1 day ago
3
– Kunstig intelligens brukes allerede aktivt i etterretning – til analyse, overvåking og målutvelgelse, sier sikkerhetsekspert Jack Fischer Eriksen til TV 2.
Han jobber i konsulentselskapet Viljr og har bakgrunn fra både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og som direktør i Næringslivets sikkerhetsråd.
Eriksen mener Norge peker seg ut som et spesielt attraktivt mål for etterretning.
Kombinasjonen av høy verdi og høy åpenhet og tillit gjør Norge særlig interessant som mål, ifølge Eriksen.
Advarer mot nye superdatamaskiner
Samtidig mener han landets høye teknologiske nivå gjør oss ekstra utsatt.
– Vi ligger langt fremme innen blant annet fiskeri og havbruk, olje og gass, medisinsk forskning og mineralutvinning. Vi er ofte tidlig ute med ny teknologi – og har få reelle konkurrenter.
Det gjør det attraktivt for andre å skaffe seg innsikt, sier han.
– Norge har avansert teknologi innen energi, maritim sektor, rom og forsvar. Samtidig har vi høy digital modenhet og åpne systemer.
– Norge er interessant på grunn av den strategiske plasseringen i nordområdene, rollen i Nato og det tette samarbeidet med allierte.
Han advarer om at etterretning vil bli mer automatisert i fremtiden og vanskeligere å oppdage – og at såkalte kvantedatamaskiner potensielt kan få store konsekvenser.
– Det kommer til å bli mer selvstyrt, presist og vanskeligere å oppdage.
Minsker risiko
Kunstig intelligens senker terskelen for å drive etterretning – og minsker risikoen for å bli tatt, ifølge Eriksen.
– For Norge betyr det at aktører kan kartlegge kritisk infrastruktur, beslutningstakere og sårbarheter uten å være fysisk til stede i landet, sier Eriksen.
Eriksen forklarer kvantedatamaskiner slik:
– En vanlig datamaskin prøver én og én løsning, bare veldig raskt. En kvantedatamaskin kan i prinsippet prøve mange løsninger samtidig.
Det gjør teknologien spesielt kraftig på enkelte oppgaver.
– På sikt kan kvantedatamaskiner knekke deler av krypteringen som i dag beskytter alt fra banktjenester til nasjonal sikkerhet.
Eriksen peker på dette som en av de største utfordringene fremover.
– Spørsmålet er hvordan vi skal sikre informasjon som motstandere kan samle inn i dag, lagre – og først klare å dekryptere om noen år.
Han mener utviklingen stiller helt nye krav til sikkerhet.
Slik kan KI påvirke etterretning mot Norge:
Sammenstille åpne data til detaljerte etterretningsbilder
Identifisere nøkkelpersoner og påvirkningspunkter
Automatisere målrettet desinformasjon og påvirkning
Finne systematiske svakheter i samfunnskritiske funksjoner
Kilde: Jack Fischer Eriksen, Viljr
– Ny teknologi som kunstig intelligens og kvanteteknologi er i ferd med å endre både trusselbildet og premissene for sikkerhet. Derfor må Norge også ligge helt i front på beskyttelse.
Advarer mot norsk naivitet
Daglig leder i Tax Justice Norge, Andreas Fjeldskår, mener norske myndigheter må ta sikkerhetsadvarslene mer på alvor.
– Både PST, Etterretningstjenesten og Økokrim har kommet med tydelige trusselvurderinger. Samtidig prioriterer Norge fortsatt åpne og brukervennlige digitale systemer, sier Fjeldskår.
– Skal vi bevare tilliten i samfunnet, må kontrollen styrkes, sier han.
Fjeldskår mener myndighetene bør vurdere om dagens tiltak er tilstrekkelige.
– Høy tillit og digitalisering er en styrke, men gjør oss også sårbare. Skal vi beskytte demokratiet, trenger vi bedre kontrollmekanismer.
Han etterlyser alt fra bedre registre over eiere av eiendommer, til bedre kontroll over hvem som investerer i norske selskaper.
Allerede i fjorårets sikkerhetsvurdering trakk PST frem at det forventes at statlige aktører vil bruke KI i cyberoperasjoner i Norge i 2025.
Fjeldskår mener nordmenn kan være for godtroende.
– Vi har svært høy tillit i Norge. Den må vi ta vare på. Men da må vi også ha sterkere kontroll. I dag ligger vi nok et stykke ute på en skala preget av høy tillit – og en viss naivitet.
Høyt trusselnivå
Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Stabsskolen ved Forsvarets høgskole, viser til at trusselnivået i Norge vurderes som høyt.
– Russland er ute etter å finne sårbarheter og hente inn informasjon, sier Røseth.
Han advarer om at digital aktivitet får stadig større betydning. Han understreker at informasjon om norske sårbarheter kan få alvorlige konsekvenser.
– Informasjon om norske sårbarheter kan være viktig både i hybridkonflikter og i en militær konflikt.
Derfor mener Røseth det er avgjørende å reagere tidlig.
– Vi må respondere på unormal aktivitet og bygge motstandskraft mot truslene, sier han.
Dette sier trusselvurderingen for 2026 om kunstig intelligens:
- PSTs nasjonale trusselvurdering 2025 peker på at kunstig intelligens kan øke aktørers evne og treffsikkerhet i sosial manipulering, og viser til åpne kilder om bruk av KI fra blant annet kinesiske og iranske aktører.
- I NSMs risikorapport «Risiko 2026» står det at ny teknologi som KI åpner for nye former for ondsinnet virkemiddelbruk, «enten det er med mål om å påvirke, spionere eller sabotere», og at kompetente aktører vil utnytte KI‑verktøy.
- Regjeringens omtale av de årlige trusselvurderingene (E‑tjenestens «Fokus», PSTs trusselvurdering og NSMs «Risiko 2026») understreker at virksomheter må beskytte seg mot truslene disse tjenestene peker på, inkludert bruk av KI i cyberoperasjoner.
TV 2 retter oppmerksomheten mot norske sikkerhetshull i en ny dokumentarserie. Se den her:
English (US)