Over halvparten av tilflyttere uten nettverk slutter i ny jobb"

1 month ago 24



– Det var veldig tøft. Særlig det første året på ny plass.

Arkitekt Una Nadarevic sitter i et moderne kontorlandskap og ser utover Kristiansand sentrum.

Det er snart fire år siden hun dro fra venner og familie i Oslo for å få en attraktiv jobb i en presset bransje.

Men alt ble ikke som planlagt.

Mangel på nettverk og ensomhet gjorde at hun fikk kalde føtter i løpet av det første året.

– For å være helt ærlig planla jeg da å dra tilbake til Oslo den første tida.

Arkitekt Una Nadarevic var i ferd med å flytte tilbake til Oslo pga manglende nettverk. Men trives nå godt som arkitekt i Kristiansand.

Ikke nok med trivsel på jobb

Una er ikke alene.

Forskning fra Norce i Kristiansand viser at 55 prosent av tilflyttende arbeidstakere uten familie og nettverk, flytter bort i løpet av de fire første årene i ny jobb.

Undersøkelsen har tatt for seg over 165.000 arbeidstakere over en periode på åtte år.

– Mange gav seg allerede i løpet av det første året. Har man ikke familie eller sosialt nettverk på stedet, flytter mange bort.

Det sier Eugene Guribye. Han er professor ved forskningssenteret.

Han har dykket ned i problemet med tilflyttere uten familie og venner. Nå forsker han på mulige løsninger.

Mann med skjegg og grønn genser. Kantine i bakgrunnen,

Eugene Guribye ved Norce sier over halvparten av tilflyttere som mangler sosiale kontakter slutter i jobb på nytt sted i løpet av det første året.

Foto: Espen Bierud / NRK

Arkitekt Una Nadarevic fikk etter hvert kontakt med andre i samme situasjon.

– En kan føle seg veldig ensom på en ny plass. Man har heller ikke de samme mulighetene for å knytte kontakter som man hadde i et studentmiljø, sier hun.

Hva er viktigst for å trives på et nytt sted?

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

Familie og venner viktig

For å finne årsakene til at så mange flytter bort, har Norce gjort en spørreundersøkelse blant 33 personer i gruppa.

28 av disse oppgav jobbmuligheter som hovedårsak til å flytte bort.

Partner og familiens nettverk og sosiale kontakter kom på en god andreplass.

– Det går på mangel på sosial integrering, eller at partneren ikke trives, får jobb eller nettverk. Da hjelper det ikke om du trives i selve jobben. Du forsvinner uansett, understreker Guribye.

Rapporten er også basert på en samling med 54 traineer og ledere fra næringslivet.

Konklusjonen ble den samme.

– Det å komme nærmere familie og venner er ett av de aller viktigste motivene for å flytte, sier Knut Vareide.

Han er seniorforsker i Telemarksforskning som har gjort tilsvarende undersøkelser på dette området, nord i landet.

– Dette gjelder generelt i hele Norge. Men det merkes nok best i distriktene.

I mer sentrale strøk er det ofte større karrieremuligheter, bedre fritidstilbud og nærhet til alle typer tjenester, forteller Vareide.

Knut Vareide, Telemarksforskning, den store folkevandringa

Knut Vareide i Telemarksforskning sier fraflytting pga. manglende integrering er gjeldende over hele landet, mens mest merkbart i distriktene.

Foto: Sindre Thoresen Lønnes

Mister arbeidskraft

For kommuner, sykehus og bedrifter er det allerede en hard kamp om arbeidskrafta.

En fjerdedel av alle nye arbeidstakere her kommer fra andre deler av landet.

At så mange i denne gruppa ikke trives og slutter etter kort tid, er derfor et stort problem.

Det sier Ingvild Jensen som leder et nettverk av virksomheter, kalt Agdering.

– Det er en stor kostnad å ta inn ansatte. Hvis de slutter etter kort tid er det tap for bedriftene.

I tillegg forsvinner ofte familiene og partneren til arbeidstakeren i samme slengen, understreker hun.

Jensen er selv tilflytter og vet hvordan det er å komme til ny jobb på nytt sted.

– Plutselig ble jeg satt på enden av bordet. Ingen spurte meg om noen ting. Ingen var interessert i meg. Så det var ganske stor overgang.

Redningen for henne ble etter hvert fellesskapet i jentegjengen Lady Circle.

Kvinnenettverket oppmuntrer medlemmene til å utvikle vennskap og innsikt i de andre sine livsforhold.

Kvinne med svart drakt og lyst hår. Står i konferansesal, med

Ingvild Jensen i bransjenettverket Agdering har selv erfart at det er krevende å få kontakter for arbeidstakere på et nytt sted.

Foto: Espen Bierud / NRK

«Tinder «for vennskap

Som svar på utfordringene har Agdering og Norce, sammen med ulike bransjer, nå startet opp prosjektet KEEP.

Der saumfarer forskerne hele Norden for å finne ulike prosjekter som bidrar til økt trivsel.

Med støtte fra Sørlandets Kompetansefond vil de meisle ut en rekke tiltak for å få tilflytterne til å bli i landsdelen.

– Det handler om alt fra store enkeltstående arrangementer, som er åpne for alle, til mindre grupper, fadderordninger, og velkomstambassadører, forteller Eugene Guribye.

Han ser også for seg mer personlige løsninger med én -til -én matching basert på interesser, nesten som en digital Tinder for vennskap, sier han.

Arkitekt Una Nadarevic har nå fått seg et godt nettverk i Kristiansand. Men det har kostet tid og krefter.

Hun tror det ville hjulpet mye på trivselen dersom hun ble invitert med på noe i starten.

– Ja, jeg tror det hadde vært mye mer komfortabelt. For det er utrolig ubehagelig å kontakte personer som allerede er etablert i gjenger, og så invitere seg selv inn der.

Arkitekt Una Nadarevic var i ferd med å flytte tilbake til Oslo pga manglende nettverk. Men trives nå godt som arkitekt i Kristiansand.

Publisert 10.03.2026, kl. 05.42

Read Entire Article