Presidentvalg i Chile – venstreorientert kandidat ligger best an, men kan bli slått i ny runde

Etter alt å dømme blir det en ny og avgjørende valgomgang mellom de to fremste kandidatene 14. desember. Og hvis Jaras høyreorienterte rivaler greier å samle seg bak én kandidat, er det godt mulig at Chile får en president fra høyresiden.

Chile styres i dag av den venstreorienterte presidenten Gabriel Boric. Han har i henhold til grunnloven ikke lov til å stille som kandidat igjen etter fire år ved makten.

Kommunist og studentleder

Jeannette Jara (51) har tidligere vært arbeids- og sosialminister i Borics regjering. Hun er utdannet jurist, og har vært politisk aktiv helt siden hun sluttet seg en kommunistisk ungdomsbevegelse på 1980-tallet, da hun bare var 14 år. Hun var også en av studentlederne som kjempet for at studentrepresentasjon ved landets universiteter etter diktaturet.

I valget kjemper hun mot syv andre kandidater, hvorav de tre fremste alle kommer fra høyresiden: José Antonio Kast, Evelyn Matthei og Johannes Kaiser. Matthei er den mest moderate, mens Kaiser og Kast begge regnes som høyrepopulister.

Tre rivaler på høyresiden

Kast (59) er i likhet med Jara jurist. Han vil ha kraftigere lut mot kriminelle og er konservativ i verdispørsmål. Blant annet er han imot fri abort og likekjønnede ekteskap. I 2021 tapte han presidentvalget mot Boric.

Matthei er med sine 72 år en av de eldste kandidatene, og den eneste kvinnen bortsett fra Jara. Hun er konservativ og har en lang politisk karriere bak seg. Budsjettdisiplin og markedsøkonomi er blant kjernesakene, samtidig som hun er opptatt av likestilling og abortrettigheter. Hun beskriver seg selv som mer pragmatisk enn ideologisk.

Kaiser (49) er nasjonalist, sosialkonservativ og definerer seg selv som libertiner, det vil si at han vil kutte i statlig aktivitet og ha en fri markedsøkonomi. Han har tidligere tilhørt samme parti som Kast, men i fjor sommer dannet han sitt eget parti.

Siden 2013 har han drevet sin egen YouTube-kanal, der han blant annet har kritisert feminisme og innvandring.

Valgplikt

I søndagens valg skal det også velges nye representanter til nasjonalforsamlingen. Nesten halvparten av senatorene er på valg og alle de 155 representantene i underhuset.

Valgkampen har først og fremst handlet om økonomi, kriminalitet og innvandring. Selv om Chile er ett av Latin-Amerikas tryggeste land, er det blitt mer kriminalitet den siste tiden.

Chile har om lag 15,8 millioner registrerte velgere, og det er obligatorisk å delta i valget. Resultatene er ventet sent på kvelden chilensk tid, det vil si natt til mandag norsk tid.

Den nye presidenten skal innsettes 11. mars neste år.