Høyesterett avsa fredag dom i den bredt omtalte erstatningssaken mellom Oslo kommune og en mann som ble lam etter å ha stupt fra en brygge på Sørenga.
Mannen mener kommunen er ansvarlig fordi bryggekanten han stupte fra ikke var forsvarlig merket med hvor grunt vannet var akkurat der. Skiltene som advarte mot stuping var små, plassert i fothøyde, med drøyt 10 meters mellomrom langs bryggekanten. Saksøker gjorde et såkalt militærstup, med armene langs siden, og traff betongelementer tilhørende to fjernvarmerør omkring halvannen meter under overflaten.
Klart uaktsomt
Mannen anførte at skiltingen var for dårlig ut ifra kunnskap kommunen hadde om hvordan området ble brukt, og vant frem både i tingretten og lagmannsretten. Høyesterett mener imidlertid enstemmig at kommunen ikke er å klandre.
«Kommunen måtte (...) kunne gå ut fra at de besøkende selv tar vanlige forholdsregler. Her nevner jeg at ulike badevettregler uttrykker at stup bare skal skje på dypt vann og der man vet hvor dypt det er», skriver førstvoterende Ingvald Falch.
Han viser videre til at det var rimelig å forvente at besøkende gjorde visse undersøkelser om vanndybden og bunnforholdene før de stupte, og at den som gjorde det, raskt ville raskt oppdage de advarende skiltene:
«På kaikanten er det ingen steder mer enn 5–6 meter til nærmeste skilt. Når A ikke så noe skilt før han stupte, må det derfor skyldes at han ikke gjorde noen relevante undersøkelser. Videoopptak fra hendelsen underbygger dette. Selv om det var en del folk på kaia på det aktuelle tidspunktet, kan det ikke ha vært vanskelig å se skiltene. Jeg mener derfor at opptredenen hans klart var uaktsom, uten at jeg her trenger å gradere den nærmere.»
Burde være tilstrekkelig
Høyesterett legger til grunn at betongelementene i sjøen representerer en særlig og menneskeskapt risiko ved stuping fra kaia, og at kommunen var klar over dette. Samtidig varslet frarådet skiltene stuping på tydelig måte, mener Høyesterett. Dette burde etter rettens mening være tilstrekkelig til å få folk til å avstå fra slik aktivitet uten å sjekke nærmere. Førstvoterende konkluderer:
«Mitt syn er derfor at det ikke med rimelighet kunne kreves at kommunen sørget for mer omfattende skilting som også opplyste om den konkrete vanndybden og de nærmere bunnforholdene. Jeg mener med andre ord at det var iverksatt tilstrekkelige risikoreduserende tiltak, og at kommunen ikke kan bebreides for ikke å ha varslet tydeligere om faren.
På denne bakgrunn er jeg kommet til at det ikke var uaktsomt av kommunen å unnlate å sikre Tomtekaia bedre mot at noen stupte fra den. Det var heller ikke uaktsomt å unnlate å varsle bedre om risikoen. Dette innebærer at kommunen ikke er ansvarlig for As skader etter skadeserstatningsloven § 2-1.»
Ikke objektivt ansvar
Mannen anførte også at kommunen var ansvarlig på objektivt grunnlag, men Høyesterett mener risikoen i dette tilfellet ikke var ekstraordinær sammenlignet med mange andre steder, ettersom vannstand og bunnforhold alltid vil variere.
Mannen var i underinstansene tilkjent til sammen 1,4 millioner kroner i sakskostnader, men dette oppheves nå gjennom Høyesteretts dom. Kommunen har på sin side ikke krevd sakskostnader for noen instanser.
– Oslo kommune er frifunnet for krav på erstatning. Det er selvfølgelig skuffende, sier advokat advokat Christian Lundin til VG.
Hele dommen finner du her.