Du trenger ikke å bli lege for å kurere en sykdom

Den ungarske biokjemikeren Katalin Kariko ble tildelt Nobelprisen i medisin 2023. Foto: Zoltan Balogh, AP/NTB

Vinner du ikke kampen om karakterene for å komme inn på medisinstudiet? Du kan likevel ende opp med å vinne Nobelprisen i medisin.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Avisene flommer over av saker om karakterjag, sekserinflasjon og unge som gjør alt for å sikre seg en plass på medisinstudiet. Noen lykkes, mens for andre forblir drømmen uoppnåelig. Det kan føles sårt, spesielt når man ønsker å gjøre en forskjell for menneskers liv og helse.

Det er heldigvis mange andre felter innen akademia som bidrar til bedre helse og mindre sykdom.

Dette innlegget setter søkelys på eksempler fra realfag og forskning. Jeg håper de kan være til inspirasjon, spesielt for dem som skal begynne å studere i 2025.

Koronavaksinen: Et gjennombrudd fra biokjemien

Selv om hun ikke er utdannet lege, vant Katalin «Kati» Karikó Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2023. Du har sannsynligvis kjent på hennes bidrag til menneskeheten gjennom covid-19-vaksinen. Karikó er biokjemiker, og hennes ekspertise gjorde det mulig for henne og kolleger – inkludert nobelpris-medvinner Drew Weissman – å utvikle de revolusjonerende mRNA-baserte vaksinene. Biokjemi, som også kalles «livets kjemi», spiller en nøkkelrolle i alt fra matproduksjon til idrett og selvsagt i utviklingen av nye medisiner.

«CRISPR»: Klipping og liming av gener

En annen biokjemiker som har gjort store fremskritt, er Jennifer Doudna. Hun vant Nobelprisen i kjemi for sitt arbeid med «CRISPR»-teknologi, som lar forskere redigere gener.

Teknologien har allerede vist lovende resultater for behandling av arvelige sykdommer som sigdcelleanemisigdcelleanemiEn alvorlig, arvelig blodsykdom.. Doudna delte prisen med mikrobiologen Emmanuelle Charpentier, som er ekspert på bakterier. Utviklingen av «CRISPR» var avhengig av mange fagfelter, inkludert cellebiologi, kjemi og informatikk. Store ideer krever altså tverrfaglig samarbeid mellom mennesker med ulike evner og interesser.

Fra fysikk til kjemi: En fysikers bidrag til medisinen

Selv om fysikk ikke umiddelbart assosieres med liv og helse, finnes det store muligheter også her, for eksempel innen nukleærteknologi.

Fysikere har, som andre realister, ofte fleksibilitet til å bevege seg mellom fagfelter. Et strålende eksempel er Venkatraman Ramakrishnan. Han er opprinnelig fysiker, men vant Nobelprisen i kjemi for sitt arbeid med ribosomet – cellens proteinfabrikk. Hans forskning har gitt dyp innsikt som kan bidra til forståelse og behandling av mange sykdommer.

Norske helter i verdensklasse

May-Britt og Edvard Moser er kjente for mange nordmenn, spesielt etter at de vant Nobelprisen i fysiologi eller medisin.

De startet sine studier innen psykologi før de spesialiserte seg i nevrovitenskap. Deres oppdagelse av «gitterceller» i hjernen gir viktig innsikt i hvordan hjernen organiserer informasjon. Det kan få stor betydning for forståelsen og behandlingen av sykdommer som Alzheimers.

Realfag: Veien til fremtidens medisinske gjennombrudd

Som disse eksemplene viser, finnes det ingen «fasit» på hvilken utdanningsvei som fører til banebrytende bidrag innen medisin og helse. Realfag som kjemi, biologi, fysikk og matematikk gir et godt utgangspunkt i tillegg til profesjonsstudier som medisin og farmasi.

Og nei, alle trenger ikke å oppdage en kur for en sykdom. Men det vi virkelig trenger, er flere som velger å studere realfag og teknologi. Det er glimrende muligheter for å bli veiledet av verdensledende forskere på norske universiteter.

Så kanskje, om noen år, blir nettopp du ringt opp av Nobelkomiteen med gode nyheter? Lykke til med studievalget!