Personsøker­ofrene

– Det var som et slakteri, sier Zeinab Mestrah (26) til nyhetsbyrået AP.

Hun plukket opp en personsøker hos en slektning som er medlem av Hizbollah. Så kom smellet. Lukten av brent hud og bein.

Foto: Alle bilder av ofrene ved Hassan Ammar / AP

Zeinab var blant de tusenvis av sivile som ble rammet da Israel 17. september 2024 fjerndetonerte personsøkere som tilhørte Hizbollah-gruppen.

Tolv ble drept og rundt 3000 skadet da personsøkere eksploderte i Libanon og Syria.

Lenge var det vanskelig å få sivile ofre for angrepet i tale.

Nå har nyhetsbyråets Associated Press intervjuet og fotografert seks mennesker som ble rammet av angrepet.

– Folk kjente ikke hverandre igjen. Familier ropte ut slektningers navn for å identifisere dem, minnes Zeinab.

Høyreøyet ble reddet etter at granatsplinter som satt fast i det ble fjernet.

Det første hun så etter ti dager i mørket var moren sin.

Moren – og at tre fingertupper var borte på Zeinabs egen høyre hånd.

Stillheten har aldri vendt tilbake. Fordi ringingen i ørene ikke avtar.

Menneskerettighetsgrupper mener angrepet var vilkårlig fordi personsøkerne eksploderte i befolkede områder.

Israel har avvist kritikken og hevder enhetene kun ble solgt til Hizbollah-medlemmer. Men svært mange av de skadde, var Hizbollah-medlemmenes sivile familiemedlemmer - i flere tilfeller barn.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu var så stolt av gjennomføringen av personsøker-angrepet at han ga en gullforgylt personsøker i gave til Donald Trump under et møte i Det hvite hus.

Foto: AFP

Hussein Dheini (12) plukket opp farens personsøker. Slik han har gjort så mange ganger før.

– Vanligvis når den ringer, gir jeg den til faren min, men dette var en rar ringelyd, forteller gutten til nyhetsbyrået.

Nå er han uten høyre øye og mangler flere tenner.

De ble blåst ut av munnen. Bestemoren plukket dem opp fra sofaen.

– Det var et mareritt, sier moren Faten Haidar til AP.

Hizbollah er ikke bare en væpnet militsgruppe, de er også et politisk parti og en sosial bevegelse.

12-åringen Hussein er medlem av ungdomsbevegelsens til Hizbollah og hadde markert seg som dyktig til å sitere Koranen.

I dag sliter han med lungekapasiteten. Familien har flyttet til en leilighet på bakkeplan for at Hussein skal slippe å gå opp mange trapper.

Rosarøde arr løper på kryss og tvers av ansiktet hans.

– Jeg pleide å løpe og gå på skolen. Nå drar jeg til Beirut for behandling.

Sarah Jaffal (21) våknet sent med forkjølelse og gikk ut på kjøkkenet. Der lå en personsøker og surret. Også hun plukket opp enheten som tilhørte et familiemedlem.

På skjermen sto det først «Error», deretter« Press OK».

– Plutselig ble alt mørkt, forteller Jaffal til AP.

Hun har gjennomgått 45 operasjoner på ni måneder.

Fire fingre mangler, to er sammenvokst. Nå venter hun på et kunstig høyre øye.

Men hun kan fremdeles filme fuglen sin hjemme i landsbyen Bazourieh i Sør-Libanon. Hun finner fremdeles gleder i livet.

– Gud belaster oss bare med det vi kan bære.

Hizbollah-krigeren Mahdi Sheri (23) ble beordret å trekke seg tilbake fra frontlinjen denne dagen som skal bli hans før og etter.

Vanligvis vibrerte personsøkeren hans. Denne gangen pep den.

Intetanende nærmet han seg for å sjekke om Hizbollah kom med anmodninger eller advarsler.

Så kjente han en skarp smerte.

Mahdi ble behandlet først i Syria, deretter i Irak.

Granatsplinter ble fjernet fra venstre øyehule og han fikk installert et kunstig øye.

Bryllupet hans ble ikke som ventet.

23-åringen giftet seg med forloveden sin via videosamtale mens han var på behandling i Irak.

Mahdi ble behandlet først i Syria, deretter i Irak. Granatsplinter ble fjernet fra venstre øyehule og han fikk installert et kunstig øye.

Før løftet om å dele livet ut spurte han om forloveden ønsket å gå videre i livet. Uten ham.

Hun nektet.

Derfor giftet Mahdi seg via videosamtale mens han var på behandling i Irak.

Nå hjelper Hizbollah ham med å finne en ny jobb, forteller han AP.

Men han ser hvordan enkelte barn frykter sine egne fedre. Angrepet er forbi, men terroren har grepet taket. Ikke bare i de skadede.

– Det har ikke bare påvirket alle oss, men alle rundt oss.

Pastor Mustafa Choeib (35) regner seg som heldig. Han hadde tatt på brillene etter timevis med lesing.

De avledet granatsplinter fra eksplosjonen.

Likevel ble han blind og mistet tre fingre.

Når han tenker tilbake, husker han hvordan døtrene Mariam (4) og Fatima (3) ofte lekte med personsøkeren hans.

Noen ganger fant han dem blant lekene deres, skriver AP.

Hvorfor pastoren hadde en personsøker, fremgår ikke klart.

Ifølge Hizbollah har ikke bare militsmedlemmer personsøkere – og 35-åringen holdt religiøse leksjoner for Hizbollah-medlemmer.

Etter eksplosjonen har han vendt tilbake til lærerjobben ved en religiøs skole.

Men nervene er frynsete. Han er konstant på vakt, forteller Mustafa Choeib til AP.

Bilalarmen er en trigger. Alarmen i hans egen bil låter som lyden personsøkeren laget før den eksploderte – og minner ham stadig vekk på angrepet.

Iblant uroer pastoren seg for om mobiltelefonen en dag vil eksplodere også.

Men humoren har han ikke tapt:

– Etter å ha mistet øynene mine ønsker jeg ikke å miste ørene.