3 hours ago
2
Stormaktene kjemper om posisjon i Nordområdene, og president Donald Trump hevder det handler om «Golden Dome».
Men hva er det og hvorfor er Arktis så viktig?
Vi har spurt førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, Lars Peder Haga.
– Det er fordi det er den korteste veien fra utskytingssteder i Russland i retning USA går over Arktis, forklarer Haga til TV 2.
For å forstå hva han mener kan man se på jordkloden fra en uvanlig vinkel:
Visualiseringen er laget ved hjelp av KI og egen research:
Her ser man tydelig at Grønland ligger rett under flyrutene til atombærende missiler som hypotetisk kan sendes mot USA fra Kina og Russland – og omvendt.
Det er disse Golden Dome skal forsvare Nord-Amerika mot.
– Golden Dome er et forsvarssystem som skal kunne beskytte i hvert fall selve USA mot angrep med ballistiske missiler, som er en betydelig utvidelse sammenlignet med det systemet de har i dag, sier Haga.
Golden Dome er altså et slags rakettskjold over USA inspirert av Israels «Iron Dome», men med langt større ambisjoner og dekning.
Prosjektet vil trolig koste hundrevis av milliarder av dollar, og Trump sier det skal være operativt før hans presidentperiode ender i 2029.
– Er det realistisk?
– Det er nok ikke umulig å få det til, men det vil bli ekstremt kostbart, sier Haga.
Han er mer skeptisk til tidsrammen:
– Det tror jeg ikke er realistisk. Det tar for lang tid å bygge denne typen systemer og sette dem opp, sier han og presiserer at det avhenger av hva som er ambisjonsnivået.
Offentlige og uavhengige anslag over hva det vil koste, spriker veldig. Det hvite hus anslår en prislapp på 175 milliarder dollar over en treårsperiode.
Dette er et svært konservativt anslag som utgjør omtrent 1709 milliarder kroner, eller til sammenligning nesten like mye som det norske statsbudsjettet for 2026.
Andre anslag mangedobler dette estimatet. Congressional Budget Office har sitt høyeste estimat på 831 milliarder dollar over en 20-årsperiode.
– Uprøvd teknologi
For det er en svært avansert operasjon å bygge et fungerende rakettskjold.
– Et slikt skjold må ha omfattende satellittkonstellasjon for å ha tilstrekkelig overvåkingsgrad. Det trengs også store, kraftige radarer som står på riktig sted og ser i riktig retning, sier Haga.
Han forklarer at man må ha mange kostbare avskjæringsmissiler som kan gå utenfor atmosfæren og møte de interkontinentale ballistiske missilene.
– Antakelig er det også en del av planen å ha avskjæringssatellitter i bane, som enten styres mot og avskjærer missiler ved å kollidere med dem, eller som er utstyrt med lasere eller andre våpen for å skyte dem ned.
– Dette er uprøvd og avansert teknologi, og en må ha mange slike satellitter for å dekke områdene som skal beskyttes, sier Haga.
– I tillegg må du ha et kommando- og kontrollsystem som binder alt dette sammen, legger han til.
– Ikke hundre prosent tett
Eksperten påpeker at hvis det kommer et massivt angrep, for eksempel fra Russland, så betyr det at mange missiler må oppdages og avskjæres. Og det er alltid sånn at en fiende kan svare med å bygge flere missiler og mette systemet.
– Da må du utvide det, så blir det dyrere. Og man vil sannsynligvis aldri få et slikt system til å bli hundre prosent ugjennomtrengelig, sier luftkrigeksperten.
Og det er her verdens største øy, Grønland, kommer inn i bildet. Haga påpeker at Grønland er godt plassert for å overvåke de raskeste veiene mellom Russland og USA.
Trump har argumentert med at USA må eie Grønland for å få til byggingen av dette gigantiske forsvarsprosjektet.
– Du kan ikke forsvare det med en leieavtale, sa han i Davos i Sveits i forrige uke.
Men forsvarseksperter tilbakeviser denne logikken. USA har nemlig drevet basen på Pituffik i flere tiår uten å eie Grønland, og har allerede avtaler med Grønland og Danmark som sikrer dem muligheten for å bygge baser på øya.
Trussel fra luft, sjø og land
Haga forklarer at Russland har tre typer interkontinentale ballistiske missiler.
– De har det vi kaller en full triade, altså at de har en kjernefysisk avskrekkingsstyrke som er luftbasert, bakkebasert og sjøbasert.
De har bakkebaserte som står i silo nede i bakken, de har noen mobile som kjøres rundt på veldig store lastebiler, og noen som er basert på undervannsbåter.
– I tillegg har de kjernefysiske kryssermissiler som kan skytes fra fly, sier Haga.
USA har tilsvarende styrker. De har om lag 400 interkontinentale missiler plassert ved Minot Air Force Base i Nord-Dakota, Malmstrom Air Force Base i Montana og Warren Air Force Base i Wyoming, ifølge nyhetsbyrået AP.
– Selv om de ikke har ballistiske missiler på store lastebiler, har de på undervannsbåter, og kryssermissiler som skytes ut fra strategiske bombefly, som i sum gir dem en mer robust og fleksibel luftlevert atomstyrke, sier Haga.
Kinesiske Dong Feng-31-missiler, avfyrt fra i Kina i retning USAs østkyst, kan også fly over Grønland, ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet.
Pentagons øyne
Et nettverk av fremsynte varslingsradarer fungerer allerede som Pentagons øyne mot ethvert missilangrep. Den nordligste av dem ligger på Grønland, ved Pituffik Space Base, som tidligere het Thule-basen.
Basen ligger omtrent halvveis mellom Washington og Moskva, noe som gjør at radaren kan speide over Arktis. Den kan se inn i Russland og fange opp mulige flyruter for kinesiske missiler rettet mot USA.
– Blir det krig, vil mye av handlingen finne sted på det isfjellet (Grønland, journ. anm.). Tenk på det: De missilene ville flydd rett over sentrum, sa Trump under sin mye omtalte tale i Davos.
Radaren som allerede finnes på Grønland sender ut stråler nesten 5550 kilometer i en 240-graders bue.
Selv på sin ytterste rekkevidde kan den oppdage objekter som ikke er større enn en liten bil, ifølge det amerikanske flyvåpenet.
Tryggere eller farligere verden?
Å identifisere et innkommende angrep over Arktis kan gi USA tid til å beslutte hvordan de skal reagere.
– Men vil Golden Dome gjøre verden tryggere eller farligere?
– Det er jo kanskje det kjempestore spørsmålet her. Ideen er at man vil avskrekke en motstander fra å forsøke å angripe USA. For fienden vet at de ikke vil greie å påføre dem noe skade, og at det sannsynligvis vil komme et svar.
– Hvis den balansen fungerer, så kan du jo faktisk gjøre verden tryggere, sier Haga.
– Det motsatte resultatet er om du ser at partene svarer på rakettskjoldet med å ruste voldsomt opp. Da kommer det kanskje et motsvar, og når man ser at det er ubalanse i systemet, kan noen forsøke et angrep mens man har sjansen.
– Da kan et sånt system potensielt være destabiliserende, sier Haga.
I Davos gikk Trump bort fra trusselen om at det kunne bli nødvendig å ta Grønland med militær makt. Onsdag annonserte han et «rammeverk for en fremtidig avtale» uten at det er noen klarhet i om dette skal innebære noe nytt sammenlignet med avtalen fra 1951.
English (US)