1 hour ago
2
Det viser en ny undersøkelse fra Politihøgskolen.
Oslo-politiker Tamina Sheriffdeen Rauf (Ap) kjenner seg igjen i funnene.
Da hun gjestet Nyhetskompaniet på TV 2 tirsdag, fortalte hun at hun jevnlig mottar hets i kommentarfeltene sine.
– Det er nesten en selvfølge.
– Jeg er en vandrende drittmagnet. Nettroll elsker meg, sa hun.
Også Nestleder i SV, Marian Hussein, har opplevd å få mange upassende kommentarer.
– Det er ganske mye hets. Facebook er verst, som er litt overraskende, forteller hun til TV 2.
Hun opplever ofte at kommentarene hun får ikke har noen sammenheng med sakene hun uttaler seg om.
– Jeg kan snakke om trygd eller tannhelse, og få kommentarer om at jeg burde komme meg ut av Norge, forteller hun.
– Problemet er stort
Undersøkelsen til Politihøgskolen gjennomføres hvert fjerde år.
Men årets tall viser at problemet har stabilisert seg på et høyt nivå:
- Over 70 prosent av politikerne oppgir at de har blitt utsatt for hets eller trusler.
- Fire av ti toppolitikere har opplevd alvorlige trusler rettet mot seg selv eller sine nærmeste, skadeverk, eller i noen få tilfeller direkte vold.
- Mer enn 20 prosent sier at hets og trusler har fått konkrete konsekvenser for dem, blant annet i form av behov for sikkerhetstiltak som voldsalarm eller en økt følelse av utrygghet.
Fikk voldsalarm: – Du mister tryggheten din
Rapporten kartlegger situasjonen for regjering, storting og partienes sentralstyrer.
– Problemet er ganske stort, og det gjør jo inntrykk, forteller Tore Bjørgo, professor ved Politihøgskolen som ledet undersøkelsen til TV 2.
Han understreker at dette ikke er et marginalt fenomen:
– Dette rammer bredt og på tvers av partiene. Den siste tiden har vi sett eksempler fra både Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, sier Bjørgo.
Ulikt for kvinner og menn
Ifølge ham får hetsen flere konsekvenser for den det gjelder.
– Vi ser at det har negative konsekvenser for en del politikere, både i deres privatliv, men ikke minst når det gjelder deres politiske virke.
Nesten 20 prosent forteller at de begrenser sine ytringer av frykt for trusler eller hets.
– En betydelig andel vurderer også trekke seg ut av politikken, fortsetter Bjørgo.
Rapporten viser samtidig at konsekvensene rammer kvinner og menn ulikt.
Selv om begge kjønn utsettes for hets og trusler i omtrent like stor grad, opplever kvinner oftere at det påvirker dem sterkere.
– Kvinner blir ofte reddere når det gjelder egen sikkerhet hjemme og ute i det offentlige rom, mens menn ofte blir mer bekymret for sine nærmeste, forklarer Bjørgo.
Han mener dette vil få konsekvenser for hvem man klarer å rekruttere til de høyeste posisjonene i Norge.
– Bekymret for de yngre
Marian Hussein mener funnene bør tas på største alvor.
– Jeg mener dette bør være en alarmklokke for flere partier.
SV-politikeren er bekymret for hvordan dette vil påvirke den yngre generasjonen.
– Min største bekymring er alle de unge menneskene som vurderer å stille til valg, engasjere seg demokratisk eller bidra i lokalsamfunnet. Når de ser omfanget av hets og trakassering, kan de miste motet før de i det hele tatt kommer i gang.
Hun mener tek-gigantene må holdes ansvarlig.
– Vi er nødt til å sette noen rammer for disse tek-gigantene og plattformene som tjener på hat.
– Slå tilbake
På den andre siden mener Sheriffdeen Rauf i Arbeiderpartiet at det er viktig å ikke la nettrollene vinne.
Hun sa på Nyhetskompaniet at hun lar seg inspirere av folk som tør å slå tilbake på netthets.
– Ikke nødvendigvis med samme mynt, men heller at alt ikke trenger å være så veldig personlig, sier hun og legger til.
– Jeg føler jo ofte at jeg må gå inn og svare dem saklig. Det tenger man ikke alltid å gjøre. Noen ganger holder det med å si «du er teit».
English (US)