Pressens klageorgan: Se og Hør har gått for langt mot Durek Verrett

Se og Hør har skrevet om overgrepsbeskyldninger mot Durek Verrett, og trykket nakenbilde av ham. I dag avgjorde pressens klageorgan at de gikk for langt.

Durek Verrett har klaget inn Se og Hør til Pressens Faglige Utvalg på en lang rekke punkter. Foto: Marte Gundersen / Aftenposten

Pressens Faglige UtvalgPressens Faglige UtvalgPressens faglige utvalg (PFU) er pressens egne selvdømmeordning som skal fremme etisk og faglig standard slik den er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. behandlet onsdag to saker mot Se og Hør på bakgrunn av klager fra Durek Verrett. De to saken hadde følgende titler:

• Durek utsatte meg for overgrep
• Stilte opp på nakenbilder

Sakene ble behandlet samlet og Verrett hadde klaget inn bladet på ni punkter i Vær Varsom Plakaten (VVPVVPVær Varsom-plakaten er det etiske regelverk norsk presse forholder seg til når de lager journalistiske saker.).

PFU har konkludert med at Se og Hør har brutt god presseskikk i omtale av nakenbildet.

Plakaten lister opp den norske pressens samlede etiske normer. Det er Pressens Faglige Utvalg (PFU) som vurdere innklagede artikler opp mot dette normverket.

Hvis Se og Hør har brutt god presseskikk, skal de publisere det en beklagelse på sine sider.

To saker – én klage

Verrett klaget på publiseringen av nakenbildet fordi han mener dette aldri var tiltenkt for publisering. I klagen skrev Verrett at bildet ikke tidligere er publisert og var ment å være utelukkende privat.

«Bildet er med det brukt og publisert i en annen sammenheng enn den opprinnelige, gjort uten samtykke og uten kreditering», skriver Verrett.

Dette med privatliv er etiske regulert i punkt 4.3 i Vær Varsom Plakaten, som beskriver at man «skal vise respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn».

I saken om nakenbildene, argumenterte Se og Hør om at bildene ikke var private. Selv om de ikke har klart å fremvise konkret hvor bildene er brukt i svaret på klagen, sier de at bildene tidligere publisert i et magasin.

Flere i utvalget var kritiske til at Se og Hør ikke kan dokumentere hvor og når bildet tidligere er publisert.

Denne saken ble av flere medlemmer i utvalget beskrevet som ganske enkel å vurdere, og det ble raskt konkludert med at Se og Hør hadde brutt god presseskikk her.

Foto: Paal Audestad / Aftenposten

Se og Hør avviser

I den andre saken, hvor en person sier at «Durek utsatte meg for overgrep» i tittelen på innsiden av bladet, påpekte Verrett at det var snakk om alvorlige beskyldninger. Selv om Verretts talsperson uttaler seg i saken, mente han ikke å ha fått tilgang til samtidig imøtegåelse. Det betyr at han mener han ikke har fått komme til orde for å tilbakevise beskyldningene i samme sak som de fremsettes.

Utvalget var enige i at det å bli beskyldt for overgrep, er en slik opplysning.

Se og Hør mente på sin side at Verrett har fått flere tilsvar i saken om det angivelige overgrepet.

«Det er ingenting i Verretts flere tilsvar som svekker troverdigheten av Joakims skildringer. Det er hverken utelatt sentrale opplysninger eller publisert feilaktige opplysninger. Bostrøms beretning er nøkternt gjengitt.»

Til tross for at opplysningen med sitatet ble brukt på forsiden av magasinet, argumenterte Se og Hør for at artikkelen hverken har et stort omfang eller detaljnivå. De mente også at tittelen er «hverken lenger enn det er grunnlag for, eller er formulert på en slik måte at en leser vil oppfatte dem for konkluderende.»

Se og Hør anførte i tilsvaret også at saken var anmeldt.

Utvalgets konklusjon

Sekretariatets innstilling til utvalget var at Se og Hør hadde brutt god presseskikk i begge sakene.

Utvalget mente Se og Hør hadde, fordelt på begge sakene, brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.3.

Utvalget konkluderte først i saken om nakenbildet. Her var konklusjonen at de hadde brutt punkt 4.3. Ved å bryte dette punktet, betyr det at Se og Hør ikke har vist tilstrekkelig respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn.