Oppdaget rørende detalj i analyse­rommet: – Noe man veldig sjelden ser

– Dette er en fasit jeg ikke trodde jeg skulle få oppleve.

Landslagssjef Ståle Solbakken har begynt å få ting litt på avstand.

24 av 24 mulige poeng i VM-kvaliken, utrolige 37–5 i målforskjell og billett til VM i USA, Canada og Mexico i 2026.

2025 har overgått de villeste fantasier til fotballinteresserte nordmenn.

Nå har landslagssjefen satt av tid til å oppsummere den historiske sesongen i NRKs tradisjonsrike program Sportsåret – og det er mye å snakke om.

– Sorg og eufori

Det har ikke bare vært oppturer. Solbakken svarer slik da han blir bedt om å oppsummere året:

– For min del: Sorg og enorm eufori.

Norges landslagssjef i fotball har nemlig kjent på følelser i begge ender av skalaen i løpet av året som har gått.

– På privaten mistet jeg min mor, som var en ganske dramatisk start på året, forteller han.

Mona Helene Løvstad Solbakken (78) gikk bort i slutten av februar etter lang tids sykdom.

– Verst alene på hotellrommet

Samtidig sto han midt i forberedelsene til den første og viktige samlingen i VM-kvaliken i mars, der Moldova og Israel ventet i to bortekamper som ville legge premissene for Norges vei mot mesterskapet i 2026.

Det var tøft å stå i skvisen mellom en sportslig intens periode samtidig som han ble rammet av sorg.

– Ja, det var det, men er det ett sted idrettsfolk klarer å koble ut, er det når du er i «action». Den verste tiden er jo når du er aleine på hotellrommet og tankene flyr, at du blir sittende aleine med en slags sorg på den samlinga. Men akkurat når du er i action, så er det nesten litt godt, forteller han.

17. mars, bare noen uker etter morens bortgang, samlet han spillerne til årets første landslagssamling på Marbella for å trene på godt gress før kvaliken startet med bortekamp i Chisinau noen dager senere.

I denne saken går Solbakken gjennom de åtte historiske kampene som sendte Norge til VM og hva han husker best:

22. mars: Moldova borte, 5-0-seier

Norske målscorere: Julian Ryerson, Erling Braut Haaland, Thelo Aasgaard, Alexander Sørloth, Aron Dønnum.

– Da banen var som den var, var det veldig viktig for roen i kampen å få det første målet tidlig. Da gjør vi nesten en prikkfri førsteomgang. Så sparer vi faktisk litt krefter utover i andreomgang, og det tror jeg vi tjente på. Vi fikk byttet ut litt riktige spillere ut fra hva som skulle skje bare tre dager etterpå, sier han.

25. mars: Israel borte (nøytral grunn i Ungarn), 4-2-seier

Norske målscorere: David Møller Wolfe, Alexander Sørloth, Kristoffer Ajer, Erling Braut Haaland

Det Solbakken husker best fra den kampen er omstendighetene rundt, forteller han.

Landslagssjefen befant seg plutselig i en politisk anspent situasjon der han på pressekonferansen før kamp ble grillet av de israelske journalistene.

– Men underveis så blir det et skjæringspunkt midt i andre omgang hvor vi satte sammen et kvarter som var virkelig godt, i den mest kritiske fasen. Vi kunne ha ledet både 2–0 og 3-0, men så plutselig sto det 1–1. Da viste gutta stor taktisk og mental styrke, mener han.

Norge vant til slutt 4–2 og sikret en drømmestart på kvaliken.

Særlig kaptein Martin Ødegaard skal ha mye av æren for at Norge kom tilbake etter utligningen og vant mot Israel i den kampen, mener han.

– Martin gjorde en av de beste landskampene en norsk spiller har gjort i den kampen. Det så ut som han var på en annen planet enn de andre på banen, mener Solbakken.

06. juni: Italia hjemme, 3-0-seier

Norske målscorere: Alexander Sørloth, Antonio Nusa, Erling Braut Haaland

Siden ingen av de norske spillerne skulle delta i europeiske finaler, kunne Solbakken starte samlingen uvanlig tidlig. Det ga dem en stor fordel og glimrende inngang på kampen, forteller han.

– Vi har aldri vært så godt forberedt til noen landskamp rent taktisk og treningsmessig. Så jeg var helt sikker på at vi kom til å gjøre en god kamp, husker han.

Og snakk om å få uttelling. Norge ledet 3–0 allerede til pause og leverte en omgang nasjonen aldri hadde sett maken til mot en toppnasjon.

– Det var kanskje over all forventning. Det er ikke så mange som leder 3–0 mot Italia til pause, og så kontrollerer vi andreomgangen veldig godt. En ti av ti-prestasjon, mener Solbakken.

At det var en perfekt ramme rundt kampen, fint vær og fredagskveld i juni, gjorde ikke anledningen noe dårligere.

– Men det var også en voldsom utladning som nok preger oss litt i Estland (tre dager senere), mener han.

09. juni: Estland borte, 1-0-seier

Norske målscorere: Erling Braut Haaland

– Vi er nok litt preget, litt utladet, men samtidig så er vi det beste laget. Vi går opp til 1–0 etter en time, men så er det som om kreftene begynner å ebbe ut, det er sommerferien som venter. Da har de jo et par store muligheter, særlig én helt mot slutten, husker han.

– Når du reiser fra den samlinga, står Norge med tolv av tolv poeng. Hvordan var den følelsen?

– Da visste vi jo at denne høsten ville innholdsrik uansett, og det var en deilig følelse å ta sommerferie på. Så det unte jeg gutta og støtteapparatet, følelsen av den euforien som antakeligvis ville komme utover høsten, og den spenninga om at vi kanskje kunne nå det forjettede land.

– Norge spilte ingen kamper fra 9. juni til 09. september. Hvordan var sommeren for deg da?

– Den var jo god, i kraft av at du har en god følelse, men samtidig så var det nok mange som hadde tatt VM på forskudd, og det skal man aldri gjøre. Det var fire fotballkamper igjen som skulle spilles.

– Hva brukte du sommeren på?

– Vi analyserte alle de vi skulle møte og så masse fotball av egne spillere. Men det ble litt ferie også, selvfølgelig. Vi var en tur i Frankrike.

09. september: Moldova hjemme, 11-1-seier

Norske målscorere: Felix Horn Myhre, Erling Braut Haaland (5), Martin Ødegaard, Thelo Aasgaard (4).

– Egentlig var ikke vi opptatt av målforskjellen, mener Solbakken.

Men Moldova-kampen ble til slutt kampen som fjernet målforskjell som en faktor i kvalikgruppa.

Og den pausepraten, på stillingen 5–0 til Norge, ble brukt for alt den var verdt, røper landslagssjefen.

– Vi hadde en aggressiv pause. «Nå har vi muligheten. De er skakkjørte akkurat nå, så nå har vi muligheten til å legge den målforskjellen ... om ikke død, så i hvert fall sette et ordentlig utropstegn bak målforskjellen». Så det lykkes vi med.

– Er du sånn at du irriterer deg litt over det baklengsmålet selv om dere vinner 11-1?

– Akkurat i den kampen tror jeg baklengsmålet faktisk hjalp oss litt. Vi var inne i en død periode, og da baklengsmålet kom fikk vi en voldsom revansjelyst. Kanskje det var en vekker og en velsignelse, sier han.

11. oktober: Israel hjemme, 5-0-seier

Norske målscorere: Erling Braut Haaland (3), selvmål (2).

– Kampen starter jo med at Erling brenner to straffer, noe du kanskje ikke trodde du skulle få oppleve. Men da viser jo gutta at vi er sterke, de stoler på konseptet, vi kjører på og vinner 5–0 til slutt. Det var ekstremt sterkt, beskriver Solbakken.

– Hvordan hadde du det da?

– Det var jo stor eufori etter kampen. Gutta fikk lov å gå ut på byen og kose seg litt, selv om vi hadde New Zealand et par-tre dager etterpå. De fortjente det, og jeg tror det var viktig at de fikk være sammen i en annen setting. For meg var det nok bare mer lettelse enn glede.

Etter seieren mot Israel hjemme gjensto kun hjemmekampen mot Estland før kvalifiseringen skulle rundes av med bortekamp mot Italia.

En hel nasjon var samstemte: Seier der ville sende Norge til VM.

– Hvordan var det å lade opp til den kampen for deg personlig?

– Det var not den tøffeste. For vi var så nærme, og du kan ikke unngå å føle på det. Men heldigvis gikk kampen klokka seks, så selve kampdagen var litt kortere enn vanlig, forteller Solbakken.

13. november: Estland hjemme, 4-1-seier

Norske målscorere: Alexander Sørloth (2), Erling Braut Haaland (2).

– Vi gjør en middels førsteomgang hvor vi stanger litt og ikke får helt flyten, husker Solbakken.

– Når man går til pause på 0-0, tenker nok mange at «nå skjer det igjen». Hva tenkte du i den pausen der?

– Det tenkte nok verken jeg eller spillerne, for vi var så i bobla. Det handlet om å gjøre riktige ting. Det er fort gjort å glemme at Estland hadde 0–0 borte mot Italia etter 60 minutter. De hadde 0–0 mot oss i Tallinn etter 60 minutter. Det er et godt organisert lag som går litt opp i liminga i takt med at kreftene går tomme. Det skjedde nå også.

– Når dere har vunnet kampen og i praksis er i VM, hvordan hadde du den kvelden?

– Igjen så tror jeg at dessverre at det var mer lettelse enn glede. Når du står som øverste ansvarlig, så tror jeg ikke du klarer å ta av før alt er i boks og all teori er vekk. Så for meg så handlet det egentlig om å jobbe hardt inn mot Italia og sørge for at vi skulle få en OK avslutning.

16. november: Italia borte, 4-1-seier

Norske målscorere: Antonio Nusa, Erling Braut Haaland (2), Jørgen Strand Larsen

Premissene var klare: Norge måtte tape med ni mål for å rote bort VM-billetten. Italia-trener Gennaro Gattuso bare lo da NRK spurte før kampen om han trodde det var mulig å vinne med slike sifre.

Men noen av de mest pessimistiske må nok innrømme at de fikk høyere puls da Italia gikk opp til 1–0 allerede etter ti minutter på mektige San Siro.

– Hvis man scorer ett mål hvert tiende minutt, så blir det jo ni. Selv om jeg tror ingen tenkte på det, Men det ble litt for trygt og litt for feigt etter at de scoret. Så vi ble jo enige i pausen om at «nå må vi være oss selv».

Det hjalp – mildt sagt. Norge snudde som kjent kampen, vant utrolige 4–1 og rundet av kvaliken med stil.

– Det ble et superverdig punktum på en perfekt kvalik. Ingen lag noensinne kommer til å score fire mål borte mot Italia på San Siro, det kan jeg garantere.

– Hvordan var det å oppleve en sånn avslutning på kvaliken?

– Det var helt euforisk, både for spillere og støtteapparat. Du må huske på at noen i støtteapparatet har vært med på denne lidelsen lenger enn spillerne. Jeg tror heller ikke det er noe lag som har hatt så mye press på sine skuldre over så lang tid som dette laget her har hatt, sier Solbakken.

– Når da alt er klart, og du får den avslutningen, den prestasjonen, det er 9000 nordmenn på San Siro, det er Italia som motstander ... Det kunne ikke vært mer perfekt.

– Nå i ettertid, hvilke øyeblikk i kvaliken står igjen sterkest for deg nå?

– Det står egentlig mellom to ting, innleder Solbakken:

Øyeblikk 1: Alexander Sørloths ansikt etter 1-0-målet hjemme mot Estland i nest siste kamp.

– Vi satt og analyserte kampen, jeg og analysesjef Andrew Findlay. Da vi gikk gjennom kampen, så jeg øynene til Alex (Sørloth). De var litt bløte. Det er noe man veldig sjelden ser på en fotballbane, at det i euforien, i jubelen, kjemper han litt med tårene, forteller Solbakken.

– Da så du i hele ansiktet hans hva dette betyr, legger han til.

– Dette dukket opp i analysen deres?

– Ja, det dukket opp i analysen, det gjorde det. For vi så det jo ikke der og da. Det var 25 års lidelse som han og spillerne på mange måter har båret på sine skuldre. Det Ullevaal-brølet idet han scorer ... Jeg tror bare liksom at alle følte at «der er VM».

Øyeblikk 2: Det minuttet på San Siro der Erling Braut Haaland scorer to kjappe mot Italia og i praksis avgjør kampen.

– Det tror jeg er de to største. Og så kan du si at kanskje den aller største prestasjon i hele kvaliken er det Martin Ødegaard driver med mot Israel borte, for da driver han med en annen idrett enn de andre.

Sportsåret 2025 er snart over for Ståle Solbakken og Norge. Nylig kom nyheten om at herrelandslaget i fotball er nominert til både årets navn og årets lag på Idrettsgallaen, og at han selv er nominert til årets trener.

– Hva drømmer du om for 2026?

– Jeg drømmer om god helse og et VM som alle i Norge føler at de kan delta litt i.