Putin strammer det digitale grepet og får enda mer overvåkning av russerne

4 hours ago 1



President Vladimir Putin vil ha full kontroll over russerne. En ny «super-app» gjør at storebror i Kreml ser deg overalt.

Skriver om krigen i Ukraina, sjakk, Formel 1, idrettspolitikk, m.m.. Utdannet ved NMBU og Moskvas statsuniversitet. Hobbybonde.

E-post

 Vyacheslav Prokofyev / AP / NTBVladimir Putin fotografert i Kreml sist uke. Bildet er distribuert gjennom statskontrollerte kanaler. Foto: Vyacheslav Prokofyev / AP / NTB
Søndag 24. august kl. 05:16

Putin har også undertegnet en omstridt lov som kriminaliserer søk etter «ekstremistisk» innhold på nettet.

Dette glir inn i rekken av forsøk på å sette en stopper for enhver form for ytringsfrihet i Russland.

– Selv ikke i Sovjet-tiden hadde vi en slik overvåkning av det vi gjorde, sier en russer til meg.

Ord som «digitalt GULag» og «1984» har blitt brukt om den nye «spion-app’en», MAX som skal erstatte blant annet WhatsApp. GULag var de umenneskelige straffeleirene under Josef Stalin, mens «1984» er navnet på George Orwells beskrivelse av et samfunn under total overvåkning.

 Shamil Zhumatov / Reuters / NTBSlik ser den ut - den nye super-app’en som skal gi Kreml enda større kontroll over russerne. Foto: Shamil Zhumatov / Reuters / NTB

Den nye app’en skal registrere folks bevegelser, hvem de kommuniserer med, hva de har kjøpt, hva de har søkt etter på nettet og mer til.

Informasjonen kan selvfølgelig lett ende hos etterretningstjenesten FSB.

Internettbrukere som søker etter nettsider, bøker, kunstverk eller musikkalbum som myndighetene anser som «ekstremistiske», kan bli bøtelagt når loven trer i kraft den 1. september. De risikerer også å bli fulgt nøye av spioner og andre.

«Ekstremistisk» har en svært bred definisjon, og i Russland kan det gjelde alt fra terrorgrupper til politiske motstandere.

Justisdepartementets liste over ekstremistisk materiale strekker seg over mer enn 500 sider. Forbudt er blant annet den avdøde Kreml-kritikeren Aleksej Navalnyjs antikorrupsjonsfond, den «internasjonale LHBT-bevegelsen» og den amerikanske teknologigiganten Meta. Forfatteren Boris Akunin og TV-verten Aleksandr Nevzorov står også på listen.

Den nye lovgivningen har skapt bekymring selv blant Kremls støttespillere. Til og med unge, regimevennlige personer motsetter seg denne sensuren. De mener at det rett og slett kan bli farlig å søke på internett, ikke minst informasjon fra «uvennlige» land som Kreml kaller dem som ikke gir dem støtte i Ukraina-krigen.

Det virker som om Kremls mål er å skape frykt og kvele enhver motstand mot regimet.

Også næringslivet skjelver i buksene. Det Meta-eide WhatsApp må trolig forlate det russiske markedet. Det skal også bli forbudt å reklamere for VPN-tjenester, som svært mange russere benytter seg av for å komme rundt sensuren og dermed få tilgang til forbudt innhold.

Jekaterina Mizulina, leder for den Kreml-tilknyttede «Ligaen for et trygt internett», kritiserte lovens «vage formuleringer» og advarte om at den kunne utløse en bølge av svindel, utpressing og trusler. Hun mener at det ikke er noen garanti for at det etter hvert vil gjelde også annet materiale.

Trolig vil myndighetene først og fremst skape frykt og øke graden av selvsensur blant russiske nettbrukere.

I «1984» snakkes det om «tankeforbrytelse» om at folk tenker tanker som er uønsket av staten, og dermed ulovlig og straffbart. Boris Nadezjdin, som prøvde å stille som presidentkandidat mot Putin sist, fastslår overfor Deutsche Welle at «første steg var å forby nettsteder. Nå forbyr de folk å søke på nettet. Dette ligner allerede på tankeforbrytelse».

Ny teknologi gir nye muligheter – også for ledere som vil ha full kontroll over sine innbyggere.

Selvfølgelig er det praktisk umulig å holde kontroll over alt og alle. Myndighetene vil nok først og fremst sørge for å sjekke dem som allerede er mistenkt for å ha andre tanker enn regimet.

Det er en skjebnens ironi at Vladimir Putin selv visstnok ikke bruker smarttelefon. Så slipper i hvert fall han å bli overvåket.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article