På 15 år har boutgiftene økt med 200 prosent: Denne uken innførte Oslo en egen «oppussingsavgift»

Nå må også privatpersoner betale for å levere flere typer avfall på gjenvinningsstasjonen. Det er en av flere avgifter som gjør det dyrt å bo i Oslo.

Sigurd Sigurdsen kaster et gammelt parkettgulv på Haraldrud gjenvinningsstasjon i Oslo lørdag formiddag. Han synes det er dyrt å måtte betale 800 kroner for det. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

– Hvis vi hadde visst at vi måtte betale 800 kroner, hadde vi tatt med avfallet hjem til Telemark.

Sigurd Sigurdsen og Guro Reum er med barna på Haraldrud gjenvinningsstasjon lørdag formiddag for å kaste deler av et gammelt parkettgulv. De bor egentlig i Porsgrund, men hjelper Reums mor med å pusse opp en leilighet i Oslo.

I fjor hjalp de henne med å tømme villaen som hun flytter fra. Da var de ofte på gjenvinningsstasjonen, men måtte ikke betale for å levere avfallet.

– Vi fikk sjokk da vi fikk vite at det koster 800 kroner nå. Hjemme i Porsgrunn koster det bare rundt 100, sier Reum.

Mandag denne uken ble det innført avgifter på blant annet bygge- og riveavfall ved gjenvinningsstasjonene i Oslo.

Hvis du pusser opp og skal levere åtte søppelsekker betong, stein og mur, koster det nå 1400 kroner. Tidligere var det kun næringskunder som betalte for å levere dette avfallet.

Guro Reum får hjelp av barna Ulrik og Une. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Flere avgifter

Avfallsavgiften er ikke den eneste som gjør større innhugg i Oslofolks bankkontoer:

• I 2017 ble flere tusen kommunale P-plasser der det var gratis å parkere, avgiftsbelagt. I dag er det nesten 28.000 beboerparkeringsplasser i Oslo. Årskort for en bensinbil i indre by koster 6200 kroner. Kommunen tjente over 260 millioner kroner på denne ordningen i fjor.
• Omtrent samtidig ble det innført eiendomsskatt i hovedstaden. 43 prosent av alle boenheter i Oslo var i 2023 omfattet av eiendomsskatt. Kommunen fikk inn i overkant av én milliard kroner i eiendomsskatt i 2023. I fjor var beløpet 642 millioner kroner.
• Også elbilister i hovedstaden har lagt merke til at de må punge ut mer: Frem til juni 2019 kjørte elbiler gratis i bomringen. Nå koster det 23 kroner for en passering i rushtiden (18,4 kroner for de som har Autopass-avtale).

200 prosent dyrere

Morten Andreas Meyer er generalsekretær i Huseierne (tidligere Huseiernes Landsforbund). Han mener at den siste «søppelavgiften» er et feiltrinn.

– Det er veldig bra at boligeierne rehabiliterer boligene sine for å gjøre dem mer energieffektive. Man blir faktisk oppfordret til å bytte vinduer og skifte kledning. En egen avgift for å levere avfall vil svekke motivasjonen til å oppgradere. Og så risikerer man at avfallet havner andre steder enn der det bør, sier Meyer.

Morten Andreas Meyer liker det dårlig at det blir stadig dyrere å bo i Oslo. Foto: Huseierne

– Er det ikke rettferdig at de som pusser opp, også betaler for å bli kvitt avfallet?

– Her er det snakk om husholdninger som faktisk gjør det fellesskapet ønsker. Det er mange oppgaver som fellesskapet løser ved at kostnader blir fordelt på mange. Veiutbygging er et eksempel på det, sier Meyer.

Huseierne har sett på utviklingen i eiendomsskatt og kommunale avgifter for en standard enebolig på 120 kvadratmeter i Oslo. Den viser en økning fra 6485 kroner i 2010 til 19.215 kroner i 2024. Det er en økning på 200 prosent.

– Dette viser at Oslo-folk bruker en stadig større del av sin inntekt til å betale for boligutgifter. Derfor er det ekstra uheldig at mange nå blir nødt til å betale enda mer for å levere avfall, sier Meyer.

Byrådslederen: Har kuttet eiendomsskatt med 40 prosent

Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) mener at en ordning med betaling for innlevering av avfall er blitt mer rettferdig.

– Jeg vet det oppleves som at det har vært gratis å levere avfall fra bygging, rivning og oppussing, men det er ikke helt riktig. Kommunens utgifter til å håndtere den type avfall har tidligere inngått i renovasjonsgebyret til hver enkelt husstand. Det betyr at om naboen din rehabiliterte badet, så betalte du for at de fikk kastet avfallet uten å betale noe ekstra, skriver Solberg i en e-post.

Byrådsleder Eirik Lae Solberg mener selv at det er dyrt å bo i Oslo.

Økningen i kommunale avgifter forklarer han med det nye vannrenseanlegget.

– Den kommunale avgiften som virkelig har økt kraftig de siste årene er vann- og avløpsgebyret. Det har vært nødvendig for Oslo kommune å bygge en reservevannforsyning fordi vi har en sårbar vannforsyning i byen vår.

– Det er et prosjekt vi har støttet, men som har gått på enorme kostnadsoverskridelser. Det har vi vært sterkt kritiske til. De økte kostnadene må fordeles på alle husholdningene i Oslo.

Byrådslederen er klar over at Oslo er Norges dyreste by å bo i.

– Derfor har Høyre vært mot innføringen av eiendomsskatt på folks hjem. De rødgrønne politikerne garanterte i 2015 at fire av fem skulle slippe å betale ekstraskatten for å bo i eget hjem. Den garantien varte ikke lenge. Siden vi overtok, er eiendomsskatten redusert med nesten 40 prosent, skriver Solberg.