Opplevde veggedyr-mareritt: – Veldig ubehagelig

Edvard Mortensholm (20) og samboeren fikk flere romkamerater i studentboligen enn forventet – og de var ute etter blod.

SMÅ LEIEBOERE: Men med stor appetitt. Edvard (20) synes veggedyrene burde betalt noen kroner for oppholdet. Foto: Privat

• 

• Anders Ihle Tovan

onsdag 11. september kl. 09:20

– Vi så et insekt den første natten, sier studenten til VG.

Det tenkte de ikke noe mer på. Etter noen uker våkner de med noen merkelige bitt på kroppen.

– Jeg gjorde litt research, og begynte å få mistanke om at det kunne være veggedyr. Bittene var på rekke og rad og i samme område.

Typisk veggedyr, med andre ord.

Han sender en melding til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), og sier at han mistenker de blodsugende insektene.

– Dagen etterpå kom det en fyr på døren, som fant levende veggedyr under sengen – og mye avføring på veggene.

Universitas omtalte saken først.

Kan bli svindyrt

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) ble det oppdaget rundt 2500 saker med veggedyr i Norge i fjor.

Det er en økning fra året før, og tredje året på rad med økning.

De kan være vanskelige å bli kvitt, og det kan bli en særdeles dyr affære om man først har vært uheldig og fått beboerne i hus.

– I snitt koster det mellom 30.000 og 50.000 kroner å bekjempe veggedyr. Jo lengre du venter med behandlingen, jo større blir problemet, sier Ragna Byrkjeland i Norsk Hussopp Forsikring.

«Veggedyr, veggedyr, gå din vei» blir kanskje tittelen på Edvards neste sang. Han er vokalist, gitarist, synth-spiller – og bekjemper av veggedyr. Foto: Privat

– Ikke akkurat lett å sove

Mortensholm og samboeren ble flyttet til en nødbolig, og alle møblene ble fryst ned. Tilværelsen i den midlertidige leiligheten varte i rundt en uke.

Bittene var overalt på kroppen, men luringene tok spesielt noen saftige jafs på delene av kroppen utenfor dynen.

Mareritt fra barndommen hvor monstrene er på utkikk etter føtter som ikke er tildekket av sengetøyet, ble plutselig en realitet.

Bare at monsteret denne gangen var en gjeng blodsugere på fem-seks millimeter.

– Hvordan føltes bittene?

– Det var veldig ubehagelig, og ikke akkurat lett å sove når man vet at man har veggedyr. På dagtid går det fint – da slapper de bare av.

Foto: Lennart Falk

Gode rutiner

Paranoia og vanskeligheter med å sovne ble dermed nøkkelord.

– Hvordan klarte du i det hele tatt å sovne? Har du noen gode triks?

– Tja. Vi måtte bare prøve å ikke tenke så mye på det, men det ble ikke mye søvn de nettene, sier han, og roser SiO for responstiden.

– De var veldig raske, og håndterte situasjonen bra.

Henrik Graarud, boligdirektør i SiO, skriver i en e-post til studentavisen at de har forståelse for at noen kan bli bekymret når de hører om veggedyr.

– Vi kan likevel betrygge med at vi har gode rutiner for å håndtere slike tilfeller, og at alle som kan være berørt blir informert.

Han skriver videre at det blir utført nabosjekk og at naboer som kan være berørt får beskjed.

– Det viktigste budskapet mitt til studentene er å melde fra om de oppdager noe i leilighetene sine.

Burde betalt leie

Paret er nå tilbake i SiO-boligen. Mortensholm var raskt ute med å bestille feller man setter på undersiden av beinene på sengen.

Hvis det er et par stykker som lever, har de ikke mulighet til å komme opp i sengen.

– Hvordan er det å være tilbake?

– Akkurat den første natten vet man ikke helt hvor grundig behandlingen har vært. Da var jeg litt urolig, sier han.

– Veggedyrene burde kanskje betalt leie?

– Ja, det synes jeg. De har jo bodd her.

– Hvor mye da?

– Like mye som oss.