2 hours ago
2
Nesten ingen ville snakke med dette TV-teamet: – Jeg kan ikke gi deg det svaret.
Publisert 25.02.2026 21:47 Sist oppdatert nå
Fullskala-invasjonen av Ukraina har nådd en historisk milepæl. Krigen har vart i over 1418 dager. Det er like lenge som Moskva deltok i å beseire Nazi-Tyskland under andre verdenskrig.
Da Russland gikk til angrep mot nabolandet for fire år siden, var det lett å spore krigsmotstand i Russland. Men den har stilnet. Myndighetene har slått knallhardt ned på all kritikk. Nå kastes folk i fengsel for krigsmotstand.
– Hele landet er påvirket, selvfølgelig. Det er synd. Folk dør. Unge menn dør, sier en mann anonymt til EBUs team i Moskva.
Snur seg bort
For det er vanskelig å få folk i tale. Når reportere stanser folk på gata i Moskva, går mange forbi. Flere snur seg bort så fort de ser kameraet fra den rumenske TV-kanalen TVR.
Alle veier sine ord med omhu.
– Jeg vet hvilket svar du forventer, men jeg kan ikke gi deg det, sier Irina som er student. I stedet velger hun å si at hun støtter hjemlandet.
Hun innrømmer at de siste fire årene har ført med seg begrensninger.
– Det har selvfølgelig vært restriksjoner. Men det er ikke så viktig. Man kan fint leve med disse begrensningene, sier Irina til TVR.
Ikke alle er like villige til å snakke om situasjonen, og de som svarer ønsker å kun bli sitert med fornavn.
Peker på Kreml
Marina oppfordrer til å finne svarene annet sted. Hun peker over elven mot de røde murene i maktens sentrum.
– Med slike spørsmål er det bedre å gå dit bort. Spør dem hvordan disse fire årene har påvirket hele landet, sier Marina.
Selv om hun ikke vil gå i detalj, beskriver hun seg selv som optimist. Hun velger å se lyst på fremtiden og er overbevist om at situasjonen vil ta slutt en dag.
Ved Den røde plass i Moskva ser livet ut til å gå sin vante gang, men under overflaten er mange bekymret for soldatene som dør.
– Det har påvirket hele landet. Det er selvfølgelig trist; folk dør, unge gutter som tjenestegjør. Jeg skulle ønske krigen tok slutt snart så alle kunne få fred, sier Nikolay til TVR.
En kvinne ved navn Tatyana sier til EBUs Moskva-reporter at det er vanskelig å ta inn over seg lidelsene i grenseområdene.
– Vi føler ikke helt på kroppen hvordan disse regionene lider. Men i virkeligheten er vi der mentalt. Alle samtalene og tankene våre er hos dem, sier Tatyana.
Hun legger ikke skjul på at det er tungt å tenke på de menneskelige tapene.
– Jeg synes så synd på guttene som dør. De er unge, vakre og friske, og de kunne gjort så mye nytte her hjemme. I stedet kjemper de der borte. Vi vet ikke når det tar slutt, men vi har troen, sier hun.
Ønsker fred
Blant de som stopper for å svare er alle enige om at kampene bør ta slutt så fort som mulig. Flere peker på at veien ut av krigen må gå gjennom politiske samtaler og kompromisser.
– Jeg tror det må skje gjennom innrømmelser fra alle sider, sier Elena til EBU.
Hun får støtte fra Alexander, som håper på en fredelig løsning for fremtiden.
– Vi håper at alt ender i vennskapelige forhandlinger, sier Alexander.
Til syvende og sist mener mange at avgjørelsen ligger hos landets ledelse.
Økonomisk stagnasjon
Russland opplever økonomisk stagnasjon de første månedene i 2026, etter flere år med robust krigsøkonomi, ifølge EBU.
Analytikere og myndigheter peker på faren for resesjon på grunn av høye forsvarsutgifter, fallende inntekter fra olje/gass og sanksjoner.
Inflasjonen er også høy, og nådde 6,5 prosent i fjor, og for å støtte vekst, kuttet sentralbanken styringsrenten til 15,5 prosent i februar. Folk merker prisøkningen, og bedrifter sliter med økte momskostnader og mangel på arbeidskraft.
Livene er snudd på hodet
Kontrastene i det russiske samfunnet er store. Mens hverdagen fortsetter som før for noen, har andre fått livene sine ødelagt.
Moskovitten Dmitrij reflekterer over hvordan de siste fire årene har rammet ulikt.
– Noen kjemper ved fronten. Disse fire årene har åpenbart påvirket dem. Noen har forlatt landet, mens andre har blitt værende og fortsetter å jobbe som før, sier Dmitrij.
Han forteller at mange liv er endret, mens andre knapt merker forskjell. For ham er det viktigste at menneskeliv går tapt, og han håper på en rask løsning for å redde flest mulig.
– Jeg vil at det skal ta slutt raskere. Jeg ønsker at så mange som mulig skal få leve, sier han.
Dmitrij sier at han følger med på nyhetene om samtaler mellom partene, men ser foreløpig få resultater.
– Vi ser at standpunktene gradvis nærmer seg hverandre, men jeg tror ikke noen vet hvor lenge dette vil vare, sier Dmitrij.
English (US)