2 days ago
12
I 1989 sto Viktor Orbán på en talerstol i Budapest og ba sovjetiske styrker komme seg ut av Ungarn. Han var den unge liberale dissidenten som utfordret Moskva og krevde frie valg.
I dag omtales han i Brussel som «Putins bestevenn i EU».
Fordi han blokkerer Ukraina‑støtte og Russland-sanksjoner og drar Ungarn stadig tettere inn i Kremls sfære.
Professor Nick Sitter ved Handelshøyskolen BI peker på at Orbán er blitt «Putins viktigste medspiller» i Europa, og at valget 12. april kan bli slutten for samarbeidet.
– Hvis Orbán taper valget, og det ser det ut til at han gjør, mister Putin en veldig viktig støttespiller med statsmakt, sier Sitter til TV 2.
Putins mann i EU
Samarbeidet mellom de to statslederne fikk bein å gå på noen år etter at Orbán tok over makten i 2010 ifølge et portrett i Politico.
Et nøkkeløyeblikk var i 2014, da han signerte en gigantisk låneavtale med Kreml for å bygge ut atomkraftverket Paks II.
Det var starten på en «østlig åpning», mot Russland, Kina og Tyrkia, som skulle «balansere» forholdet til Vesten.
Bare et halvt år senere holdt Orbán det som skulle bli en notorisk tale. Der proklamerte han at Ungarn skulle bli en «illiberal stat», med Russland som forbilde.
De siste årene har Ungarn ledet an i kampen for unntak fra EUs boikott av russisk olje og gass.
Orbán har kalt EUs ledere for krigshissere og sagt at det er EU som har bestemt seg for å gå til krig i Ukraina. Han har ofte hevdet å stå på fredens side når han har blokkert sanksjoner og støtte.
Etter 14 år ved makten møter han nå sin største utfordring så langt.
Nyere meningsmålinger gir opposisjonspartiet Tisza 56 prosent oppslutning, mot 37 prosent for Orbáns regjeringsparti ifølge Reuters.
Det gjør utfallet av valget i Ungarn 12. april interessant, også i Moskva.
Kan miste viktig støttespiller
Hvis Orbán taper, mister Putin en støttespiller med formell statsmakt i EU.
Sitter mener Putin da vil stå uten sin viktigste støttespiller i Europa, og meningsmålingene peker nå mot nettopp et slikt utfall.
Valgsystemet i Ungarn er rigget slik at regjeringspartiet trenger langt mindre enn 50 prosent for å beholde flertallet, men Sitter mener likevel det begynner å bli kritisk for Orbán.
– Tisza har åpnet med en ledelse på godt over 10 prosent. Ungarske statsvitere sier de trenger 5–6 prosent for å vinne, fordi systemet er så rigget for regjeringspartiet.
Valgkampen beskrives som skitten, og Sitter forventer at de siste dagene før valget blir enda tøffere.
– Jeg tror vi kommer til å se ganske desperate forsøk fra regjeringens side, for å få frem det de tenker er det viktigste temaet, sier han.
I tillegg forsøker både Putin og Donald Trump aktivt å hjelpe ham til valgseier 12. april – på hver sin måte.
– Orbán er en virkelig sterk og mektig leder, som har bevist at han kan levere fenomenale resultater, sa Trump, etter at han i februar gikk offisielt ut med sin støtte til den ungarske statsministeren.
Trump sender også visepresident J.D. Vance til Ungarn 7. og 8. april, i innspurten av valgkampen, for å gi Orbán et løft helt på tampen.
Hvis Orbán faller
Utfallet av det kommende valget vil ikke bare forme Ungarns demokratiske kurs, men kan også få direkte konsekvenser for EU‑politikken overfor Ukraina og Russland.
For Brussel vil et Orbán‑nederlag kunne bety mindre russisk innflytelse i EUs beslutningsrom, samt gjøre det lettere å få flertall for Ukraina-støtte.
Kreml derimot, vil tape den statslederen i EU som mest konsekvent har motarbeidet en hard linje mot Russland. Et Ungarn uten Orbán ved makten åpner nemlig opp for flere russiske sanksjoner i EU.
– Det er Orbán som har trykket på bremsen når det gjelder å støtte Ukraina og når det gjelder sanksjoner mot Russland, sier Sitter.
Samtidig viser en fersk rapport fra nyhetsbyrået AFP at det russiske militære ikke hadde noen territoriell framgang langs fronten i Ukraina i mars.
Det er første gang på to og et halvt år at Russland ikke gjør noen framgang.
Derimot klarte ukrainske styrker å gjenerobre ni kvadratkilometer i løpet av måneden. Analysen baserer seg på bekreftede opplysninger, og utelukker dermed russiske påstander om framgang.
Bygget ned demokratiet og opp oligarkiet
I et portrett i Politico beskrives Orbáns lange metamorfose: fra liberal studentleder til illiberal statsminister.
Da Ungarn holdt sitt første frie valg i 1990, var Fidesz et liberalt, antikommunistisk studentparti.
Både Viktor Orbán og Zsuzsanna Szelényi, som i dag er en av hans skarpeste kritikere, ble valgt inn.
Ifølge Szelényi kom det første avgjørende skiftet tidlig på 90‑tallet, da Orbán tok full kontroll over Fidesz og fjernet interne kritikere.
I 1994 vred han partiet brått fra liberalt sentrum til nasjonalkonservativt høyre. De som ble igjen, var «mer homogene, mer lojale», sier hun.
– Siden den gang har partiets og Orbáns historie vært én og samme, sier hun til Politico.
Da Orbán kom tilbake som statsminister i 2010, brukte han makten til å sikre at han aldri skulle tape igjen, ifølge Politico. Grunnloven ble skrevet om, mediene ble kneblet, rettsvesenet svekket og valgsystemet til fordel for Orbáns Fidesz.
Nick Sitter beskriver utviklingen slik:
– Orbán har gjennomført en av‑demokratisering, bygget opp et oligarki og tatt over næringslivet, dempet sivilsamfunnet og bygget ned rettsstaten.
English (US)