1 week ago
12
Krigen mot Ukraina koster den russiske stat over to milliarder kroner hver eneste dag, ifølge beregninger Forsvarets forsvarsinstitutt (FFI) har gjort.
Krigsøkonomien har drevet inflasjonen i været, og nå advares russiske forbrukere om at prisene på enkelte matvarer kan komme til å stige med opptil 40 prosent denne måneden.
Det melder den russiske storavisa Kommersant.
Den russiske styringsrenta ligger nå på 18 prosent.
Under sentralbankens rentemøte 13. september kan det komme et nytt hopp i et forsøk på å få bukt med den galopperende inflasjonen, som har passert ni prosent.
Usikkerheten i den russiske økonomien gjenspeiler seg også på børsen. Den russiske MOEX-indeksen har falt med nesten 30 prosent denne sommeren.
– Ikke virket etter sin hensikt
Som et svar på Russlands invasjon av Ukraina i 2022, innførte USA og EU sterke sanksjoner mot Putin og hans regime.
Tiltakene hadde to mål – å redusere inntektsstrømmen til den russiske statskassen og å hindre at vestlig teknologi kunne benyttes i krigsinnsatsen.
Det forteller Tine Elisabeth Vigmostad, som er partner i advokatfirmaet Wikborg Rein og ekspert på sanksjoner.
Hun mener begge formålene bare delvis har vært vellykket så langt.
– Basert på det myndighetene sier og basert på det man ser, så er det nok noen sanksjoner som ikke har virket etter sin hensikt. Og kanskje har enkelte skapt flere utfordringer enn de har bedret situasjonen, sier hun til TV 2.
Russland har nemlig funnet ulike måter å omgå hindringene på.
En av dem er den såkalte «skyggeflåten»; en betegnelse brukt på skip som brukes til å smugle overpriset russisk olje til land som fortsatt vil ha den.
Spøkelsesskip
Ifølge Vigmostad kan flåten som frakter russisk olje i strid med sanksjonene, telle så mange som 800 skip.
Fartøyene er ofte gamle, seiler uten gyldige vestlige forsikringer og har uklare eierskap.
– Denne flåten med tankskip som opererer uten internasjonal forsikring, er det også store miljøbekymringer knyttet til. Hvis man i tillegg tenker at mange av dem som handler i russisk olje betaler over pristaket satt av G7, kan man stille spørsmål om det har blitt noen inntektsreduksjon, sier Vigmostad.
Pristaket som G7-landene vedtok i 2022, skulle etter planen holde Russlands oljeinntekter nede.
Men takket være skyggeflåten renner altså fortsatt mer oljepenger inn i den russiske statskassa enn det vestmaktene hadde håpet på.
Virker sanksjonene?
Ifølge president Vladimir Putin har den russiske økonomien ikke bare klart seg, men blomstret – til tross for de vestlige sanksjonene.
Det internasjonale pengefondet bekrefter, og forutser en vekst på 3,2 prosent i år.
Spørsmålet blir dermed om sanksjonene overhodet har hatt noen virkning.
Jo, det har de, slo åtte europeiske finansministre fast i en kronikk fra juli, og tok til orde for enda sterkere tiltak for å presse Putin til å avslutte krigen i Ukraina.
– Putin har omgjort den russiske økonomien til en sovjetøkonomi, som styrer mot sin egen undergang. Nå er tiden inne for å øke presset ytterligere, skrev de.
Sjefsforsker Cecilie Sendstad ved FFI er enig.
– Russisk økonomi ville gått så utrolig mye bedre hvis det ikke hadde vært for sanksjonene. Det foregår en enorm innsprøyting av ressurser inn i økonomien, sier hun til TV 2.
Enorm mangel på arbeidskraft
Det er den voldsomme produksjonen av våpen og krigsutstyr som har ført til veksten i russisk økonomi, mener seniorforsker Agathe Demarais ved tenketanken European Council on Foreign Relations.
– Ikke stol på de offisielle russiske tallene, skrev hun i en kronikk i fjor, der hun blant annet pekte på at russiske myndigheter manipulerer og hemmeligholder fakta om økonomien.
Målet skal ifølge henne være å få Vesten til å gi opp og avvikle sanksjonene.
Inflasjonen, som Putins sentralbank strever med å temme, er blant annet drevet av at det snart ikke fins folk igjen som vil jobbe i industrien.
Da må lønningene opp.
Men selv ikke dette virker, for daglig mister Russland mange hundre mann på slagmarken i Ukraina. Putin trenger soldater mer enn han trenger arbeidere.
– Det er 400.000 arbeidssøkere i Russland nå, men 2,4 millioner ledige jobber. Så det er et kjempegap her og et kapasitetsproblem. Dette er også med på å bidra til inflasjonen, sier Sendstad ved FFI.
Ifølge nyhetsnettstedet Open Democracy blir både fengselsinnsatte og skolebarn ned i 14-årsalderen nå presset til å jobbe i Putins våpenfabrikker.
Historiens mest omfattende sanksjoner
Innført fra 21. februar 2022. Blant tiltakene:
Overflyvnings- og landingsforbud for russiske fly
Anløpsforbud for russiske skip
Sentralbankens utenlandsreserver frosset
Over 9000 enkeltpersoner og 1800 selskaper har fått midler frosset og visa til EU annullert
Pristak på olje
Forbudt å selge høyteknologi, biler, luksusvarer til Russland
Kilder: EU-kommisjonen/Statista.com
Arbeidsdager på tolv timer, seks dager i uka skal flere steder ha blitt standard.
Og for å holde det hele i gang, brenner Putin statens oljefond opp.
Katt og mus
Sanksjonsekspert Vigmostad tror bruk av straff for dem som bidrar til å bryte sanksjonene er noe av det som virkelig ville hjulpet.
– Noen trenger nok de avskrekkende sakene. Særlig USA har gjort ekstremt mye på håndhevelsesfronten. Det har en effekt når man får en bot. Og når noen banker får en bot på åtte milliarder dollar, så blir alle bankene veldig redde for å bryte sanksjoner.
FFI-forskeren tror også mye av problemet er mellomleddene som foreløpig tjener penger på å hjelpe Russland, og mener det fortsatt er mye Vesten kan gjøre for å få Putin til å endre kurs.
– Hva skal til for at sanksjonene virkelig begynner å svi for Putin?
– De svir jo allerede. De gjør det vanskeligere og verre for ham. Men man kan bare ikke forvente at de klarer å tette igjen alle hull, sier Cecilie Sendstad.
– Det blir litt sånn katt og mus.
English (US)