Statsadvokatene Vibeke Gjøslien og Mari Gjersøe mener det er flere logiske brister i forklaringene til de tiltalte etter drapet på Jonas Aarseth Henriksen (30).
– Er det et planlagt drap eller er det et voldsoppdrag som gikk feil? Det er stridens kjerne, sa Gjøslien.
Påtalemyndigheten mener det første.
– Aktoratets klare oppfatning av åstedet og drapshandlingen tilsier at det var en ren henrettelse, og at det forelå en drapsplan, sa Gjøslien.
Aktoratet la ned følgende påstand om straff:
- «Bestilleren»: Forvaring i 19 år, med en mistetid på 12 år og 4 måneder.
- «Skytteren»: 16 år og 6 måneders fengsel.
- «Medhjelperen»: 11 års fengsel.
- «Sjåføren»: 10 års fengsel.
Statsadvokat Vibeke Gjøslien mener tid i seg selv ikke vil være nok til at «Bestilleren» skal endre personlighetstrekkene sine. Hun sa at en forvaringsstraff kan gi ham en gevinst i å endre seg, siden han da ikke vil kunne slippe ut før han har endret.
– Vi mener det er en nærliggende fare for nye, alvorlige lovbrudd.
Kaller drapet kynisk og hensynsløst
– Drapet fremstår som resultat av en kynisk og hensynsløs og langvarig jakt på Jonas, som alle de tiltalte har vært deltakende i. De har alle med hver sin rolle vært aktivt deltakende i jakten som resulterte i at Jonas døde, sa Gjersøe.
– Dette fremstår som en ren henrettelse. Jonas var forsvarsløs under drapet. Han var ubevæpnet lurt ut på et jobboppdrag og løp bort fra stedet da han ble skutt med to skudd i ryggen.
«Skytteren» har i retten påstått at han hadde liten kunnskap om våpen før han brukte et våpen mot Jonas den 17. august. Aktor påpeker at faren hans har sagt at «Skytteren» var en konkurranseskytter i ungdommen og at han drev med leirdueskyting.
– Aktoratets oppfatning er at han er en mer habil skytter enn han ønsker å fremstå som, sa Gjøslien.
– Det er mange logiske brister i forklaringen hans, så aktoratet mener planen var å bruke pistolen mot Jonas 17. august, og at han ikke skulle komme fra stedet i live.
Kraftig sjalusi
«Bestilleren» har i retten sagt at han har lagt alle kortene på bordet, men det er ikke aktoratet enig i. De var også klare på motivet for bestillingen av angrepene på Jonas.
– Lovbruddet er særlig kynisk og utspekulert. Og motivet bak er sjalusi. Det er nesten helt surrealistisk å prøve å forstå sammenhengen mellom motiv og handling, sa Gjøslien.
De mener også at oppdragene eskalerte inn mot drapet, og la vekt på at han kun betalte med kontanter, slik at det ikke kan spores hvor mye han betalte.
– Forklaringene deres er ikke troverdige på sentrale punkter.
Dette må du vite om Jonas-rettssaken
- Hva skjedde med Jonas Aarseth Henriksen?
Jonas Aarseth Henriksen (30) ble funnet drept i bilen sin ved en øde skogsvei i Nes i Ådal 17. august 2023. Han var skutt to ganger i ryggen og døde av indre blødninger.
Før drapet ble han i flere måneder utsatt for vold, branner og hærverk. Han leverte inn totalt 11 anmeldelser, men politiet så ikke sakene i sammenheng.
- Hvem har gjort hva?
«Skytteren» har innrømmet at han påtok seg et voldsoppdrag, hvor målet var å skade Jonas både fysisk og økonomisk. 29-åringen har erkjent at han skjøt Jonas, men at det ikke var planlagt.
«Bestilleren» har erkjent at han bestilte hærverk og vold mot Jonas, men benekter å ha ønsket et drap. Motivet til 34-åringen var blant annet sjalusi.
«Medhjelperen» har innrømmet at han filte bort registreringsnummeret på pistolen og tilpasset en lyddemper. 33-åringen var også med på flere av hærverkene.
«Sjåføren» har erkjent at han kjørte rundt på hærverkoppdrag sammen med «Skytteren», etter å ha blitt hyret av ham. Han var ikke med da Jonas ble drept.
Alle fire er tiltalt for drap eller medvirkning til drap.
- Hva skjer videre i rettssaken?
De tiltalte har forklart seg, og familien har hatt en dag hvor Jonas' nærmeste vitnet. Det er også ført vitner som kjenner de tiltalte.
De rettspsykiatrisk sakkyndige legger 25. mars fram deres risikovurdering av «Bestilleren».
Prosedyrene starter 27. mars. Først ut er aktoratet, deretter bistandsadvokater og forsvarere. Det er satt av totalt tre dager til prosedyrene.
- Fikk Jonas god nok beskyttelse?
Familien mener Jonas kunne vært i live i dag dersom politiet hadde tatt alle anmeldelsene på større alvor.
I en egenevaluering som kom i februar tok politiet selvkritikk. Påtaleleder i Sør-Øst politidistrikt, Kjell Johan Abrahamsen, sier at det er en «fryktelig vanskelig øvelse å forutse når ting kan bli veldig farlige, og når ting kan eskalere».
– Vil du si at Jonas Aarseth Henriksen ikke fikk den beskyttelsen han egentlig burde fått?
– Ja. Det kan jeg være klar på. Han burde ha fått bedre beskyttelse. Det klarte vi ikke å gi ham.
– Unnlatelsen er straffbar
Påtalemyndigheten mener «Medhjelperen» bidro både fysisk og psykisk til drapet.
– Både ved å tilpasse, oppholde og overlevere drapsvåpenet, men også som aktiv deltaker i jakten og personforfølgelsen av Jonas, sa Gjersøe.
De mener «Medhjelperen» gjennomgående har bagatellisert sin egen rolle.
De fire tiltalte i Jonas-saken, tegnet under den første dagen i rettssaken.
Illustrasjon: Ane Hem / NTBHvis målet bare var å skyte på dekkene til Jonas, mener påtalemyndigheten de tiltalte tok en stor risiko for «bare» dette. De pekte på en strafferamme på seks års fengsel. Derfor mener de det hele veien var planlagt å ta livet av Jonas Henriksen.
– Dersom det ikke var meningen at våpenet skulle brukes videre etter skuddene på lastebilen, så hadde de forsikret seg om at det ikke lenger var i NNs («Skytteren») bestillelse.
Gjersøe mener derfor at det ikke er noen tvil om at pistolen skulle brukes på Jonas i forbindelse med voldsoppdraget.
Også de andre tiltalte burde vært klar over dette, og aktoratet mener det kvalifiserer til sannsynlighetsforsett. De menner «Medhjelperen» burde skjønt og visst.
– Hans egen forklaring er at han ikke tenkte noe over hva som skulle skje med Jonas. Det fremstår som en helt usannsynlig forklaring, gitt den omfattende kunnskap han har, og hans egen sentrale deltakelse i hendelsesforløpet.
– Han har hatt tid og anledning til å hindre drapet, men han gjorde ingen ting. Den unnlatelsen er straffbar medvirkning til drap.
– Mer perifer rolle
«Sjåføren» ble hyret inn av «Skytteren» og han har innrømmet at han kjørte rundt og var med på hærverk. Han hevder derimot at han visste lite om planene.
– Han har hatt en mer perifer rolle enn de tre øvrige tiltalte. Betydningen av det vil jeg komme tilbake til, da særlig under straffeutmålingen, sa Gjærsøe.
«Sjåføren» benekter å ha sett våpenet, men det fester ikke påtalemyndigheten lit til.
Han var også med opp til åstedet i forkant av drapet, men var ikke til stede der den dagen Jonas ble skutt.
Gjersøe sat at også «Sjåføren» hadde tid og anledning til å hindre drapet, uten å gjøre noe. Den unnlatelsen er straffbar medvirkning til drap, ifølge aktor.
Publisert 27.03.2025, kl. 11.15 Oppdatert 27.03.2025, kl. 15.29
English (US)