Politirapport: Klepp-skytingen kunne ikke vært forhindret

3 hours ago 1

Evalueringsrapport om Klepp-skytingen trekker frem politiets innsats under ekstreme forhold.
Minst 52 skudd ble avfyrt, 31 fra politiet og 21 fra gjerningspersonen Hodne.
Politibetjent Botnen og Hodne døde i skytingen.
En sakkyndig vurdering konkluderer med at gjerningspersonen mest sannsynlig var psykotisk.
Rapporten foreslår bedre rutiner og risikohåndtering for fremtidige oppdrag.

Det var natt til 28. desember i fjor at det oppsto en skuddveksling mellom en politibil og en personbil.

Minst 52 skudd ble avfyrt – minst 31 skudd fra politiet, og minst 21 skudd fra Hodne.

Politibetjent Markus Botnen (25) og Geir Roald Hodne (41) døde i Klepp-skytingen.

Nå viser en ny evalueringsrapport at utfallet ikke kunne vært forhindret.

Om rapporten som ble publisert onsdag formiddag, skriver Politidirektoratet følgende:

Formålet med evalueringen har vært å lære av hendelsen for å styrke politiets operative håndtering ved fremtidige oppdrag.

– Verst tenkelig utgang

– Oppdraget den natten på Klepp fikk den verste tenkelige utgangen. To menneskeliv gikk tapt og vi mistet en av våre egne, sier politidirektør Håkon Skulstad.

Håkon Skulstad

Politidirektør

Hendelsesforløpet

Klokken 01.08 fikk politiet melding om en mulig trusselsituasjon på Jæren.
I trusselmeldingen kom det frem at den siktede og avdøde Hodne hadde et våpen, og truet med å tenne på huset sitt.
En knapp halvtime senere stoppet politiet en bil på Klepp. Så begynte skytingen.
Politiet har sagt at det oppsto skuddveksling etter at politiet ble skutt mot fra den anholdte bilen.
Det var en mann i 50-årene som kjørte bilen. Geir Roald Hodne satt i passasjersetet.
Bildene fra åstedet viser flere kulehull i frontruten.
Kollegaen som delte bil med Botnen, ble også skutt. Vedkommende ble truffet i foten og overlevde.
I tillegg til drapet på Botnen, er den avdøde 41-åringen siktet for to drapsforsøk og grove trusler.
Hodne var passasjer i en bil som politiet stoppet denne romjulsnatten. Sjåføren følte seg truet, har advokaten hans sagt.

Videre påpeker han at evalueringsrapporten viser at det ble gjort en svært god innsats under helt ekstreme forhold.

Skulstad trekker også frem god oppfølging av mannskap i etterkant, samt at alt som kunne blitt gjort for å redde liv, ble gjort.

Var mest sannsynlig psykotisk

I rapporten kommer det også frem at gjerningspersonen mest sannsynlig var psykotisk natten hendelsen fant sted.

Det har en sakkyndig vurdering konkludert med.

«Dette er en viktig opplysning fordi det illustrerer hvor uforutsigbar situasjonen var, og hvor krevende slike oppdrag kan være for politiet», står det.

De understreker at psykisk sykdom i seg selv ikke gjør personer farlige, men at kombinasjonen av alvorlig psykisk krise og tilgang til våpen kan skape akutte risikosituasjoner som politiet må håndtere.

– Derfor er dette med riktig felles situasjonsforståelse i oppdragshåndteringen viktig, sier Skulstad.

Ifølge politidirektøren ble det tatt mange gode og riktige beslutninger – til tross for at oppdraget ikke fremsto så alvorlig som det faktisk var.

Behov for bedre rutiner

Det er Politihøgskolen som har utarbeidet evalueringsrapporten.

De understreker at den ikke skal plassere skyld, men bidra til læring og forbedring.

«Utvalget har ikke identifisert enkeltstående faktorer som på avgjørende måte kunne forhindret utfallet», heter det i rapporten.

Hovedkonklusjonen er at politiet i all hovedsak håndterte et vanskelig og uforutsigbart oppdrag på en god måte.

Evalueringen avdekker imidlertid behov for tydeligere rutiner, bedre koordinering og styrket risikohåndtering ved bevæpnede oppdrag.

Rapportens læringspunkter

Presis informasjonsdeling og situasjonsforståelse: Betydningen av riktig informasjon som grunnlag for felles situasjonsforståelse.
Ledelse og planlegging: Tydeligere koordinering mellom operasjonelt og taktisk nivå, og utpeking av aksjonsleder.
Bruk av verneutstyr og våpen: Klare retningslinjer for våpenvalg og konsekvent bruk av tilgjengelig verneutstyr.
Teknologibruk: Utredning av retningslinjer for dronebruk ved bevæpnede oppdrag.
Oppfølging av personell: Styrket planverk for ivaretagelse av både innsatspersonell og operasjonssentralens ansatte etter alvorlige hendelser.

Politidirektoratet sier at de vil følge opp anbefalingene i rapporten og sikre at læringspunktene omsettes til konkrete tiltak.

Målet er å styrke politiets evne til å håndtere krevende situasjoner på en trygg og effektiv måte.