På Val i Bjugn i Trøndelag er det gjort helt unike funn i ei grav fra vikingtida.
Dette skjer bare noen måneder etter sist gang det ble funnet ei grav i området.
Arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet og Trøndelag fylkeskommune lar seg begeistre over grava.
– Det spesielle er jo at det er et bevart skjelett fra vikingtida, som er ytterst sjeldent. I Norge bevares skjeletter stort sett svært dårlig på grunn av surt jordsmonn, sier Raymond Sauvage.
Sauvage er prosjektleder fra NTNU Vitenskapsmuseet.
Raymond Sauvage , prosjektleder Vitenskapsmuseet i Trondheim.
Foto: Jøte Toftaker / NRKMen det er ikke bare det godt bevarte skjelettet som er unikt.
– Ikke vanlig i førkristne graver
– Vi ser jo at dette er en person som er gravlagt med fullt smykkesett, full drakt, sier Sauvage.
Det dreier seg trolig om en fri og gift kvinne fra 800-tallet, gravlagt med en typisk vikingtidsdrakt. Kanskje var hun husfrue på gården.
Sauvage sier at det mest oppsiktsvekkende er to kamskjell plassert ved munnen til den døde.
– Vi har jo ikke sett at de har lagt kamskjell i førkristne graver på en sånn måte før. Verken i Norge eller andre steder i Skandinavia, sier Sauvage.
Denne praksisen blir altså ikke vanlig før 300-400 år senere.
– Hva slags betydning det har hatt må vi prøve å jobbe med, sier Sauvage.
To kamskjell er det mest oppsiktsvekkende, ifølge prosjektlederen.
Foto: Jøte Toftaker / NRKRiksantikvaren i ekstase
– Dette er et utrolig spennende funn. Det er svært uvanlig å finne et så godt bevart skjelett i gamle graver. Dette funnet har stor kulturminneverdi og kunnskapspotensial, sier riksantikvar Hanna Geiran til Gemini og fortsetter:
– Derfor var det viktig for Riksantikvaren å gi midler for å sikre dette best mulig, sier Geiran.
Hun berømmer både grunneier og finneren.
– Vikingtiden engasjerer mange, og nå ser vi frem til å lære mer etter de videre undersøkelsene ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Ved NTNU Vitenskapsmuseet skal funnene nå gjennomgås og dokumenteres. Fra skjelettet kan man blant annet se om personen hadde sykdommer.
– Etter hvert ønsker vi å ta DNA-analyser også, sier Hanne Bryn som er feltleder ved museet.
DNA-analysene kan vise om personen var i slekt med personen som ble funnet tidligere i området.
Her ble det unike funnet gjort.
Foto: Jøte Toftaker / NRKPublisert 14.11.2025, kl. 05.16


















English (US)