Prøvekaninene

Barna våre har de siste 10 årene ufrivillig deltatt i et forskningsprosjekt. Da skjermer ble innført i alle skoler, og foreldre velvillig ga barna smarttelefoner på hjemmebane, var det få som stilte spørsmål.

Få studier ble sitert, for de fantes ikke. Nå begynner vi å se konsekvensene. Skjermbruken går ut over helsa til barna våre, og nå er det på tide å trekke i bremsen.

Regjeringens forslag til aldersgrense på sosiale medier, og kunnskapsministerens forslag om mobilforbud i skolen er skritt i riktig retning, men er ikke hele svaret på de store utfordringene med skjermbruk hos barn og unge. Regulering, tydelige anbefalinger og økt kunnskap må til, også hos foreldre.

Mye skjermbruk kan ha flere negative helsekonsekvenser, spesielt hos sårbare barn og unge, der kroppen og hjernen stadig utvikles. Det kan føre til dårlig søvn, overvekt, nedsatt fysisk aktivitet, forsinket språklig og motorisk utvikling, og problemer med sosialt samspill​.

Økt skjermtid er også forbundet med emosjonelle problemer som angst, depresjon og irritabilitet​.

Hvordan henger dette sammen?

De første fem leveårene utvikler hjernen seg raskt. Vi er født med 130 milliarder hjerneceller, som gjennom stadig nye koblinger og bruk får nye funksjoner. Disse koblingene må brukes for å bevares.

Dersom nerveceller og deres forbindelser ikke stimuleres med et bredt spekter av sanseinntrykk, samt sosiale, motoriske og kognitive erfaringer, går koblingene tapt for alltid.

Mye skjermtid i denne viktige fasen av hjernens utvikling, kan føre til et redusert spekter av sanseinntrykk og færre slike viktige erfaringer. Dette gjør at mye skjermtid påvirker hjernens utvikling hos små barn.

Studier har vist at mye skjerm i denne fasen kan påvirke hjernens mikrostruktur. En MR-studie fra 2019 fant patologiske endringer hos barn som brukte mer tid på skjerm enn anbefalt, uten at voksne var med. Hos disse barna var hjernens hvite substans mer uorganisert i områder som er forbundet med lesing, planlegging, problemløsning og kreativitet.

Skjermbruken påvirker ikke nødvendigvis hjernens struktur direkte, men den kommer i veien for andre erfaringer som er viktige for hjernens utvikling.

Også foreldrenes skjermbruk er viktig for barnet, fordi det påvirker humør og samspill. Skjermbruk kan redusere muligheten for uavbrutte samspill mellom foreldre og barn, som er grunnleggende for barns emosjonelle og kognitive utvikling.

Nok søvn er svært viktig for god helse. Skjermbruk, særlig før leggetid, har en betydelig påvirkning på barns søvnvaner. Visse studier viser at blått lys fra smarttelefoner og nettbrett undertrykker produksjonen av melatonin, hormonet som regulerer søvnsyklusen.

Barn som bruker mye tid foran skjerm, kan oppleve flere søvnrelaterte problemer, som innsovningsvansker, uregelmessig søvn og redusert søvnkvalitet.

Det kan være vanskelig for barn å legge bort en spennende skjerm, som igjen gir mindre søvn. Dette kan føre til tretthet og konsentrasjonsproblemer på dagtid, noe som kan påvirke deres generelle velvære og skoleprestasjoner negativt​. Lite søvn kan gi nedsatt smertetoleranse og økte plager hos barn med smertetilstander.

For lite søvn er forbundet med endrede stressresponser i kroppen, som kan gjøre at man får dårligere immunforsvar og blir mer utsatt for vanlige infeksjoner som forkjølelser.

Søvnmangel kan gi hodepine og migrene. På barneavdelingene i landet henvises stadig flere med hodepineplager. Mangel på søvn og høy grad av skjermbruk er gjentagende problematikk. Forebyggende tiltak rundt søvn og skjermbruk fører ofte til bedring.

Forskning viser at barn med mye skjermbruk har økt forekomst av migrene sammenlignet med andre. En studie fra 2022 viser at personer med migrene som bruker telefonen mye opplever sterkere smerte, mindre effekt av medisinene de tar og dårligere søvnkvalitet.

Hva man bruker skjermtiden på har stor betydning. Forskning viser at bruk av sosiale medier kan redusere livskvalitet, spesielt for jenter og yngre kvinner. Digitale medier og sosial sammenligning kan være kilde til kroppspress. Dette er forbundet med dårligere kroppsbilde, spiseproblematikk og depressive symptomer.

Åpenhets- og delekulturen på sosiale medier kan ha positive effekter for ungdom, men også negative, som mobbing og deling av destruktivt innhold. Unge blir eksponert for selvskading, vold, narkotikamisbruk og hatmeldinger i økende grad.

Både teknologi og barn og unges bruk av digitale verktøy endres stadig. Studier blir raskt utdatert. Påvirkningen på barn og unges helse er sammensatt. Vi som jobber med barn, ser at mye skjerm har fysiske, psykologiske og sosiale skadevirkninger, særlig hos de mest sårbare barna.

Vi trenger tydelige nasjonale anbefalinger rundt skjermbruk, med tanke på tidsbruk og innhold for forskjellige aldersgrupper.

Vi vet nok til å kunne gi gode råd som kan hjelpe barn og unge til å finne bedre balanse i bruk av skjerm. Det viktigste er at skjermbruk ikke fortrenger aktivitet og samspill med andre mennesker.

Dette beskytter og fremmer sunn utvikling og god fysisk og psykisk helse hos alle.

Det er på tide å ta grep.