Pave Frans (88) er død. Det som skjer i Vatikanet nå har allerede vært planlagt i lang tid.

Publisert 21.04.2025 10:00 Sist oppdatert 20 minutter siden
Mandag opplyste Vatikanet at pave Frans er død, 88 år gammel.
Tiden etter pavens dødsfall er preget av flere gamle tradisjoner og ritualer.
– Dette er en strengt koreografert prosedyre som har eksistert i hundrevis av år, sier Yngve Kvistad, kommentator i VG.
Samtidig hadde pave Frans et tydelig ønske om å endre flere av de gamle tradisjonene og ritualene.
– Vanligvis er det mye pomp og prakt, men pave Frans ville gjøre det mer enkelt, sier Kvistad.
«Paven er død»
Den katolske kirken i Norge forklarer på sine nettsider hva som skjer når en pave dør.
Paven må først bli erklært død av en tilstedeværende lege. Deretter starter camerlengoen, en kardinal som tjenestegjør som kammerherre, sitt ritual.
Camerlengoen bøyer seg over pavens legeme og forkynner hans døpenavn tre ganger for å forsikre seg om at han virkelig er død.
Når paven ikke reagerer, vil camerlengoen komme med den formelle kunngjøringen: «Paven er død».
– Jeg tror mange føler på en stor sorg. Han har vært en annerledes pave, og vil bli husket, sier Kvistad.

Pavens leilighet vil bli tømt og forseglet, en historisk praksis som ble startet fordi man tidligere opplevde at den avdøde pavens leilighet kunne bli plyndret.
Deretter knuses pavens ring og blysegl for å symbolisere slutten på hans styre, og for å unngå at makten havner i feil hender.
Ni dager sørgeperiode
Uansett hvor paven dør, vil begravelsen finne sted i Vatikanet. Begravelsen skal skje mellom den fjerde og sjette dagen etter hans død.
Pavens kropp vil først bli vasket, balsamert og forberedt for lit-de-parade, en seremoni der den avdøde ligger på utstilling slik at folk kan ta farvel.
– Vanligvis ligger paven på en opphøyet paradeseng, men pave Frans ønsket å ha en helt enkel åpen kiste, sier Kvistad.
Pave Frans skal ligge tre dager i Peterskirken, og det er ventet tusenvis av besøkende. Etter pave Johannes Paul Is død anslår man at 750.000 mennesker besøkte kirken.

Hvis været tillater det, vil begravelsen bli holdt ute på Petersplassen for å gi plass til de store folkemengdene.
Etter begravelsen starter en ni dager lang offisiell sørgeperiode for paven.
Pave Frans har sagt at han ikke vil bli begravd i krypten under Peterskirken, men i Basilica of Santa Maria Maggiore i Roma.
– Han blir dermed den første paven på flere århundre som blir begravd utenfor Peterskirken, sier Kvistad.
Slik velges den nye paven
To til tre uker etter begravelsen starter den hemmelige valgprosessen for å finne en etterfølger. Da samles alle kardinaler i Vatikanet for å begynne det pavelige konklavet. Det er kun kardinaler under 80 år som har stemmerett.
Kardinalene låser seg inne i det sixtinske kapell og er helt koblet fra nyhetsmedier og telefoner for å unngå enhver påvirkning utenfra.
Det gjennomføres flere stemmerunder helt til man sitter igjen med en kandidat som får minst to tredjedels flertall.
– Det er umulig å si hvor lang tid dette vil ta. Det lengste konklavet varte i tre år, sier Kvistad.

I prinsippet kan alle menn som er døpt katolsk bli valgt som pave. Kvistad mener likevel at det er høyst sannsynlig at det er en av kardinalene i rommet som vil bli valgt som ny pave.
– Det er ganske åpent hvem av dem det blir. Det blir interessant å se om man velger noen som er uttalt konservativ eller en som vil fortsette en gradvis modernisering av kirken, sier Kvistad.
For hver gang en avstemning mislykkes brenner man stemmesedlene og det kommer svart røyk fra kapellet.
Når kardinalene til slutt har blitt enige, slippes hvit røyk som forteller verden at en ny pave er valgt.
Den nye paven blir bedt om å velge et navn og blir deretter introdusert på balkongen med utsikt over Petersplassen.