På tide å stryke prinsessetittelen

Prinsessetittelen bør fjernes for å hindre ytterligere svekkelse av monarkiet, skriver Trond Norén Isaksen. Foto: Elisabeth Grosvold Altenborg / NTB

Bruken av prinsessetittelen til å promotere sprit er det sjuende bruddet på avtalen som kongen inngikk med prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett for mindre enn to år siden.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Når avtalen ikke blir respektert, er det på tide å stryke Märtha Louises prinsessetittel før kong Haralds livsverk tar ytterligere skade.

Kongens beslutning for over 20 år siden om å la datteren bruke prinsessetittelen i kommersielt øyemed, skapte mange problemer for kongehuset. I begynnelsen dreide det seg om kulturformidling. Etter hvert utartet det til engleskole og sjamanturné. I 2019 ble det til slutt bestemt at hun ikke lenger skulle bruke tittelen kommersielt, men etter enda tre år med kontroverser ble det nødvendig å innskjerpe dette.

Etter en prosess som varte i over to måneder, endte det med en avtale som ble slått stort opp, men som i realiteten innebar svært små endringer: Det ble bestemt at Märtha Louise skulle slutte å representere kongehuset, noe hun på det tidspunktet ytterst sjelden gjorde, og det ble spesifisert hvordan prinsessetittelen og tilknytningen til kongefamilien ikke skulle brukes i kommersielle sammenhenger.

Avtalen ble offentliggjort 8. november 2022. Det første avtalebruddet kom 53 dager senere, da Märtha på nyttårsaften brukte en uttalelse fra kongen til å angripe mediene gjennom Instagram. Dette var stikk i strid med bestemmelsen om at hun og Verrett «ikke skal bruke prinsessetittelen eller omtale Kongehusets medlemmer i egne sosiale mediekanaler, i medieproduksjoner eller i tilknytning til annen kommersiell virksomhet».

I januar 2023 fulgte Verrett opp med å snakke fritt om kongeparet og kronprinsen i direktesending på Instagram og Tiktok.

I mars 2023 delte han en video hvor «King Harald (Daddy In Law)» med navn og bilde ble brukt til å skape blest om afterski-låten Verrett hadde spilt inn.

Andre juledag 2023 la Verrett ut en Instagram-video fra Kongsseteren med kongeparets monogram synlig i bakgrunnen. Heller ikke det var i samsvar med avtalens bestemmelse om at de ikke skal «synliggjøre tilknytningen til Kongehuset i sine egne sosiale mediekanaler».

Under moteuken i København i februar i år ga prinsesse Märtha Louise et intervju til Billed-Bladet for å promotere klesmerket sitt. I dette promointervjuet ble prinsessetittelen benyttet hele 23 ganger, selv om avtalen er tydelig på den ikke skal brukes i «intervjuer som har som hovedformål å gi oppmerksomhet til kommersiell aktivitet».

Bruken av prinsessetittelen til å selge gin var det sjuende avtalebruddet. Når en avtale brytes sju ganger på under to år, fungerer den ikke. Da bør neste skritt være at prinsessetittelen strykes for å hindre at videre misbruk av den svekker monarkiet ytterligere.

Gjennom de siste årene har aldring og sykdom gjort kongefamilien mindre synlig. I 2013 utførte de totalt 267 oppdrag utenfor kongelige residenser. I 2023 var antallet bare 157. I offentligheten fylles tomrommet etter statsbesøk som ikke avlegges og representasjonsoppgaver som ikke utføres, av de endeløse kontroversene forårsaket av prinsesse Märtha Louises og Durek Verretts mangelfulle rolleforståelser.

Det er en åpenbar sammenheng mellom dette og at oppslutningen om monarkiet synker jevnt og trutt – fra 81 prosent i 2017 til 78 prosent i 2022 og til 73 prosent i år. I en meningsmåling utført for NRK i 2022 oppga hele 17 prosent at de hadde fått et mer negativt syn på monarkiet i løpet av det siste året. Bakgrunnsmaterialet viste at da de ble spurt om årsaken til det, oppga så godt som alle prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett.

Nordmenn flest er av gode grunner glade i kong Harald, og mange er sinte over at datteren og den blivende svigersønnen offentlig ydmyker kongen ved å vise at de ikke respekterer hans autoritet. Blant folk flest merkes det samtidig en stigende irritasjon over at kongen ikke skjærer gjennom, og at avtalebruddene ikke får konsekvenser.

En kongefamilie er avhengig av tillit og troverdighet. Kongeparet, kronprinsparet og prinsesse Astrid har viet livet til å bygge opp den troverdigheten, men i en meningsmåling for Dagbladet i oktober 2022 mente 63 prosent at prinsesse Märtha Louises og Durek Verretts kommersielle virksomhet svekker kongehusets troverdighet.

Folk er lei og har for lengst konkludert med hva som bør gjøres for å løse problemet. I oktober 2022 viste tre ulike meningsmålinger at over halvparten ønsket at Märtha Louise skulle gi fra seg prinsessetittelen, mens under en fjerdedel ville at hun skulle beholde den.

En konge skal tenke langsiktig og er ikke bundet av øyeblikkets meningsmålinger, men i dette tilfellet burde nok kongen ha lyttet til folket. Han overlot til kronprinsen å lede prosessen som skulle føre frem til en ny ordning for Märtha Louise, men innskrenket kronprinsens handlingsrom kraftig ved å bestemme at prinsessetittelen ikke engang skulle vurderes.

Tidligere var det grunnlovsfestet at kongelige døtre skulle kalles prinsesser, men etter en grunnlovsendring i 1990 er det helt opp til kongen å gi «bestemmelser om titler for dem som er arveberettiget til kronen». Det gir ham også muligheten til å inndra titler.

Kongen har slått fast i et intervju at han ikke synes det er problematisk å velge for andre, for «det er blitt gjort så mye for meg». Da dreide det seg om at han hadde gått inn for å beholde grunnlovsparagrafen som pålegger også fremtidige monarker å bekjenne seg til den protestantiske troen. Nå bør han velge bort Märtha Louises prinsessetittel for henne for å sette en stopper for undergravingen av kongefamiliens troverdighet og av hans egen autoritet.

Når avtalen prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett inngikk med kongen er blitt brutt sju ganger på mindre enn to år, bør ginglasset være fullt.