller oss ikke hvor de planlegger å slå til, sier han.
– Jeg er ikke klar for å miste et barn, familien min eller huset mitt, sier Yaacoub.
Kritisk til iransk innflytelse
Yaacoub understreker at han ikke har noe imot sine egne landsmenn, men han er sterkt motstander av Hizbollahs politiske linje og deres tette bånd til Iran.
Han mener militsen drar landet inn i en konflikt de ikke kan vinne.
– Jeg er motstander av støtten de får fra Iran, og jeg er imot Hizbollah. De er mitt folk, men jeg er helt uenig med dem, sier Yaacoub.
På spørsmål om hvem han er mest sint på, påpeker han at det er uakseptabelt at Israel inntar Sør-Libanon.
Dette er et synspunkt han mener de fleste libanesere deler.
Samtidig mener han Libanon er i en umulig situasjon rent militært, og sammenligner styrkeforholdet som en kamp mellom to svært ulike parter.
– En maur kan ikke kjempe mot en stor elefant. Vi har ikke den samme styrken, og det må vi være ærlige på, sier Yaacoub.
– Den eneste løsningen er å sette seg ved forhandlingsbordet og snakke sammen. Jeg tror på politiske løsninger og fred, ikke på krig, sier Yaacoub.
At Hizbollah gikk inn i krigen på vegne av Iran, gjør Yaacoub spesielt opprørt. Hadde hele landet og landets politikere samlet tatt en beslutning, ville han ha akseptert det.
– Men når ett enkelt parti i landet tar denne beslutningen basert på iransk innflytelse, er det et stort problem for meg.
– De drar meg inn i en krig jeg absolutt ikke vil ha. Hvis jeg kan ha fred, hvorfor skal jeg velge krig?
Raseri og frustrasjon
Også Libanons president, Joseph Aoun, har vært uvanlig skarp i sin kritikk av den sjiamuslimske militsen.
Maktfordelingsprinsippet mellom Libanons ulike etniske og religiøse grupper gjør at presidentposten alltid blir representert av en kristen.
I en uttalelse uttalte Aoun at Hizbollahs militære fløy bidrar til «en kollaps av den libanesiske staten».
Men sinne strekker seg lenger enn den kristne delen av Libanons befolkning.
– Det er ikke bare raseri blant kristne. Det er et enormt raseri blant mange sunnier, og også blant sjiaer, over å bli dratt inn i dette, sier Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad til TV 2.
«Hevn for Khamenei»
Libanon er nå inne i sin andre store krig på mindre enn to år, begge utkjempet på vegne av andre.
Den første krigen startet etter at Hizbollah skjøt raketter mot israelske stillinger i oktober 2023 i solidaritet med Hamas. Det utløste et israelsk angrep som varte i ett år og etterlot store deler av Libanon og Hizbollah i ruiner.
Etter våpenhvilen i 2024 har den militante gruppen stort sett holdt seg på sidelinjen.
Den svarte ikke militært da Israel gjennomførte nesten daglige angrep i Libanon, og konfronterte heller ikke den libanesiske regjeringen da den forsøkte å avvæpne gruppen.
Men da USA og Israel angrep Iran 28. februar, gikk det altså ikke mer enn to dager før Hizbollah kastet seg inn i krigen.
De kalte det en gjengjeldelse for drapet på Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei.
Libanons president Joseph Aoun beskriver det som et bevisst bakhold mot Libanon og landets hær, utformet for å lokke det israelske militæret inn i en ny innmarsj.
– Man visste at Israel ville angripe, ødelegge og bruke massivt overdreven makt, noe som ville være totalt ødeleggende og skape store flyktningbølger, sier Midtøsten-ekspert Tuastad.
Kan ikke avvæpne alene
Hizbollah omtales ofte som en stat i staten i Libanon.
Den libanesiske regjeringen har forsøkt å gjenvinne kontrollen det siste året, og har presset hardere på for å ta militær og politisk kontroll fra Hizbollah en gang for alle.
Men til tross for at Hizbollah ble svekket under krigen mot Israel i 2024, har ikke den libanesiske staten kapasitet til å avvæpne gruppa alene.
– Man har oppfordret til avvæpning, men man har ikke kunnet gjennomføre det, sier Tuastad.
– Vil det kunne skje uten kamp?
– Det vet man ikke helt. Det snakkes om at de kanskje har titusener av soldater. En israelsk invasjon er for Hizbollahs del kanskje mer ønskelig enn å fortsette luftkrigen.
Tuastad påpeker at det er lite kunnskap om hvor mange soldater den militante gruppen har igjen i sine rekker.
– Det snakkes om at de kanskje har titusener av soldater. En israelsk invasjon er for Hizbollahs del kanskje mer ønskelig enn å fortsette luftkrigen.
– Hvor svekket har de blitt siden 2024?
– Veldig få vet det, men man ser at de kanskje er i stand til å skyte mer. Man vet at de hadde over 100.000 raketter, men de fleste av dem, særlig utskytingsrampene, ble ødelagt. Man ser at de har skutt ut noe av dette nå. Det er lite kunnskap om omfanget.
01:29
English (US)