Ordfører om plakatopphenging: – Veldig uakseptabelt

Etter en voldshendelse i Bergen 17. mai, har plakater av mistenkte tenåringer blitt hengt opp rundt i byen. Nå reagerer ordføreren.

REAGERER: Ordfører i Bergen går ut mot plakatopphenging i sentrum.

• Gyrid Friis Edland
• Fathia Mahmoud Farah

Oppdatert mandag 25. mai kl. 17:08

– Vi er nødt til å overlate håndteringen av saken videre til politi og rettsapparatet vårt, sier Bergen-ordfører Marit Warncke (H) til VG.

VG har tidligere skrevet om plakater som har blitt hengt opp i sentrum av byen etter voldshendelsen.

Plakatene, som Bergensavisen omtalte saken først, viser bilde og navn på de mistenkte.

På plakatene omtales ungdommene blant annet som en «innvandrergjeng».

Vest Politidistrikt kaller spredningen av plakatene uhensiktsmessig og fraråder folk å henge opp plakater.

– Det kan man ikke gjøre. Det er ikke anledning til å identifisere personer på denne måten, sier jourhavende jurist André Jakobsen.

Han opplyser at politiet vil undersøke om det kan være straffbart.

Denne plakaten er hengt opp ved rådhuset i Bergen. VG har sladdet navn og ansikter. Foto: Foto: Skjermdump

Voldshendelsen har fått stor oppmerksomhet. Videoer som viser volden mot russen har blitt spredt i sosiale medier.

– Veldig skremmende

– Det er jo grusomme videoopptak vi har sett av denne voldsepisoden. Det er jo veldig trist og veldig skremmende, sier ordfører Warncke.

Hun er også tydelig på at identifisering av mistenkte gjerningspersoner ikke er riktig.

– Jeg tenker det òg er veldig uakseptabelt. Jeg forstår at folk blir både sinte og fortvilet når de ser en sånn hendelse på video, sier Warncke og utdyper:

– Samtidig så er vi en rettsstat rettsstat En rettsstat er et land der lover og rettferdighet styrer, og der myndighetene må følge lovene.. Vi er nødt til å overlate håndteringen av saken videre til politi og rettsapparatet vårt, sier hun og understreker at det å identifisere gjerningspersoner er en feil og farlig vei å gå.

– Det nører opp under hat og en lynsjestemning som ikke er en rettsstat verdig.

Også i 2023 ble det hengt opp identifiserende plakater i Bergen, i forbindelse med rettssaken der fem menn ble siktet for gruppevoldtekt.

Advokat Tiril Røkke forsvarer en av de mistenkte og har tidligere sagt til VG at situasjonen har vært svært belastende for hennes klient.

– Han opplever det som svært skremmende og truende. Han har mottatt trusler etter dette, har Røkke fortalt til VG.

– Sikre at byen er trygg for alle

Eira Garrido som sitter i bystyret i Bergen for SV, mener også at identifisering av mistenkte ikke er riktig vei å gå.

Eira Garrido

SV-politiker

– Vold er uakseptabelt. Det er opp til politiet nå å etterforske og domstolen til å dømme, likevel har samfunnet har et ansvar og skal ikke drive med offentlig uthenging. Bergen er en antirasistisk by, så dette forplikter byrådet til å sikre at byen er trygg for alle, skriver Garrido i en melding til VG.

– Dette har eskalert i veldig farlig retning som krever også politiske grep for å slå ned på det som kan føre til rasistisk vold.

– Kan være forbudt

– Utgangspunktet er jo at alle har ytringsfrihet, og det er jo veldig viktig når det er saker som engasjerer folk. Men det er noen grenser for hvordan man kan bruke den ytringsfriheten, blant annet når den krasjer med andre rettigheter, som privatliv og personvern, sier jusprofessor Anine Kierulf.

Anine Kierulf

Jusprofessor ved Universitetet i Oslo.

– Det å henge ut mennesker med navn og bilde sånn at de kan identifiseres, og påstå at de har gjort noe som de ennå ikke er strafferettslig dømt for, kan være ærekrenkende, hensynsløs adferdhensynsløs adferdSkremmende eller plagsom opptreden som krenker en annens fred, det kan være forbudt, sier Kierulf og påpeker at det er eksempler fra rettspraksis som rammer uthenging i sosiale medier og også uthenging i form av plakater.

Kierulf er tydelig på at hvis man mener folk som har begått potensielle lovbrudd skal identifiseres, må man heller jobbe for å demokratisk endre lovverket.

– Demokratiet vårt har bestemt noen retningslinjer, og dem kan man være enig eller uenig i. Men hvis man er uenig, så er jo ikke måten å gå i rette med det på å bryte loven. Da er måten i et demokrati å jobbe for at loven blir endret.