Putin-brev: – Utgjør en alvorlig trussel

1 hour ago 1

– Det er et udyr som har kommet inn i skipsfarten – og det som før var et marginalt problem, er nå blitt større og større, sier Knut Arild Hareide, direktør i Rederiforbundet.

Langs norskekysten seiler det til enhver tid tusener av fartøyer.

Flesteparten av dem er ute på redelig tur. De sender signaler om hvor de befinner seg, så andre kan se dem på kartet.

Det er en del av sikkerhetsnettet som gjør at vi skal unngå alvorlige ulykker og katastrofer på havet.

Men de siste årene har det kommet en ny aktør på banen.

Spøkelsesskip som ikke oppgir hvor de er – eller som sender ut falske signaler om hvor de er. Signalet kalles AIS.

Skipene seiler ofte under flagg fra land med lite skipsfart. Gjerne langt unna. Men de går i rute til og fra russiske havner og er en del av Vladimir Putins skyggeflåte.

De kan bidra til at Russland snor seg unna sanksjoner.

Sender brev

Det er disse skipene Norges fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss nå advarer mot i et brev til aktørene i skipsfarten.

Hun mener satellittnavigasjonen og en pålitelig AIS er avgjørende for at man kan seile sikkert på sjøen.

– Bevisste forstyrrelser og manipulering utgjør en alvorlig trussel mot maritim sikkerhet, miljøet og det internasjonale regelverket vi alle er avhengige av, sier Næss.

Brevet er sendt sammen med tolv andre land. Det er rettet mot flagg- og havnestater og sentrale aktører i skipsfarten.

– Trusselen er veldig stor

Ståle Ulriksen er forsker på Sjøkrigsskolen.

Han mener ministeren har rett i å advare mot Putins skyggeflåte.

– Trusselen er veldig stor. Det laveste tallet jeg har sett er at det dreier seg om 900 skip, det største er at det er over 2000.

– For Norge, med den kystlinjen vi har, er det et problem hvis mange skip utenfor kysten vår slår av senderen, sier Ulriksen.

Han peker på at Norge jobber med å få flere verktøy til å følge med til sjøs. Det brukes allerede radarer, og hvis man ser at et skip slår av AIS-signalet, kan man sende ut fly for å se hvor de er.

Da er det vanskeligere å gjøre noe med skip som sender ut falske signaler hele veien.

– Kan det være fare for kollisjoner som setter liv og helse i fare?

– Det kan det være. I deler av landet har vi andre sensorer og vi har et godt utbygget system med kystverket. Men det er klart at det øker risikoen hvis man slår av AIS eller seiler med falsk AIS.

Det brevet ikke sier

Professor Iva Parlov ved BI har spesialisert seg på havrett og havpolitikk.

Hun mener brevet fra Norge og de andre landene er lurt formulert.

– De slår fast hva loven er og minner flaggstatene og fartøyene om hva som er deres plikt, sier Parlov.

Hun understreker at det er noe som mangler i brevet:

– De nevner ikke hvilke grep som kan brukes for å håndheve reglene. De skiller heller ikke mellom forskjellige soner, som om skipet er på vei til havn i et land, om det er i et lands territorialfarvann – eller i landets økonomiske sone. Det er logisk siden de ikke nevner grep for å håndheve dette.

En annen ting er at brevet viser til at skip er forpliktet til å sende ut AIS-signaler. Men de nevner ikke at det finnes unntak i lovverket.

– Det som er kritisk av det som ikke er med i brevet, er hvordan statene vil håndheve loven, sier Parlov.

BI-professoren mener brevet er formulert som det er, fordi statene ikke vil urettmessig utfordre den grunnleggende friheten til å ferdes på havet.

Hun påpeker at Norge både er en kyststat – og en aktør på verdenshavene. Hvordan vi håndhever utenlandske skip hos oss, kan påvirke hvordan norske skip behandles i verden.

– Veldig bekymret

Tidligere KrF-leder Knut Arild Hareide i Rederiforbundet sier at dette er noe som opptar hans medlemmer.

– Vi er veldig bekymret for skyggeflåten, sier Hareide.

Han påpeker at skipene ofte seiler uten forsikring, at de bryter internasjonale regler – og at arbeidsforholdene ofte er dårlige.

– Det kan i verste fall føre til ulykker, tap av liv, miljøkatastrofer og et veldig uoversiktlig bilde innenfor skipsfarten, sier Hareide.

Han sier norsk skipsfart støtter opp om arbeidet regjeringen gjør.

– Jo mer de gjør, jo bedre.

Friheten til å ferdes fritt på havet, er noe som står hellig. Men Hareide påpeker at det må reguleres så havet blir trygt for alle.

– Vi vet at noen av skipene i skyggeflåten har gått ned, og vi vet at dette er de eldste skipene på sjøen. Det er klart at sikkerhetsrisikoen er større med disse skipene.

Han mener Norge må samarbeide med andre land. Og at det kan nytte. Hareide viser til at Norge var blant landene som la press på India. Det ga resultater, mener Hareide.

– Vi må jobbe sammen mot dette. Dette er skip som seiler langs vår kyst og som er en reell fare, sier han.

Mange farer

Skip uten AIS eller med falsk AIS, kan særlig være utfordrende i perioder med dårlig sikt. Da er navigasjonssystemet viktig. Der kan man se andre skip på sjøen som små prikker på kartet.

Et skip som ikke sender ut riktige signaler, vil være usynlige helt til det eventuelt sier smell.

Men det er flere trusler ved skyggeflåten, forklarer Ulriksen.

– Falske flagg er en trussel. En del av landene det seiles under flagget til, har ikke kontorer som er bemannet godt nok. Det er også skip i skyggeflåten som bruker flagg til land som ikke har et skipsregister.

I tillegg er miljøet i fare.

– Faren for miljøkatastrofer blir vanvittig mye større når skip seiler uten forsikring, sier Ulriksen.

Kan smugle agenter

Ulriksen peker også på enda et problem: Sjøfolk slipper lettere inn i landet enn andre, og hvis de har falske identitetspapirer, kan det være en trussel.

– Hvis du vil ha russiske agenter inn i Norge, er det bare å sette dem på et skip og så kan de gå i land, sier Ulriksen.

Samtidig som skyggeflåten altså utgjør en trussel ifølge både forskeren og norske myndigheter, får den seile uten å bli kontrollert.

Det kom fram i et skriftlig svar fra Næss til Stortinget. Det ble registrert 260 seilaser med sanksjonerte fartøyer langs norskekysten i fjor, men ingen av dem ble kontrollert.

Ulriksen peker på at skipene seiler utenfor Norges territorialgrense, og at det også er et kapasitetsproblem.

– Vi har ikke nok folk og båter. Vi har tilpasset oss et system der vi har stolt veldig på regelverket som har vært.