NYHETSANALYSE: Målingene tydet på et jevnt oppgjør, men en «rød vind» ga Donald Trump en overbevisende seier.
Publisert: 08.11.2024 05:29
Kortversjonen
- Donald Trump vant presidentvalget med en overbevisende seier over Kamala Harris, drevet av misnøye med Joe Bidens presidentperiode.
- Trump økte oppslutningen blant hvite uten universitetsutdannelse og spansktalende velgere, noe som kan styrke republikanerne ved fremtidige valg.
- Økningen i Trumps popularitet skyldes hovedsakelig velgernes misnøye med demokratenes politikk, til tross for hans lave popularitetstall.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Over hele landet har Trump fått en større andel av stemmene enn ved forrige presidentvalg.
New York Times har sett på tallene fra hvert enkelt county, fylke, og sammenlignet med tallene fra 2020. Resultatet ser ut som en rød vind over nærmest hele landet.
Men er det egentlig noen grunn til å være overrasket? Kanskje ikke, for demokratene var så upopulære at et gjenvalg burde vært bortimot umulig.
Mindre enn 40 prosent av amerikanerne var fornøyd med Joe Bidens innsats som president. Han har hatt negative tall, altså flere som er misfornøyd enn fornøyd, siden Taliban tok over i Afghanistan i august 2021.
Trump-leiren visste å utnytte Bidens manglende popularitet. Fra første øyeblikk klistret de motkandidaten, visepresident Kamala Harris, til det Biden-administrasjonen hadde gjort.
Velgerne var misfornøyde med høy prisstigning og ønsket endring. Hvorfor skulle de tro at de skulle få det med Harris?
Før valget mente bare 28 prosent av velgerne at landet var på vei i riktig retning. Det fikk CNNs datanalytiker Harry Enten til å komme med en advarsel like før valget.
– Ikke noe parti har noen gang beholdt kontrollen i Det hvite hus når en så liten del av den amerikanske befolkningen mener det går bra med landet, sa Enten.
Liker radikale Trump
Solide resultater fra mellomvalget i 2022 kan ha bidratt til optimisme hos demokratene. Men det er en vesentlig forskjell mellom mellomvalgene og presidentvalgene, påpeker The New York Times.
Ved mellomvalgene er det langt færre som deltar. De som stemmer, har en tendens til å være mer politisk engasjert. De er eldre, har høyere utdanning, tjener mer og har mer tro på myndighetene.
Ved presidentvalgene er det flere av velgerne som føler seg fremmedgjort. De liker at Trump er så radikal.
Ignorerte advarslene fra Harris
Burde ikke Donald Trump være ute av stand til å vinne? Han er straffedømt, har enda flere straffesaker mot seg og forsøkte for fire år siden å få omgjort valget han tapte. Normalt burde dette være diskvalifiserende.
Men over halvparten lot seg ikke skremme da Harris advarte om at Trump var ustabil og en fare for demokratiet. Hvorfor?
Enten har de aldri trodd på anklagene mot Trump, eller så har de lagt det bak seg.
Ved innledningen av valgåret trodde 70 prosent av republikanske velgere at Trump var den egentlige vinneren av 2020-valget og at valget ble stjålet fra ham.
Andelen republikanere som holdt Trump ansvarlig for angrepet på Kongressen 6. januar 2021, sank fra 27 til 14 prosent fra 2021 til 2023, viste undersøkelser foretatt av Washington Post.
Holdningene gjenspeiles i valgdagsmålingene. CNN intervjuet over 20.000 velgere idet de gikk ut av stemmelokalene. Bare 18 prosent av de republikanske velgerne mente demokratiet var en viktig sak.
Hvite velgere uten college, enda en gang
Trump appellerte i valgkampen til velgernes frustrasjon over høye priser og ukontrollert innvandring.
Et stort flertall av dem som har hatt økonomien som den viktigste saken, har stemt på Trump.
Mens bare 19 prosent av Harris’ velgere mente økonomien var den viktigste saken, så var det 80 prosent av Trumps velgere som mente det samme, viser CNNs valgdagsmåling.
Helt siden han i 2015 lanserte seg som presidentkandidat, har Trump hatt et godt grep om hvite amerikanere uten universitetsutdannelse. Denne gangen var det 66 prosent av dem som stemte på Trump.
Støtten fra spansktalende opp som en rakett
Trump hadde fremgang i hele landet, i nær sagt alle folkegrupper. Mest bemerkelsesverdig var fremgangen hos de spansktalende, der støtten økte med 14 prosentpoeng, ifølge exit-pollen fra Edison Research.
46 prosent av hispanics stemte på Trump denne gangen. I 2020 var det 32 prosent.
Dette gir republikanerne forhåpninger for fremtidige valg, siden hispanics er velgergruppen som vokser nest raskest, bak amerikanere med asiatisk bakgrunn. De utgjorde nesten 15 prosent av velgerne i 2024, ifølge Pew Research.
Betyr den overbevisende seieren at Trump er veldig populær? Antagelig ikke. Han har nesten like dårlige popularitetstall som Joe Biden. Det er flere amerikanere som misliker Trump enn som liker ham, ifølge Fivethirtyeight.
Valgseieren er antagelig like mye uttrykk for den voldsomme misnøyen med Joe Biden.